det her er et skikkelig tillits-brudd

[Anonym bruker]

jeg har lagt ned et forbud mot nettby etter at han snakka med en kjerring der inne bak min rygg. for 2år siden. Nå sjekka jeg loggen på datan. Å han har vært der igjen. Gikk inn på gjtesteboka hans og det stod ingenting jeg reagerte på der, men vet ikke hva som foregår inne på postkassa hans.

 

hvorfor må han inn ditt. jeg har fortalt han tidligere at jeg så på det han skrev med ho jenta som utroskap. han syns ikke det, men jeg trodde han respekterte meg men det gjør han tydligvis ikke.

 

Jeg er klar for å ta med meg ungen og dra, jeg kan ikke stole på han.

[Anonym bruker]

hei

Kjærsten min gjør det samme. Skriver ikke noe teit eller ulovlig der inne, men han MÅ sjekke nettby. Jeg spør hvorfor? men det er bare fordi han er avhengig...javel. av hva?? og han sier han føler seg liksom litt forpliktet til å svare de som skriver til han. Eh.....det er han jo ikke....det er rart, det er vondt og det er irriterende....mhf..

[nurkisimaven]

Kanskje ingen grunn til å gå fra noen, men han burde jo respektere!

Alle kan gjøre feil, man er ikke alltid noe bedre sjøl...

 

Men respekt som sagt! VIKTIG!

[Anonym bruker]

Her må det flere forbud til! Og mye mer sjekking. Det trengs sporing av mobiltelefonen hans, helst bør du ha passordet til epost, nettby, facebook, twitter. Forsøk og også å få innpass hos en eller flere av kollegaene hans slik at de kan hjelpe deg å holde få oversikt over hvem han snakker med, hva han sier osv. Anbefaler deg å henge opp en liste med forbud på kjøleskapet, slik at han ikke glemmer at han ikke har fri vilje, men at det er du som er sjefen og du som bestemmer og at du kommer til å straffe ham mest mulig hardt og brutalt ved å ta med deg ungen og flytte hvis han ikke gjør som du bestemmer. Hvem tror han egentlig han er? Tror han virkelig at han har rett på privatliv når han er sammen med deg? Nei, du er sterk og ikke usikker, dine tolkninger er de riktige, og dine konklusjoner ufeilbarlige. Anbefaler deg også å øve på å si "talk to the hand" mens du ruller tøft på hodet (søk på Jerry Springer på youtube hvis du lurer på hva jeg mener). Når du gjør dette riktig vil ingen noensinne lure på hvem som bestemmer. You go girl!

[nurkisimaven]

jezes.... vi eier ikke verden vi damene heller..så uskyldige er ikke vi heller...

[Anonym bruker]

ikke drit deg ut a. Det er snakk om tillit her. Det faktisk ting han "forbyr" meg og. Det er gi og ta. Jeg syns man bør ha en veto-rett i et forhold. Hvis jeg skal være i et forhold hvor jeg føler meg usikker og tvilende vil jeg heller være alene.

[Anonym bruker]

lol

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke jeg driter meg ut, og når du skriver et aggressivt innlegg om forbud og at du er klar for å ta med deg ungen og dra må du regne med litt motbør. Det var forøvrig heller ikke min intensjon å drite deg ut.

 

Definisjonen på ironi er å si en ting og mene noe annet, ofte det motsatte. Når jeg da skriver at du må innføre flere forbud og straffe samboer ved å ta med deg ungen og dra, mener jeg selvfølgelig det motsatte av dette. Jeg er med andre ord grunnleggende uenig med deg i at man bør ha veto-rett, eller kunne sette ned forbud i et forhold. Og bruken av trussel om å ta med seg ungen og dra er, etter min mening, et voldsomt og ufint forsøk på maktutøvelse som ikke hører hjemme i et forhold. Du er forøvrig ikke alene om å slenge ut slike trusler her på forumet. Når du derimot sier i ditt siste innlegg her at "Hvis jeg skal være i et forhold hvor jeg føler meg usikker og tvilende vil jeg heller være alene.", så sier du noe om hvor vanskelig du opplever dette å være og at du ikke vil ha det sånn lenger. Det høres langt mer rimelig ut, går an å forholde seg til, og man føler med deg.

