Sjalu stedatter, som ikke vil besøke oss mer.....

[Anonym bruker]

Hva gjør vi med det??

Datteren til mannen min vil ikke besøke oss i helgene mer, og etter og ha prøvd og snakke med henne flere ganger har det kommet fram at hun syntes at vårt felles barn får mer oppmerksomhet enn henne, og vil da ikke være hos oss.

Vi syntes dette er feil, for det har alltid dreid seg om at hun skal ha det bra når hu er hos oss, og selv om vi har ett felles barn nå, så får hun like mye oppmerksomhet som ellers. Har prøvd og fortelle henne at sånn er det og ha søsken, og hun må lære seg og dele. Men siden hun er alene hjemme hoss mor, og veldig bortskjemt på alt der, både oppmerksomhet, og materielle ting, så er det litt vanskelig og skjønne at her må hun dele.

Nå er vi gravide på ny, og da sa hun ifra at da skulle hun ikke komme noe mer.

Mor mener hun har rett på og bestemme dette selv, men har hun virkelig det?? Og hva lærere barnet ut av det?? Jeg merner at hun da læerer og få viljen sin hele tiden, og det kan jo ikke være bra det heller??

Jenta er forresten 7 år..

[Anonym bruker]

Dette er vanskelig men barnet bør ikke få viljen sin. De bør lære seg det å kunne omgås andre mindre barn uten at de nødvendigvis står i fokus. Pass på at far gjør en aleneting med datteren hver gang hun er hos dere..

[Anonym bruker]

Syns heller ikke at stedatteren din på 7 år skal få bestemme selv at hun ikke skal være hos far me. Regner med de har en form for delt omsorg? Dersom mor ønsker å la datteren få viljen sin, ville nok jeg ønsket at far skulle ta kontakt med familievernkontoret for å få snakket med noen nøytrale profesjonelle folk om hvordan dere skal gripe dette an.

[Anonym bruker]

Takk for råd:) Er godt og se at jeg ikke er alene om og mene at hun skal få viljen sin...

Far finner alltid på noe sammen med henne, som de kan gjøre alene når hun er her, så det er ikke problemet, problemet er at hun ikke står i fokus hele tiden.

Men nå har det også kommet fram at mor vil at far skal si i fra seg farsansvaret fordi jenta ikke vil til oss, så nå må vi bare kontakte familivernkontoret, for det er tydelig at det ikke bae er jenta det er noe med....

 

HI

[Anonym bruker]

Huff, det må være en trist situasjon for dere. Høres ikke ut som mor prøver å oppmuntre jenta si til å dra til far og det er jo veldig synd for jenta. Far må for all del ikke si fra seg farsansvaret, et barn har behov både for mor og far! Håper familievernkontoret hjelper dere til å få det bedre når hun er hos dere.

[Anonym bruker]

Her bør far spørre jenta hvert eneste fra før avtalte samvær spørre jenta om han skal hente henne til samvær. Men han bør ikke ta en stor kamp med barnet og mor. Dette kommer til å gå over når situasjonen stabiliserer seg litt. Ikke bli sugd inn i en stor kamp slik at denne kampen overtar hverdagen deres, og ødelegger mye for jenta med det høye konflikt nivået.

Ikke si fra seg foreldre ansvar, hold samværs helgene fri, slik at hun ka komme om hun vil. Hold konflikt nivået nede, og sørg fr at jenta føler seg velkommen. Fortell henne at han kommer til å hente henne, ringe henne for å høre om henting hver eneste helg det er hans tur. Ikke lag noe stor kamp, det ødelegger ungene.

 

Og som stemor ka du nye barseltiden med kun din mann g den lille. Ting kommer til å endre seg igjen med jenta hans. Hun kommer nok tilbake. Mor vil trenge avlastning, jenta vil selv få lyst. Det ordner seg.

[Anonym bruker]

Jeg må si meg uenig i dette, vet av erfaring at dette inne nødvendigvis går over av seg selv. Biofar ser sjelden barnet sitt fordi barnet ikke ønsket å komme, biomor fant seg en ny mann og barnet fikk en ny "pappa". Å være biofar og ikke tvinge barnet kan føre til at barnet ikke lenger kjenner familien sin på biofar sin side, og argumenterer med at det ikke kjenner noen der. Familievernkontoret har nok god erfaring i slike situasjoner, og er nøytrale folk som kan hjelpe å unngå en "kamp".

 

Kanksje mor oppmuntrer barnet til å være hos seg selv fordi hun ikke ønsker å bli alene når barnet drar til faren? Og kanskje ved at familievernkontoret kommer inn i bildet og megler mellom mor og far, så kan et problem løses før det blir en kamp på det private plan.

[Anonym bruker]

Ja, må få hjelp fra famileivernkontoret..

Blir bare så oppgitt over at mor sier at jenta ikke vil, men det hele bunner i at mor vil at far skal si i fra seg foreldreretten av en eller annen grunn.. Kan jo ikke være bra for jenta og ha det sånn heller...

[Anonym bruker]

Jeg bare undrer...La oss si at dersom biomor og biofar fremdeles bodde sammen og de skulle få ett nytt barn som betydde at 7 åringen må dele på oppmerksomheten........hvor skulle hun flyttet da.......at det går ann....er så mye fokus på de nye barna i nye forhold..og det er jo bare tull at ungene skal få furte og oppføre seg på den måten:(. Man må lære seg å dele på alt uansett situasjon både med biosøsken i alle slags forhold rundt om...så hvorfor skal nye barn være annerledes...? dessuten har ikke 7 åringer bestemmelsesrett.Må være 12 år da se...Nei sett henne på plass..Verden er ikke full av rosa skyer og sukkerspinn....

[Anonym bruker]

TAKK... Endelig noen som er fullstendig enig med meg, og som mener det jeg gjør.. Da føler jeg meg ikke så alene... Men jeg får desverre ikke gjort noe, for både mor og far lar jenta gjøre som hun vil. Far gjør dette fordi han gjerne vil at jenta skal komme, og han tør ikke si i mot mor, og det irriterer meg...

 

HI

[Anonym bruker]

Anonym 10:51. Mye fornuft i det du sier.. :-D

Jeg forstår også HIs frustrasjon svært godt.

 

At 2 helsøsken må dele på oppmerksomheten er ikke så ille liksom, men med en gang den ene har barn fra før og det kommer en ny så er det "krise", og eldstemann får styre som han/hun vill.

 

Hos oss må vi gjøre en ny rokering på soverommene (og også ta gjesterommet i bruk) når 3 man ankommer. (jeg er mor til 2 av dem). Det rommet min eldste får, er det som det ble super mye bråk med at stedatter fikk det sist.. Ingen som løfter et øyenbryn når det er min datter som må bytte rom. Arg!