MÅ føde i seteleie:(

[woops]

Er 1.gangsgravid og babyen ligger i sete. Har aldri fått spørsmål om jeg ønsker snuing. Ble sendt til røngten av bekkenet og de sier det er "fine" mål, og at babyen min er liten..det kan de se av mage str min. Har da termin om 8 dager, og har ikke fått time me lege før på fredag. Sier de har ikke tid før da. JM sa at setebabyer ofte kommer før tiden, så jeg frykter at denne timen blir jeg ikke å rekke (men det er vel det de håper på )

 

Synes dette er helt sykt. Jeg har undersøkt opp og i mente vedr mulighet for å få KS, og iflg Norsk lov kan vi ikke forlange det. Det vi derimot kan forlange er et informert valg og medbestemmelse rett.

I mitt tilfelle så overser de alt jeg sier. Babler i vei om at setefødsel er SÅÅÅÅ sikkert, og det er det sikkert- men jeg får ikke noe grunn til hvorfor setefødsel er så mye bedre enn et planlagt KS.

Ringte rundt til et annet sykehus og spurte JM der om praksis...de svarte at med førstegangsfødende var de liberale mtp å få velge forløsning, men anbefalte så klart vaginal forløsning.

Skal gjøre et nytt desperat forsøk for å få hjelp idag. Skal ringe fastlegen min....

Det som irriterer meg veldig er forskjellsbehandlingen på folk. Det virker som at noen får innvilget KS lett om de treffer på en ok lege, mens andre er uheldig og treffer på oppblåste bedrevitere som ikke orker å høre på synspunktene dine som fødende:(

 

[Gjest]

Oi, ja du har rett, dette er veldig forskjellsbehandling. Jeg har inntrykk av at alle her inne, i tillegg til de TO jeg kjenner som hadde setebabyer fikk VALGET om ks eller setefødsel. Flott at du fortsetter å presse helsepersonell rundt deg, det skal ikke være sånn at noen får valget og andre MÅ det ene eller andre når utgangspunktet er likt...

 

Ønsker deg lykke til og håper du får gjennomslag for dine ønsker.

[rampete robin]

Jeg var på kontroll i forrige uke og da hadde han ikke snudd seg. Trolig kommer han ikke til å gjøre det heller, for livmora mi er slik formet at han ikke har så stor plass til å snu seg. Legen snakket om keiersnitt som en selvfølge! Forskjellig praksis ja

[woops]

Ja synes det er utrulig kjipt at man skal måtte krangle seg til noe sånnt. Jeg ønsket jo en vanlig fødsel, men når nurket har satt seg så endres jo saken. Har satt meg inn i KS vs.setefødsel og på grunnlag av all info jeg har samlet ønsker jeg KS. Det er jo ikke noen enkel eller lett løsning, men et valg jeg føler er det rette for babyen.

 

Traff på en ufin JM da jeg var på møte med fødeavd. Hun sa mye upassende som om at KS kunne man jo skrike seg til dersom jeg hang meg ut av vinduet, KS var ikke noe man kunne velge..trudde jeg virkeli at det var så at jeg kunne trappe opp på øre nese hals avd å forlange at de sku fjærne mandlene mine etc....

Henne har jeg meldt inn klage på til leder av fødeavd.

IKKE sånn man møter en gravid som står ovenfor en fødsel og er nervøs...

 

Kjenner flere som har fått KS uten diskusjon, men på grunnlag av av at de er førstegangs og seteleie. Dette er jo medisinsk grunn....

Skal det virkeli være så at den som roper høyest blir hørt!?? I såfall synes jeg virkelig synd på de som ikke er av det slaget...de vil alltid falle bakerst i rekka:(

Jeg gir ikke opp,men kan ikke akkurat påstå at jeg har det noe fint i mine siste dager som gravid. Alle andre gleder seg, mens jeg er bare redd nå og livredd for å gå i fødsel før fredag og møte med legen:(

[vero:o)]

det virker nesten som de alltid vill prøve at du føder vanlig...

åsså¨tar de bare hastesnitt hvis det ikke går....

unødvendig pining kaller jeg det..

nå vet ikke jeg noe om setefødsler heller da,om det normalt går greit eller hva det gjør..men jeg ville nok gjort det meste for å unngå ks da....

