Frustert

[SPI]

Jeg må bare få ut litt frustrasjon før jeg blir gal.

Jeg har tidligere skrevet inne på BIM om svigerfamilien min som ikke viste noen interesse for jenta vår da hun var i magen og snudde ryggen til oss da vi ble gravide.

Det har vel vært frem og tilbake i ett år nå og vi valgte til slutt å bryte kontakten for det ødela forholdet vårt i mellom,samt vi fikk så mye drittslenging mot oss at det ble for mye.

Jeg selv merker at jeg sliter veldig.Jeg har selv blitt personlig angrepet av hans bror om at jeg er så fæl og har stjålet broren hans og kan dra til helvete.Jeg følte at etter det angrepet så gikk jeg 15 steg tilbake og ble mer innesluttet og blir veldig lei meg.Det gikk ganske hardt innpå meg.Hans bror bruker også mine tidligere forhold mot meg og sier at det er min feil at alt gikk galt og han lurer på hvor lenge min kjære skal holde det gående med meg.Dvs før han går ifra meg.

Jeg er bare så sliten av all kranglingen og selv om vi har brutt kontakten får vi slike bemerkninger.

 

Jeg ønsker ikke å skrive siden opp og side ned om hvor lei jeg er av alt dritten,jeg bare lurer på om det er noen andre som har blitt litt slik som meg?At de liksom har blitt så trykket ned at man ikke helt har krefter igjen?

 

Heldigvis så har vi det bra sammen med vår egen lille familien,men vi går liksom å tripper og venter på neste angrep.

[Koseklompen]

Så klart blir en trykket ned når en får det ene og det andre slengt etter seg av svigerfamilien.

Men hev deg over det. Det er tøft ja, men etterhvert blir de bare små ubetydelige prikker i horisonten som etterhvert forsvinner for godt.

For når alt kommer til alt så betyr de ingenting

Det blir de som har vunnet hvis du synker sammen, for det er det de vil, nemlig å bryte deg ned.

 

Det er bra at deres lille familie har det bra sammen, er det som er det viktigste. Hent din styrke i det. I din lille familie som er glad i deg og støtter deg. Så etterhvert vil angrepene fra din svigerfamilie bare prelle av deg. Det tar bare litt tid..

 

*Masse klemmer*

[SPI]

Tusen takk.Det var godt å få ut litt frustrasjon

[Tre solstråler]

Hei!

 

Må bare si at din svigerfamilie minner stygt mye om min og jeg har stor medfølelse med deg og har full forståelse for frustrasjonen din!!

 

Opplever selv dette dilemmaet med at de i utgangspunktet snudde ryggen til oss når vi ble gravide, men når termin datoen kom skulle de plutselig ha alle rettigheter alikevel, noe de ikke har fått pga sin nedlatende oppførsel.

Jeg er også den store stygge ulven som har stjålet sønnen/broren/barnebarnet fra sin kjære familie og jeg ødlegger livet hans med alt vi foretar oss. Virker ikke som de skjønner at han er voksen og kan å ta sine egne avgjørelser og stå for dem i ettertid. Vi har alltid klart oss selv og de har aldri hjulpet oss noe særlig med noe som helst, alikvel trenger de mye oppmerksomhet og kred...

De personlige angrepene har kommet tett og jeg føler jeg har utviklet en slags radar for når det skal smelle neste gang!

 

Dette er bare en brøkdel av alt som har skjedd i hans familie, men det som også er oppturen hos oss er at vi 3 som er en liten kjernefamilie har det veldig bra sammen og i tillegg har vi også familien min som har vært positive og støttende hele veien! Dette gjør mye, men som i din situasjon gjør det selvfølgelig ikke alt...

 

Skjønner du blir sliten og deprimert, har selv vært det en god periode pga. dem! Ingen energi, mye gråting og veldig engstelig for hvilket trekk de kommer med neste gang. Når jeg ble gravid igjen vurderte jeg å ta abort pga. dem fordi jeg ikke var sikker på om jeg orket tanken på å bringe et barn til inn i deres familie!! Tragisk, men desverre sant... Heldigvis seieret fornuften og tanken på at vi som kjernefamilie har det veldig bra og det er det ingen som skal få ta fra meg!!

 

Og det er det virkelig ingen som skal få ta fra deg heller!!! Prøv å gled deg så mye du kan over den lille familien din, selv om tankene kverner og nervøsiteten sitter lett utenpå.

Prøv å kutt dem ut så godt dere kan på alle mulige måter, ikke ta telefonen hvis dere ikke må, selv om det er vanskelig! Når det begynner å gå på helsa løs for din del så er det på tide at dere stenger dem 100% utenfor og bare tar hensyn til dere selv, for sånn skal det ikke være!

 

Man må også prøve å heve seg over det, selv om jeg vet at det ikke er lett når man står midt oppi det! Det blir en slags psykisk terror!

Håper det blir lettere for dere når de kanskje tar hintet om at dere ikke ønsker noe kontakt med dem og trekker seg litt tilbake.

 

Ville bare si at jeg skjønner veldig godt at det er tøft mens det står på og jeg føler med deg og de følelsene du har!

[SPI]

Vil bare si at det går mye bedre med oss.Vi har endelig fått tid til å fokusere på oss og nyte vår lille familie