mormor.com Skrevet 11. januar 2010 #1 Skrevet 11. januar 2010 Far i huset har pappa perm.. i 6 uker og jeg ble kjempe glad for det. Siden jeg studerer og skal ha eksamen om 3 uker.. Men han eksisterer jo ikke i det hele tatt! Han har hatt perm nu i to uker, av de to uker har han vært på jobb i 5 dager og resten har han sovet og trent. Kveldene går til til tvspill. Det vil si at jeg må gjøre ALT + det han pleide å gjøre når han var på jobb. Jeg står opp kl 06.00 med minsten, det er jeg som smørermataken til gutten som skal på barnehagen. Jeg leverer gutten i barnehagen og da må ha minsten med meg. Denne tiden når han er hjemme skulle jeg ha lest, men neida. Og ikke nok med det så må jeg hente gutten i bah også, for da er pappa så sliten etter en treningsøkt. når kvelden kommer er det tid for leggetid... det er det jeg som må gjøre for pappa skal ha litt kveldsro med nyheter og tvspill... Nu er det like før det klikker for meg!!!!!!!!!!!!!!!!!
mormor.com Skrevet 11. januar 2010 Forfatter #2 Skrevet 11. januar 2010 Pappa perm meg i ræva!! HAn sover enda, når han står opp skal han pelle seg på jobb eller reise til H.......... For nu er det nok.
Ugl@ Skrevet 11. januar 2010 #3 Skrevet 11. januar 2010 Gjør noe med det da, slutt å gjør ting han skal gjøre i permen sin. Stå opp tidlig, kle deg selv og ordne deg, så drar du på biblioteket å leser, så overlater du alt til ham. Verre er det ikke vet du :-)
Lykkelig med 2 søte små:) Skrevet 11. januar 2010 #4 Skrevet 11. januar 2010 Det hadde jeg aldri godtatt. Vekk gubben gi han den minste, fortell at eldste må i barnehagen innen da og da, hva som skal gjøres og sett deg ned og les. Enten er jeg kjip og leve sammen med eller så er det mange kvinner som godtar altfor mye. Det der hadde aldri gått hjemme hos meg. Ikke hadde gubben oppført seg sånn heller forsåvidt siden han elsker og være med barna sine.
Verbena Skrevet 11. januar 2010 #5 Skrevet 11. januar 2010 Akkurat! Gjør sånn som Ugl@ sier! Omså snik deg ut kl 6 å allier deg med en venninne eller noe så du kan komme til henne å være en stund bare sånn at han MÅ gjøre alt!
Kamomille Skrevet 11. januar 2010 #6 Skrevet 11. januar 2010 Jeg skjønner ikke hvorfor du sutrer her inne og ikke heller gjør noe med situasjonen. det er da ikke værre enn at du drar ut av huset tidlig om morgenen og kommer hjem på ettermiddagen/kvelden! Sett deg på biblioteket eller på skolen og les der!
mormor.com Skrevet 11. januar 2010 Forfatter #7 Skrevet 11. januar 2010 Har prøvd å gjøre noe med det. Fredag kl.08.00 stod jeg i døra og sa at jeg måtte lese og derfor skulle jeg på bibloteket. Han skulle stå opp sa han, men ingen ting skjedde. Kan jo ikke bare gå fra ungene heller. I dag har jeg vekeket han siden 07.00, men han sier bare" vent nu, la nu meg få sove litt da". Så på kvelden snakket vi om dette, og vi ble enige på hvordan vi skulle løse dette og han skulle selvfølgelig hjelpe til.. ja vi ser!
Mamma`en til godgutten Skrevet 11. januar 2010 #8 Skrevet 11. januar 2010 Dette skal du ikke godta heller, Vekk han når du skal levere i barnehagen og si at du drar på bibloteket for og lese og gjøre deg klar til eksamen du skal ha. Prøv og forklar han at det er ikke ferie han har han er hjemme pga barnet. Jeg har selv ikke hatt dette problemet da typen min helst står opp med han for og finne på mest mulig med han. Håper dette ordner seg og at du klarer eksamen. Lykke til:)
melkekua™ Skrevet 11. januar 2010 #9 Skrevet 11. januar 2010 Tror han at perm er ferie eller???? Tror han har helt feil forventninger til permen ja!!!! Kjenner jeg blir veldig arg på dine vegne.
mormor.com Skrevet 11. januar 2010 Forfatter #10 Skrevet 11. januar 2010 Det jeg prøver å si er at jeg kan ikke å fra sminsten. Han klarer jo ikke stå opp!!! I fjor hadde jeg eksamen og da skulle han være hjemme fordi størsten var syk .Da jeg kom hjem kl 13.00, sov han forsatt og gutten vår lei seg og sulten. Han hadde forsatt pusj på seg og sa at pappa vil ikke stå opp.
