Har (endelig) satt et ultimatum! Litt stolt av meg selv nå!

[Anonym bruker]

Skrev et innlegg i går:

http://www.barnimagen.com/forum/thread/141259740

 

Idag tidlig skjedde det noen småting som gjorde at det bare sa stopp i hodet mitt.

Så rett før han gikk ut døren på vei til jobb sa jeg: "Du har TRE alternativer! 1: Du pakker sakene dine å drar når du kommer hjem. 2: jeg resier på søndag hjem til min familie på andre siden av landet, og der blir jeg mest sannsynlig permanent, for jeg har ingen ting å komme tilbake til! 3: Du har fått time hos eller hvertfall sjekket opp i familierådgivning!

 

Han så på meg å så veldig lei seg ut, men det driter jeg i! Det skal alltid være så synd på han når jeg konfronterer han med ting.

Denne gangen fikk jeg hvertfall sagt at NÅ er det nok, og det er jeg så glad for

 

Egentlig en deilig start på dagen! Endelig stiller jeg opp for meg selv.

[Anonym bruker]

Sorry men jeg synes dere høres sånn passe umodene ut begge to. Når man går så langt at man begynner å "sørge" for seg selv og ungen, og ikke mannen (slik som f.eks. med klesvaska) er man vel strengt tatt ikke i et forhold lenger?

 

Å gå inn i KAMP om hvem som gjør mest og hvem som er mest sliten etc er en farlig vei for forholdet. Slike ting får man diskutere saklig på et tidspunkt man ikke er sur og sint!

 

Vi har hatt en tøff periode nå med unge som har vært mye sjuk og liten valp. Det har tæret på, men vi veit begge to at vi må bare bite i oss sinne av og til. For selvom jeg synes han er en dust av og til og gjør for lite, er dette noe som må taes opp på en skikkelig måte, uten at jeg er sint. Nå sinnet er over innser jeg jo som regel at han gjør sitt og at han er like sliten som jeg! Så i stedenfor å være sur, takker jeg han heller for det han gjør og forteller han hvor jævla sliten jeg er!

[Anonym bruker]

Vet du hva, vi har nesten aldri kranglet, vi har diskutert ja, men aldri kranglet. Og hvertfall ikke i sinne. Har jeg skrevet det noe sted? At jeg har "angrepet" han i sinne?

 

for 4-5år siden var det jeg som sto for all vask, men sluttet brått med det når jeg skjønte at han tok det forgitt. Han er en liten guttunge som behandler meg som at jeg skulle vært moren hans, og han bryr seg ikke om klærne hans ikke blir vasket.

 

Her i huset er det jeg som er hushjelpen og slaven. Det er JEG som biter i meg at ungen er syk og krever mye. Du er heldig som kan si "vi biter det i oss og venter på bedre tider". Han legger seg ned på sofaen fordi han har lyst, og ikke er sliten! Det handler om respekt, og her er det gått så langt at vi evt trenger hjelp. Jeg har følelser for han, men han tar det forgitt at jeg bare er her for han.

 

Skjønner ikke at du kan uttale deg sånn som du gjør, er det noen som har bitt i seg sinne og ikke eksplodert er det meg!

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

Det er bra! Å vær ei et slkt forhold tærer altfor mye til at det er verdt det. Håper virkelig at han våkner! :-)

Hadde vært interessant om du skrev hvordan det går etterhvert.

Hilsen hun som skrev første svar till deg i går.

[Anonym bruker]

Tusen takk Jeg er veldig glad for svaret ditt igår, har grublet mye Og nå har jeg tatt frem superkreftene og blir streng! Så får han bare se å skjerpe seg om han skal beholde meg og datteren vår. Skal skrive i kveld, han har fått dagen idag til å finne ut hva han vil Jeg blir ikke lei meg om han ikke gidder å løse problemene, da blir jeg fri for en stor byrde og kan leve livet mitt i ro og fred å kose meg med lillemor! Men, om han så gjerne vil, så skal jeg absolutt være der for oss!

 

 

HI

[Anonym bruker]

Nå er det jo ikke sånn at han må velge å beholde både deg og datteren sin. Han kan jo like godt velge å beholde bare en av dere.

 

Men for all del. Du er viktigere enn familien din, så lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg har ingen problem med å få full foreldrerett, og jeg kommer mest sannsynlig til å flytte hjem der jeg har all min familie (andre siden av landet). Så JO han må velge alt eller ingen ting.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Trykket litt fort på "lagre" her Familie? Hvis du har lest (som du helt sikkert har gjort siden du svarer så fint), så skjønner du vel at dette ikke er noe familie, for skal man kalle seg familie så har man alt vi ikke har.

 

 

HI

[Tante Blås Squaw]

Håper ting ordner seg for dere )

[Anonym bruker]

Dere er all den familien dattera deres har, uavhengig av hvor urealistiske forventninger du har. Det du ikke har er ett forhold til partneren din som er slik du ønsker det skal være. Hvilken rett gir det deg til å ødelegge en familie?

 

Av og til sier og gjør mennesker ting som gjør meg trist.