[woops]

Rampete robin- kan jeg spørre om hvilket sykehus du var i kontakt med?

Jeg selv har Unn i Tromsø (kjent for å være vanskelige)

De er et Universitetssykehus og ønsker selvfølgelig å ha noen å øve på...

 

Legene må ha x antall setefødsler i året for å få utføre vaginale setefødsler. Det er derfor på flere sykehus dette ikke praktiseres i det hele tatt og KS er eneste valget da de ikke får nok øvelse pga få tilfeller.

[rampete robin]

Skien.

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Signerer vero, selv er jeg så redd for operasjoner at jeg gjør hva som helst for å slippe. Så jeg prøvde setefødsel med min første for 1 1/2 år siden. Har mange vellykkede setefødsler i familien, så jeg var vel i utgangspunktet ikke redd. Epidural "måtte" jeg ta imot, de ville helst ikke la noen føde i sete uten en epidural. Så spesielt vondt var det vel ikke. I mitt tilfelle så endte det i hastesnitt (uten dramatikk, han ville bare ikke ut, fikk aldri pressrier, etter lang fødsel var livmor utslitt osv....) Men jeg angrer ikke at jeg prøvde! Den som gråt hele veien til operasjonsstua var meg, sambo har litt sykehusskrekk, så han ble ikke med inn på opr.stua, så det var jo heller ikke moro å være alene. Slitsomt med det store arret i magen i etterkant også. Kunne jo ikke bære eller gjøre noe særlig selv de neste 6 ukene. Vondt var det også.... Men jeg vil ikke skremme deg fra keisersnitt. Det gikk jo fin,fint med meg etterhvert. Med gutten også. Vil bare si at det er ikke alltid en enkel løsning med KS.

[You can call me Dårris]

Jeg tror nok de aller fleste fødsler går helt fint, men skjønner veldig godt at du er nervøs! Rart at de skal gjøre seg så vanskelige.

Håper det løser seg for deg, og at du får den løsningen du ønsker.

 

[mamma til tre nydelige jenter]

syns det er forferdelig irriterende at det skal være så stor forskjellsbehandling rundt omkring. noen får KS "bare" pga bekkenløsning. andre må jo være døden nær før de i det hele tatt er villig til å vurdere det.

 

Selv har jeg dette svangerskapet slitt enormt. Fødte tvillinger sist å det svangerskapet var en drøm. var i kjempe form. denne ganga derimot har jeg ikke sovet mer enn 3 timer pr døgn siden 23 des. gått med Falske rier\ kraftige kynnere som ikke gjør annet enn å tappe meg for krefter. i tillegg venter jeg et stort barn å føler ikke at de tar meg på alvor når jeg har tatt opp dette med gyn. hadde alvorlige blødninger sist å vil helst ikke oppleve det igjen. ba om KS eller igangsetting før termin slik at barnet ikke blir for stort, og slik at jeg er på sykehuset når fødselen pågår siden jeg har lang reise vei, å en mann som ikke jobber hjemme. ble blankt avvist. for å sitere jm. "du får bare håpe at du ikke begynner å blø denne ganga".

sist var tilstanden min kritisk etter fødsel var såvidt jeg klarte meg.

 

jeg har prøvd alt nå føler jeg å jeg blir ikke hørt. mens jeg har venninder som ikke ønsker å "ødelegge" sexlivet som får innvilget KS. å dette av samme lege!

har en siste lege time hos gyn kommende fredag. håper han har endret syn til da selv om det er vel mye å håpe på. Fastlegen min syns at dette er veldig merkelig siden det er en medisinsk grunn til at jeg ønsker dette å at med de psykiske påkjenningene jeg gikk igjennom sist så burde de ta meg på alvor.

 

Jeg ville bare fortelle min historie slik at du vet at du ikke er alene!

skulle ønske jeg kunne si at det hjelper å mase men desverre jeg har ikke kommet noen vei alikevel. har prata med 3 forskjellige gyn nå å 3 JM. 2 av jm forstod problemet mitt å skjønnte godt hvorfor jeg ønsket det slik. resten var ikke like forståelsefulle.

 

[*SmurfeMamma*]

jeg var redd for setefødsel en periode jeg også.. snakket med jordmor om dette, og hun sa at da kunne jeg få ks viss jeg ønsket det så det skulle jeg ikke bekymre meg for...

 

jeg hører også til sykhuset i telemark.. Skien..

 

heldigvis lå lillegutt i hodeleie.. men jeg forstår deg veldig godt!!! søk om å føde på at annet sykehus, det er jo fritt sykhusvalg i norge..

 

lykke til:)

[enda1luring10l]

Hei!

Skjønner at du kan bekymre deg litt ekstra nå. Jeg fødte selv førstemann i seteleie, var aldri noe snakk om å prøve å snu ham og KS anbefalte de ikke, da bekkenmål var store nok. I tillegg lot han vente på seg og de valgte å sette igang fødselen 14 dager over ultralydtermin (ca 1 uke etter menstermin). Jeg var rimelig utkjørt på slutten, følte at kroppen min på en måte ikke funka når ungen la seg feil og fødselen ikke starta osv osv

 

MEN i motsetning til deg fikk jeg komme å snakke med en veldig ordentlig og grei jordmor på fødeavdelingen som avdramatiserte det hele veldig for meg. Jeg fikk time til igangsetting ca 1 uke i forveien, så jeg følte meg allikevel ivaretatt. Jeg fødte i seteleie og det gikk helt fint. Han "skvatt ut" og fødselsopplevelsen min var trygg og fin, selv om jeg syns det tok litt lang tid - skulle gjerne vært oppe og gått litt og utnytta tyngdekraften og ikke minst beveget meg litt. Fødselslegen (som alltid er tilstede v setefødsel) ville imidlertid at jeg skulle ligge (stille) med sånne registreringsgreier rundt magen (sånn at de så at babyen hadde det bra). Jeg hørte dermed hjertelyden hele tiden, så det var jo litt beroligende også. Det gikk fint med meg og barnet med andre ord...

 

2. mann la seg med hodet ned og 3. mann ser også ut til å ha lagt seg riktig vei (er 35 uker nå). Men hvis den skulle finne på å snu seg nå, ville jeg prøvd akupunktur for å snu babyen. Det har jeg hørt har funket for andre!

MEN: jeg vil heller velge setefødsel én gang til, enn KS hvis det blir nødvendig. Det er min opplevelse av det hele :-)

 

Lykke til uansett! Håper du møter noen du kan få snakket ut med på en ordentlig måte - en som hører på deg!

[woops]

Tusen takk for alle svar.

Er betryggende at det går fint å føde i seteleie. Jeg ønsket jo en "vanlig" fødsel og var selvfølgelig spent på det som førstegangsgravid. Når banet var i seteleie endret jo situasjonen seg.

Jeg har sett på risiko for og imot KS vs.vanlig fødsel, og det virker som om det er det beste for mor med en vanlig fødsel,mens for babyen KS. Det eneste jeg bryr meg om er at babyen kommer ut hel. Jeg klarer nok alltids en operasjon og de komplikasjoner det måtte medføre, men er bare redd for babyen.

Det virker som om de bare har argumenter for hvorfor de vil ha vanlig fødsel tvunget igjennom, men ikke har noen gode argumenter for hvorfor IKKE ks.

Og det er ikke rettferdig at de forskjellsbehandler.

Ender det med vanlig fødsel så MÅ jeg klare å gå inn i dette med godt mot, ellers blir hele opplevelsen min ødelagt..

 

Har lest mye og det virker som om det ofte ender opp med KS likevel etter lang tid og slit for den fødende. Hvorfor kan man ikke da heller planlegge et ks der mammane kan være våken å få med seg fødselen under rolige forhold..??

Dette ender opp med å bli en prinsippsak der det verste er at det ikke finnes noen klare retningslinjer. Kan jo ikke være slik at det avhenger av om du treffer på en sympatisk lege!!

[Turbomamma<3<3<3]

Hmm, ikke enkelt det der.. Glad jeg slipper den problemstillingen, for jeg vil for alt i verden unngå keisersnitt. Det er jo en operasjon, og ikke bare en enkel løsning. Det beste for både deg og babyen er jo om du klarer å føde normalt, du kan jo be om epidural med en gang, mulig det er fast prosedyre i setefødsel også. Da er du jo også klar til keisersnitt i tilfelle det må til. Men normalt sett skal du jo kunne føde den, hvis de har tatt mål osv.

Håper du finner den beste løsningen for deg!

Lykke til!

[mor til Tordenskjold +ny spire]

Hei!

Kikker bare innom fra 1.trimester, men tenkte jeg skulle gi deg noen oppmuntrende ord. For det første så er jeg ikke for den ulike praksisen som skjer rundt forbi ang ks eller ikke, hvem som kan få og ikke, men det er noe annet. Det jeg ville si var at jeg fødte førstemann i uventet seteleie (ble oppdaget 1,5t før han ble født), og det gikk helt fint. Det var heller ikke tid til å måle verken barn eller mitt bekken, men likevel gikk alt veldig bra. Litt rart at de ikke betrygger deg mer eller informerer mer om setefødsel o.l., men det finnes solskinnshistorier ang setefødsler også,og i ditt tillfelle har de mulighet for å måle alt som trengs og gi nok og god info om hva som kan skje/skjer under fødsel. Uansett ks eller vaginal fødsel ønsker jeg deg lykke til! Og setefødsel eller normal fødsel...hodet er størst uansett!Lykke til......

 

[Endelig 4 i familien :=)]

Heisann

Her kommer noen oppmuntrende ord fra ei som fødte i seteleie

Som du sikkert allerede har lest, er det best for alle parter at du føder vaginalt. Dette har blitt forsket på lenge, og det sto noe om det i dette eller forrige utgave av bladet Gravid. De er strenge mtp bekkenmålet ditt når det er snakk om å føde i sete, og du hadde ikke fått lov dersom målene var for små. Det de er bekymra for er jo om hodet skal kunne passere. Rumpa og egentlig resten av kroppen er jo bare brusk (som JM så fint sa det)

Det som skjedde på min fødsel, var at de tok ultralyd når vi kom inn på føden, og sjekka akkurat hvordan babyen lå i magen sånn at de kunne danne seg et blide av hvordan han kunne komme ut. Jeg ble anbefalt epidural, noe som er vanlig ved setefødsel. Denne fikk jeg nesten med engang jeg flytta inn på fødestua. Dette gjorde at så og si all smerte forsvant, og jeg gikk rundt til det var tid for å presse. Det å kunne være mye oppe gjør at tyngdekraften får gjort sitt, og åpningsfasen kan ta litt kortere tid. Dette er jo selvfølgelig individuelt! Jeg ble kobla på drypp under selve pressinga, for da ville de være helt sikre på at riene var effektive nok, og hele prosessen tok max 15 min.

Fra vannet gikk og til gutten var ute i verden, tok det knappe 7 timer! Så det at setefødsler drar ut og tar lengre tid, er ikke hele sannheten. Vanlige hodeleier kan jo vare i en evighet de også! Fordelen min, og din er jo at vi ikke aner hva vi går til for vi har ingenting å sammenligne med. Så det beste du kan gjøre for deg selv er å prøve å tenke positivt. Dette her kommer til å gå bra, for du har mange fagpersoner tilstede som slår alarm dersom noe ser ut som at det skal gå "galt".

[Maisie]

Kan slenge meg på denne.

Fødte førstemann i seteleie for 3 år siden. Uten epidural, men det var fordi det ikke ble oppdaget at han lå med rumpa ned før fødselen var i gang.

Når personalet der vet at der er snakk om setefødsel, så er det alltid en fødselslege/barnelege tilstede (hadde også assisterende barnelege og noen flere jordmødre eller barnepleiere også der) i tillegg til jordmor, så du er godt passet på. Men du må nok belage deg på å ligge på ryggen med beina i bøyler. De må nemlig ha litt kontroll og oversikt med hva som skjer.

I tillegg så blir jo fødselskanalen tøyd en del før hodet kommer til slutt, i motsetning til "vanlig fødsel" der hodet, som er den største kroppsdelen, kommer først. Husker ennå følelsen da ungen gled ut, som en enorm lettelse over at smertene var over.

Jeg fikk oksygen og drypp under fødselen, og lokalbedøvelse da de klippet. Men det har grodd helt fint.

Gikk ca 9 timer fra vannet gikk og ungen var ute. Fra 6 cm fikk det 2 timer til han var ute. Fødte en uke før termin.

Lykke til!