Ugl@ Skrevet 11. januar 2010 #11 Skrevet 11. januar 2010 Hjelper for fanden ikke å stå i døra, du må få med deg ræva ut av huset. Lever den som skal i barnehagen i barnehagen, så får han ha resten av ansvaret hjemme. Ungen dauer ikke, og han drar seg nok opp når han innser at du mener alvor for en gangs skyld. Han vet at du tar jobben sien du ikke stoler på at han gjør det, så hvorfor skal han da stå opp å gjøre det? Hell ei bøtte vann i huet på ham i morra tidlig hvis han ikke står opp frivillig, så sover du heller på sofaen til senga er tørr igjen. Noen ganger må man ta sterke virkemidler for å vise at man mener alvor.
Ugl@ Skrevet 11. januar 2010 #12 Skrevet 11. januar 2010 Da får du sende fyren til lege, for da er han ikke helt frisk. Men hvordan kommer han seg opp til jobb? Enten overdriver du, eller så bør du kvitte deg med fyren hvis han ikke er skikka til å ta seg av ungene. Greit, mannen min er ikke perfekt på noen måte, han har sine sider jeg ikke kan fordra, som at han ikke gidder makke snø ol, men hadde han holdt på slik din gjør, ja...da hadde det blitt eksplosjon her i hus, og jeg hadde dratt ham ut av senga etter snurrebassen om nødvendig...
Lykkelig med 2 søte små:) Skrevet 11. januar 2010 #13 Skrevet 11. januar 2010 JEg hadde ikke orket å leve med en sånn guttunge. Hvis han ikke engang gadd å stå opp og ta seg ev barnet når du ikke var hjemme??? Hvorfor aksepterer du det? Jeg hadde eksplodert i sinne for lenge siden hvis min mann hadde oppført seg sånn.
melkekua™ Skrevet 11. januar 2010 #14 Skrevet 11. januar 2010 Kvitt deg med gubben......hadde mannen min gjort noe sånn hadde jeg aldri tilgitt han. Stakkars eldste gutten din!
Mom2Two Skrevet 11. januar 2010 #15 Skrevet 11. januar 2010 Hvis dere kommuniserer så dårlig og du er så misfornøyd, hvorfor er dere sammen i det hele tatt?
Mom2Two Skrevet 11. januar 2010 #16 Skrevet 11. januar 2010 Er du sammen med et barn, eller hva? Hvor gammel er denne mannen, 18?
WorkingMom - m/jente og gutt:) Skrevet 11. januar 2010 #17 Skrevet 11. januar 2010 Har ikke ord!!! Hvorfor i alle dager godtar du dette?? Jeg hadde satt ned foten for lengst hadde jg vært deg! Jammen glad jeg har en oppegående mann som vet hva det innebærer å være far, mann og partner!
Mille** Skrevet 11. januar 2010 #18 Skrevet 11. januar 2010 Herrefred for en fyr! Han hadde ikke blitt gammel i mitt hus, det er helt sikkert. Hvis du ikke kan forlate huset uten å være redd for om han tar vare på ungene dine er noe veldig, veldig galt. Hva skal du med han?
Full house Skrevet 11. januar 2010 #19 Skrevet 11. januar 2010 For noen svar du får her...! Man går da ikke fra en man har barn med, for at han er trøtt om morgenen! Selvfølgelig; Det ER uansvarlig av han å ikke stå opp, men det kan jo faktisk hende det har en årsak også. Jeg synes ikke tipset med å få han til legen var så dumt, jeg. Eller vekk han, å ta en SKIKKELIG prat! Du skal jo selvfølgelig lese når du skal opp til eksamen, og du må snakke i klartekst. Få han til å skjønne alvoret!!
Gjest mamma til 2 prinsesser:) Skrevet 11. januar 2010 #20 Skrevet 11. januar 2010 Jeg har ett spørsmål til deg. Hvorfor i helvete er du sammen med en slik fyr??!!!!!!!!!!?? Jeg er ikke sint..bare veldig sjokkert..derfor så kvast....
Kamomille Skrevet 11. januar 2010 #21 Skrevet 11. januar 2010 Jo, jeg hadde elt klart gått fra mannen min hvis han var så uansvarlig at han ikke GADD å stå opp med barna og heller lot de styre alene i huset mens han sov. Hvis mannen greier å stå opp til vanslig for å gå på jobb er det ingen unnsykldning for at man ikke kan stå opp med barna. Det gjør man bare -- uansett hvor lite man har sovet natta før. Kan jo ikke la ungene være alene!!!
gizmo78♥ har fått baby:-) Skrevet 11. januar 2010 #22 Skrevet 11. januar 2010 For en uansvarlig fyr!!!! Ha nok dratt han ut etter snurrebassen jeg også;-) Men dere som skriver at man bare skal kutte han ut tenker ikke langt. Da må hun jo sende barna til han kanskje halve tiden og IKKE ha oversikt hvordan de har det! Det hadde ikke jeg greid om mannen var så lat, men seff så er det uholdbart å leve sånn uten at man klikker. Jeg har temperament til de grader og hadde nok klikke for leeeeenge siden. Men SNAKK med han, slå det inn i hode hans. Håper han skjønner deg og skjerper seg. Det er det beste for dere alle og barna. Lykke til:-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå