Mannen min ble lynforbanna i natt!

[Anonym bruker]

Helt uten grunn mener nå jeg da.. Får jeg høre deres mening?

 

Vi snakket i går om å forsøke nattavvenning, og at han skulle ta babyen i natt. Han har visst ikke skjønt det.

Vekket han ca halv fem da gullungen gråt. Han gikk inn og var der i 3 minutter før han kom inn til meg med han.

 

La han i senga og mente han skulle få pupp.

Så spurte han (ordrett): Har han fått mat? Jeg svarte at han fikk pupp rett før mannen min la seg, ca kl 02 i natt.

Så gjentok han spørsmålet sitt tre ganger, og jeg svarte det samme. Fjerde gangen var han rasende og lurte på om jeg ikke kunne svare på spørsmålet. Da måtte jeg jo spørre hva han egentlig mente for har jo svart fire ganger!

 

Han ble lynsint og lurte på om jeg gjorde meg teitete enn jeg er..

 

Mulig jeg er teit, for jeg skjønner enda ikke hva han mente og hvorfor han ble så sint. Han tok ikke ungen mer i natt, og han sover enda. Lover til en fantastisk dag...

[Anonym bruker]

spørr hasn igjen når han våkner. noen ganger hjelper det å si: det du spør meg om er altså........? sånn at han skjønner at du skjønner det han spørr om. hvis du har misforstått kan han da forklare hva ham mener.

[Anonym bruker]

Kommunikasjonsproblemer?

 

Mulig du hører dårlig, og mannen din ikke klarer å forklare seg.. Vanskelig å vite hvem av dere som har rett her, men om mannen din klikker og blir lynforbanna fordi at du ikke skjønte han, så er ikke det sunt i det hele tatt..

 

Kanskje dere burde prøve familierådgivning, for å lære dere å kommunisere med hverandre..

[Anonym bruker]

Mannen din lurte mest sannsynlig på om gutten nylig hadde fått mat, og du svarte ikke på spørsmålet, men ga ham en opplysning som han allerede visste, at babyen fikk mat kl 0200. Ikke alltid en klarer å formulere seg godt når man våkner i ørska på natta, så da kan slike misforståelser skje.

[Anonym bruker]

Men på en annen side, når HI gjentok at han sist han fikk mat var kl. 02, så burde han vel ha skjønt at det var siste gangen han fikk mat.

 

Men dere har helt rett i at man klare ikke å tenke helt klar midt på natta.

[Anonym bruker]

Hm.. Har tenkt tanken om misforståelse, men hvorfor ikke omformulere etter to tre gjentakelser?

Jo, han har en tendens til å klikke.. Voldsomt temperament.

 

Og hvorfor i all verden gi opp med en gang når vi liksom skal nattavvenne. Babyen 7 mnd.

 

Og han var oppe en tur i morges, like sur. Kløp meg i ryggen mens jeg ammet lillegutt. (ikke forste gang han er litt fysisk)

Jeg tente på alle plugger og sa at dersom han bare en gang til kløp meg eller noe så drar jeg!

Ikke snakket sammen siden.

[Anonym bruker]

Siste er HI forresten;)

[Anonym bruker]

huff, jeg har vært borti lignende situasjoner.. Når samboeren min blir vekt på natta er han HELT fjern! og kan drive på å bable på den måten og bli forbanna over helt rare ting...! Virker nok som om mannen din fortsatt ikke var våken selv om han stod opp.. Tipper han husker lite av hele greia når han våkner..!

[Anonym bruker]

oi, leste ikke siste innlegget ditt før jeg svarte! Det er jo ganske sært da, at han finner på å klype..! Nei, da får du jammen be han komme med en rimlig god forklaring på den idiotiske oppførselen sin:-O

 

13.02

[Anonym bruker]

Pakk og reis!!!

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om jeg hadde klart å leve med en slik mann. Å klype deg er faktisk vold (om det ikke er forsiktig tulleklyping), og HELT uakseptabelt.

[Anonym bruker]

Det kan være at "nattavvenne" er et nytt ord for ham, det er et selvsagt ord for mange her, men ikke for våre familiemedlemmer. Min mann må garantert få forklart hva nattavvenning betyr. Jeg kan ikke bare nevne det og så gå ut fra at han skjønner alt sammen.

[Gjest]

Noen ganger føler jeg meg litt som en dørmatte, men skjeldent etter at jeg har lest litt pådisse sidene.... Han kløyp deg mens du ammet babyen og du lot han slippe med en tom trussel om at du drar om han gjentar det!? Jeg hadde pakket sammen og dratt med en gang. Ville heller ikke synes at det var greit at han klikka på meg for å besvare spørsmålet hans, slik du gjorde i natt. Jeg er slettes ikke noen vanskelig dame men man må vel kunne forventes å bli behandlet som et menneske, men en viss verdi, av den man deler livet og barna med?

[Anonym bruker]

Jeg er fullstendig enig med deg Mrs R!

 

Jeg er faktisk en ganske sterk person som tidligere aldri ville funnet meg i sånn behandling.

 

Men nå synes jeg ikke det er så enkelt. Temperamentet hans hadde jeg sett før vi giftet oss og fikk barn sammen, men etter det har det bare eskalert. Og nå er det vanskelig, for jeg vil ikke "mislykkes" bare 18 mnd (ca) etter vi giftet oss:(

 

Men tro meg, jeg tenker mye på å bare forlate...

 

HI

[V.A.B]

Så enig Rincewind...

 

For et jævla svin han er, klyper! Hadde jeg aldri godtatt...

[Anonym bruker]

stakkars deg. god klem

[Anonym bruker]

Du bør absolutt ikke tenke på at du "mislykkes" - det er i så fall ikke DU som mislykkes men HAN! Du kan ikke for alvor tenke på å bli hos ham bare fordi du ikke vil mislykkes. Hvis det er grunnen til å bli, så tro meg: Det er en dårlig grunn!

 

Hva om han slår neste gang? Hardt? Eller klyper barnet?

 

Folk som har så lite kontroll over sinnet sitt syns jeg er skumle.

[Anonym bruker]

Den eneste måten du "mislykkes" på er om du blir hos ham fordi du er redd for hva andre mener. Fortell folk hva som er grunnen til at du går, så vil du nok møte forståelse for det.