Ad en noe uinteressert venninne....

[Helverine]

Har ei venninne jeg har hatt siden vdg. Vi har siden den gang vært mye sammen, også bodd sammen en periode. Etter at jeg og min fam flyttet 15 min kjøring ut av Oslo, ses vi mye sjeldnere. Hun kommer aldri hit, med mindre jeg henter henne og kjører henne hjem igjen. Hun har ikke sertifikat.... Er ikke dette litt spes? Det tar ca 30 min med bussen ut hit, og den går fra rett utenfor døra hennes. Hun har ingen barn, så sånn sett har hun god tid mener jeg. Jeg tar meg gjerne en Oslotur, det er slett ikke noe problem, men hun forventer at jeg gjør det, ellers møtes vi ikke. Har invitert henne tusen ganger. De gangene hun har sagt ja, har hun alltid av diverse årsaker avlyst. Beordret på jobb, vondt i hodet, mistet bussen etc etc... Hadde dere gjort noe med dette? I høst har jeg vært litt kostbar, har også vært veldig opptatt med flytting og oppussing av nytt hus. Hun er fadder for barnet vårt, og er den av fadderne som bor nærmest, men hun har sett henne minst. Ett år siden sist nå.

 

Dette irriterer meg, og jeg er egentlig ganske skuffet også

 

[Rampongi]

Har dere såpass "god kjemi" at du kan si det til henne på et pent vis?

Jeg er utrolig dårlig på slikt selv, altså å si ting rett til vedkommende det gjelder om jeg er skuffet eller plaget på noe vis at noe de gjør, men det er jo egentlig en god ting, så kan man få lufta ut det som plager en også gå videre derfra. Tåler hun ikke at du snakker om dette, så er hun vel kanskje ikke en god nok venn for deg alikevel..

 

Vet ikke jeg altså, kun en tanke fra meg.

[melkekua™]

Tror dette er en venninne du har vokst fra rett og slett.....så sant ikke du absolutt vil fortsette venninneforholdet og godtar at hun er slik hun er.

[Gjest sug lut]

Dropp henne, evt til hun selv tar kontakt. Du må regne med at noen bekjente skaller av opp gjennom voksenlivet.

[Mom2Two]

Jeg tror mange som flytter et stykke ut av Oslo opplever akkurat det samme som deg. Jeg har flere venninner som har gjort det, og det virker som det er et gjennomgående problem.

 

Jeg tror kanskje at når man velger å bo i Oslo, så er det vel nettopp for å ha nærheten til alt osv. Man er ikke så innstilt på å sitte 30 min på bussen for å dra noe sted. Når du drar inn til Oslo har du jo kanskje også andre ærender osv. samtidig, besøker/møter flere på en gang osv. Skal hun besøke deg, går jo liksom dagen.

 

Vet ikke jeg, men ville ikke tatt det personlig i hvert fall. Jeg har barn selv, og synes det er tiltak å besøke folk som bor ytterst uti et sted. Og selv om det er 30 min på bussen, så skal man komme seg til og fra bussen, beregne ventetid osv., så man snakker jo gjerne 1 time. Det er noe annet om man drar hele familien, men det er jo ikke alltid så lett å få en dag for seg selv til rådighet uten unger til å besøke ei venninne (og har man det, har man kanksje ikke så lyst til å dra på besøk til noen med barn, men heller gjøre noe man aldri har tid til ellers).

 

Jeg hadde ikke giddet å være så skuffet. Det er en del av konsekvensen med å flytte ut av byen. Tror man må være aktiv selv, for å holde kontakt med venner.

[Tante Blås Squaw]

Skjønner godt at du er skuffet *klemme*

 

Vet ikke om det er så mye å gjøre med det, det høres jo ut som om du har prøvd lenge.

[La Perla]

Min erfaring er at det er mye lenger og mer tungvint å reise fra Oslo til periferien enn fra periferien og inn til Oslo.

Sånn er det bare.

 

Hilsen bergenser med venner i Oslo

[Hikken]

Høres ut som min "bestevenninne", bare at hun HAR lappen. Det var bare såå mye enklere om jeg kom til henne. Med lille Leah. Og helst i fem-sekstiden på kvelden.

Vi har ikke nevneverdig mye kontakt nå, vi har vokst i hver vår retning.

[Helverine]

Takk for svar

 

Hun har ikke barn selv, så jeg mener da at 30 min på bussen umulig kan være det helt store orket. Jeg har nevnt det for henne noen ganger, men virker ikke som hun tar det til seg. Det skjer i alle fall ingen forandringer. Hun mener nok at jeg har godt av en Oslotur innimellom, og at det jo er så mye mer lettvint for meg i og med at jeg har bil.

Som jeg skrev har jeg vært kostbar i høst, og det er da hun som har tatt kontakt. Spør om jeg kan komme til Oslo en tur osv. Jeg har da spurt tilbake om hun ikke kan komme til oss, så hun får sett fadderbarnet sitt og det nye huset? Da svarer hun ikke, ganske enkelt. Får så ny sms noen dager senere, hvor hun spør om det samme igjen, bare med en annen vinkling. Oslolunsj? f eks.

 

Bah, blir så lei av det der!