Jeg sliter sånn med angst for å miste de rundt meg...

[Anonym bruker]

Det spiser meg opp! Hver gang jeg leser om barn som er døde i ulykker, av sykdom, er blitt drept osv blir jeg fysisk uvel og tenker på det i lange tider.. stakkars, stakkars foreldre!

 

Det plager meg sånn at jeg ikke har noen garanti for noe her i livet:/ Hvis besteforeldrene har med barna på litt lengre kjøreturer feks er jeg helt nervevrak:/ Alt dette igjen har jo ført til at jeg er ganske overbeskyttende. Barna er små enda da, men hvordan vil jeg takle det etterhvert som de blir større?

 

 

Noen som kjenner seg igjen?

[Anonym bruker]

jepp jeg tenker på det hver dag! er det vanlig? og jeg er veldig overbeskyttende!

[Anonym bruker]

jeg kjenner meg litt igjen. Jeg er DRITREDD for at noe skal skje med de rundt meg. Kan ligge å gråte for jeg er redd.

Når samboern min skal ut og reise er jeg livredd, tenk om noe skjer han

Huff, noen perioder er verre enn andre.

[Anonym bruker]

Hvor går grensen mellom normalt beskyttelsesinstinkt og sykelig tankegang?? For alle foreldre har vel sånne tanker fra tid til annen vil jeg tro..

[Anonym bruker]

Jeg har det også slik i perioder. Er kjemperedd for barna. Tør nesten ikke kjøre bil når de sitter i baksetet. Tror det til en viss grad er vanlig når man er blitt mor. Vet om et par jenter som har fått flyskrekk etter å ha blitt mor. Men hvis det er helt ivalidiserende bør man nok få hjelp for å takle følelsene. Jeg tror selv at jeg har blitt slik fordi barna mine har vært ganske syke som nyfødte.

[Anonym bruker]

Barna mine har alltid vært friske og raske, fine fødsler og barseltid osv..

 

Men jeg opplevde å miste min far helt plutselig da jeg var gravid med eldste, han var bare i midten av 40-årene. Deretter mistet jeg morfaren min av kreft etter bare 4 måneders sykeleie bare 1 år etter pappa døde, så jeg tror det gav meg et nytt syn på livet/døden for alltid.. hadde aldri mistet noen før, i tillegg har jeg veldig liten familie.. Har også vært i en bilulykke som heldigvis gikk bra, men det får en jo til å innse hvor kort det er mellom liv og død..

 

Tror det ble litt mye for meg med fødsel og 2 dødsfall i løpet av et år...

 

HI

[Anonym bruker]

Har hatt angst for å miste faren min jeg, i 25 år. Mora mi forlot han og siden har han bodd alene på et øde sted, og er gammel. Hvis det går for lenge uten at vi snakkes på tlf ser jeg for meg at han ligger død et sted. Veldig anstrengende, er skikkelig lei av dette nå for å være ærlig.