 

Når det er sagt, så er jeg av den oppfatning at verken du, eller jeg, eller noen som helst har rett til å bestemme hvordan andre mennesker lever sine liv. Jeg mener derfor at din samboer av prinsipp har all rett til å gjøre hva han vil på nett, på samme måte som du har rett til det. At det fra hans side er en lite sensitiv/hensynsfull handling som gjør deg usikker og tvilende blir en annen (men ikke mindre viktig) sak.

 

Du sier det handler om tillit, men når man legger ned forbud for hverandre i et forhold, har man allerede gitt klart uttrykk for at man ikke har tillit til hverandre. Et (eller flere) forbud sier noe om at det mangler en del på gjensidig tillit og respekt. Man sier, direkte, eller indirekte, at jeg forbyr deg dette fordi jeg ikke stoler på deg, samtidig som man ikke respekterer partnerens rett til å ha sitt eget liv, eller leve sitt liv slik han/hun ønsker. Hvis vi visste at ingen foreldre i dette landet slo ungene sine, hadde det ikke vært nødvendig å vedta en lov som sier at det er forbudt. Hvis dere visste at dere kunne stole på hverandre, hadde dere ikke trengt å legge ned forbud. Forbud er ikke å gi og ta, det er en ordre som kommer av manglende tillit. Et eksempel på å gi og ta i et forhold vil være at du setter deg ned med din samboer og sier at hans bruk av denne nettsiden gjør deg usikker og tvilende, og at han da respekterer din opplevelse og slutter med det. Eller at du går med på å tilbringe to uker i sommehus i Danmark sammen med hans foreldre fordi du vet at det ville betydd mye for ham, selv om du vet det kommer til å bli slitsomt for deg.

 

Jeg kan forstå at du lurer på hva han holder på med og at du blir usikker, men jeg mener altså likevel at forbud ikke er veien å gå. Det kan se ut som om vi er veldig uenige her, men i min verden er et forhold avhengig av god kommunikasjon, gjensidig respekt og ærlighet for å oppnå tillit og trygghet.

[Anonym bruker]

Er det ikke litt vel fjortis å være på nettby i utgangspunktet?

[Anonym bruker]

Jeg mener at god kommunikasjon og respekt er nøyaktig hva jeg er ute etter fra han. Bare så det er sagt når jeg fortalte min opplevelse av dette beklaget han seg og slettet profilen. Fordi vi begge mener at vi skal gjøre ting som den andre blir lei seg for, har vi ingenting i et forhold og gjøre. Så derfor når han forteller meg at han ikke liker noe jeg gjør (som en veto-rett) mister jeg lysten på å gjennomføre det. Fordi vi elsker hverandre og vil ikke såre hverandre.

[Anonym bruker]

Til deg anonym som er imot forbud i forhold.

 

Hvis tillitten allerede er brutt, hva mener du da burde gjøres?

Om man da forklarer til den som har brutt tillitten hva man trenger for å få dette til å fungere - om dette da skulle være passord til det meste eller kutte ut sider på nettet og dette blir fulgt opp en liten periode og blir stoppet av den som eier passordene...

 

Da vil ikke den personen ha fylt sine "kriterier". Og er det da rart om man tenker på å reise?

 

Om man allerede har ødelagt tillitten, burde man etter min mening gjøre alt man kan for å bygge det opp igjen om man noen gang vil ha et sunt forhold. Og de at noen skriver at de lurer på å ta med seg ungen å gå - er vel egentlig ikke noen trussel - bare et faktum på at dette er ikke noe jeg klarer lenger.. Noe må gjøres for at dette skal gå.. ?

[Anonym bruker]

Om det er fjortis eller ikke har vel ingenting med om man har et tilittsproblem eller ikke!

[Anonym bruker]

Det kan se ut som om vi ikke er så uenige i praksis likevel, men med fare for å virke som en prinsipprytter her: Jeg mener at det å fortelle partneren sin at han/hun har gjort noe en ikke liker, eller synes er vanskelig, eller er et tillitsbrudd (som du har gjort) ikke er i nærheten av å være det samme som veto-rett. For meg er det eksempler på nettopp kommunikasjon og respekt. Hvis din samboer/mann sier til deg at han ikke liker noe du gjør og feks. begrunner det med at han blir usikker, lei seg, skuffet osv., så er det noe helt annet enn å si at det der liker jeg ikke og jeg forbyr deg å gjøre igjen. Forskjellen er at i det første eksemplet velger du å ikke gjøre det igjen av respekt for ham, mens i det andre gjør du det ikke fordi han har bestemt det. For meg er det en vesentlig og helt sentral forskjell.

[Anonym bruker]

For det første: Jeg mener ikke at det er feil, eller urimelig, å tenke på å forlate sin partner dersom det har vært alvorlige tillitsbrudd eller at forholdet ikke fungerer av andre årsaker. Å bryte opp kan ofte være riktig. Noe av det jeg reagerer på er hvordan mange her på forumet nærmest omtaler ungen som et objekt: "Jeg tar ungen og går". Det blir litt som "Jeg pakker kofferten og går". Som jeg skriver tidligere; det er stor forskjell på å si feks. "Han gjør så mange ting som gjør meg usikker og lei meg, så jeg lurer på hvor mye lenger jeg holder ut i dette forholdet", og å si "Jeg tar ungen og går hvis han ikke skjerper seg!". Jeg synes med andre ord at barnets behov forsvinner veldig ofte når denne typen utsagn blir formulert. Og jo, jeg mener at det alt for ofte brukes som en trussel.

Det andre jeg reagerer på i et slikt utsagn er at det virker som om det er en selvfølge at mor skal kunne ta med seg barnet og reise bort. Dette er en litt annen debatt, så jeg lar den ligge.

 

Til ditt første spørsmål: Jeg sitter ikke på noen fasit på hva man bør gjøre, men jeg mener bestemt at man ikke bør bruke forbud. Folk er forskjellige, og hvordan man eventuelt gjenoppbygger tillit er individuelt. Det er mulig jeg misforstår deg, men jeg tror man bommer skikkelig hvis man tenker at man vil gjenvinne tillit ved å sjekke hverandres epost, mobil, nettby, hva vet jeg. Sjekking, eller kontroll av den andre er kun med på å gjøre det ytterligere usikkert. Hvordan skal feks slik sjekking organiseres? Når vet man at man har sjekket nok til å kunne stole på den andre igjen? Er det slik at man kan sette opp en avtale om at man sjekker sin samboers telefon og epost i et år, og hvis man ikke har funnet noe i det tidsrommet så er han/hun til å stole på? Jeg stiller meg sterkt tvilende.

 

Hvis tillit er brutt, må man på et eller annet vis foreta et valg om å skulle stole på hverandre igjen. I mitt hode er det i hvert fall slik at tillit er en enten, eller sak. Det går ikke an å stole bare litt på partneren sin og samtidig ha et ordentlig trygt og godt forhold. Man må derfor satse og tørre å stole på den andre, dersom man vil ha et godt forhold igjen. Hvis det er slik at frykten/mistanken/mistilliten kommer veltende bare du hører han får en tekstmelding, så har du ikke et forhold preget av tillit. Jeg sier ikke at det er enkelt, men forbud hjelper bare ikke...

[Anonym bruker]

Synes at det du sier er konstruktivet - men det høres virkelig ikke ut som om du er utsatt for noe som har skapt noe stort tillitsbrudd. Høres heller ut som om du har vært noen som kanskje trenger å skape tillitt igjen, uten at jeg vet noe om akkurat det. Om jeg tar feil, kanskje du kan dele med oss hvordan du gjorde det når du skulle stole på din partner igjen.

[Anonym bruker]

HI Her. Takk for så mange svar. For å svare på noen spørsmål, vi driver ikke å overvåker hverandre. Vi har begge full tilgang på hverandres telefoner, E-post, kontoer osv. Men ettersom det er åpent føler vi ikke behov for å sjekke, Jeg gikk IKKE inn på hans nettby-profil. Jeg sjekka loggen på min egen PC. Og deretter inn på hans gjestebok som er åpen for alle. Dette er ikke typisk min oppførsel, men ble nysgjerrig når jeg så at han hadde vært inne på nettby.

 

Ang å ta med meg ungen og gå: Dette. hadde jeg aldri gjort i praksis, jeg har heller aldri sagt lignende til han, måtte bare få ut litt frustrasjon her inne.

 

Vi har egentlig et veldig sunt forhold, med mye tillit, det var derfor jeg ble så overaska over at han var der. Jeg har en tendens til og overreagere fordi vi har tung fortid, hvor det ikke var tillit i det hele tatt. Men vi har vært sammen siden jeg var 16 (er nå 22). Og vi har vokst begge 2. Men mye henger igjen. (han har