Ang å være borte fra babyen...

[Anonym bruker]

Min lille er snart 9 måneder..

 

Vi har hatt barnevakt to ganger, en gang i tre timer, og en gang i en time. Det har fungert dårlig begge gangene. Dvs. han har grått uten stopp og vært utrøstelig..

 

Jeg har vært ute to kvelder. Den ene gangen var jeg vel hjemme i ett-tiden, den andre gangen i tre-tiden. På dagtid har jeg vært borte fra han 5-6 ganger over noe tid, ellers har jeg vært i butikken og småturer ut uten å ha han med kanskje 10 ganger.. Ved disse anledningene har han vært sammen med pappan sin, noe som har fungert utmerket. Han er vel omtrent like trygg på han som han er på meg.

 

Mange mener nok at dette er kanskje urovekkende lite vekke fra babyen, men .. jeg vet ikke... jeg føler ikke behov for det.. Er det urovekkende i seg selv mener dere?

[Anonym bruker]

Nei, min mor gikk ikke fra meg for å gå ut før jeg var 3år.. Og var min første helg hos mine besteforeldre da jeg var 4år, jeg har klart meg utmerket jeg Men jeg var kun leverbar hos mine besteforeldre da

[Anonym bruker]

Jeg mener barn har godt av og være sammen med andre enn bare foreldre. og foreldre har godt av og komme seg ut og gjøre noe sammen eller hver for seg...

At barne ikke kan være hos fks besteforeldre kan tyde på at barnet ikke stoler/har tillit nok til besteforeldrenne eller at han se de for lite og ikke kjenner dem godt nok...

 

[eggstokk]

Alle foreldre og unger er forskjellige, så hva funker for noen funker ikke for andre. I vårt tilfelle så har jeg noen fantastiske svigerforeldre. Helt fra nr. 1 var ganske liten har hun overnattet hos dem. Hun har også overnattet endel hos min svigerinne som har 3 jenter selv. Svigerforldre var også dagmamma/pappa for henne i 6 mnd fra hun var 11 mnd.

 

Jenta mi er nå 23 mnd, og hun ELSKER farmor og farfar, og tante og alle søskenbarna sine. Det er utrolig deilig å se hvor trygg hun er på dem og hvordan hun gleder seg over å være sammen med dem. Hun er ikke klengete på meg eller pappaen i det hele tatt når vi er sammen med dem. Dette gjelder forøvrig mine foreldre og min søster også. Jeg og pappa synes det er deilig å få slappe av når vi er på besøk hos dem, eller de hos oss.

 

Nr. 2 er nå 6 uker, og for 2 uker siden så tilbydde svigermor å ha begge jentene på overnatting, vi hadde ymtet frempå om de ville passe dem her hjemme for vi ville gå på kino. Jeg så ikke noe problem med å la jenta mi på 4 uker sover hos svigers. (Jeg ammer ikke) Knall kjekt å gå på kino, og ikke minst deilig å få sove en hel natt i strekk......sto ikke opp før kl. 11. Poenget mitt er at både jeg og pappaen elsker ungene våre, men klarer fint å være fra dem, både timer og netter. Jenta på 2 er en harmonisk og tillitsfull unge som virkelig elsker besteforeldrene sine og som stråler som ei sol når vi snakker om dem, eller når vi er sammen. Synes det er helt fantastisk å ha det slik.

 

Jeg hadde forrresten også passepike til 2-åringen, da jeg gikk hjemme i permisjon.....det funket også utmerket.

 

jeg tror ungene har godt av å være vandt til andre enn foreldre. Lykke til.

[Anonym bruker]

herlighet.. sønnen min er 8 uker og jeg har hvertfall latt bestefar passe han et par ganger (bare et par timer mens jeg har vært på julegaveshopping og hos tannlege).... mulig jeg er uansvarlig. Og jeg skal i dag la bestemor passe han mens jeg drar til legen...

[Anonym bruker]

Føler du ikke behovet er det ingen grunn for å presse både seg selv og babyen til å være alene med andre enn pappaen. Når de er 9 mnd. er mange i den verste separasjonsangstfasen. Dette går jo over, så når babyen er tryggere på dette med at han er en helt egen person og ikke en del av mammaen og pappaen blir det lettere å andre til å passe han enn de daglige omsorgspersonene. Å presse veldig på nå kan skape et utrygt barn. ¨

Mine barn har vært veldig forskjellige der uten at vi har gjort noen forskjell på det sosiale livet deres. Nå som de er større er begge trygge på andre mennesker. Er glad jeg følgte mine egne følelser og ikke hørte på andre at jeg skulle tvinge både baby og meg selv til å skilles fordi vil liksom hadde godt av det.

[Anonym bruker]

Jeg har samme erfaring som deg med babyen min. Ho har skreket høyt og lenge når farmor har passet, ellers har jeg kun hatt barnevakt mens ho har sovet lur, eller pappa har passet. Jeg har overhodet ikke tenkt at dette er urovekkende på noen måte. Tror dette er noe noen finner på for å rettferdiggjøre egen dårlige samvittighet.

 

1. barnet mitt overnattet første gang borte da han var 2 år, nestemann var rundt 1 år. Det har ikke kjentes naturlig ut for meg (mor) å overlate babyene mine på overnatting før den tid. Nå er minstemann snart 9 måneder og er ikke "passbar" for andre. Mine to store barn er i dag verdens tryggeste unger som både overnatter og drar på helgeturer, selv om de ikke ble presset til det da de var babyer.

 

Tvert imot syns jeg faktisk det er hårreisende å separere baby fra sine foreldre, når det åpenbart ikke er klar for det, for at babyen skal bli vant med andre mennesker. Det har en baby ikke behov for. Å omgås andre mennesker på dagtid sammen med mor eller far er noe helt annet.

[Anonym bruker]

Nå er vi alle forskjellige, man må bare gjøre det som føles riktig for seg og sitt barn.... :-)

 

Men selv så syns jeg det er viktig at barnet får muligheten til å være sammen med andre mennesker (altså mor og far) Det er bra å bli trygg på andre mennesker, da mener jeg ikke hvem som helst, men annen familie feks.

Foreldrene mine har passet sønnen min ofte fra han var ganske liten. Ikke mange timer, men jeg syns at legetimer, tannlege, frisør osv kan fint gjøres alene;) Moren min tok gutten med på 3 mnd kontrollen feks, men det var fordi jeg og mannen lå hjemme og var syke. Men mamma kjenner sønnen min godt og det var ikke noe problem. Lot seg trøste like godt av mormor etter vaksinen. Søstrene mine er også kjempeflinke med gutten, bare kos og hygge når han er med dem. Vil ikke sitte på mitt fang da for å si det slik;) Han bryr seg ikke om at jeg drar selv om jeg sier hadet og tar på meg jakken.

 

Ikke press deg til å gjøre noe du ikke er komfortabel med, men det er lurt å ha i bakhodet at det kanskje ikke er så dumt med litt egentid? og kanskje barnet ditt har godt av å venne seg til andre mennesker også etterhvert???

 

(og her kommer noe som antagelig gir meg mange dibbere på nakken, men det er ingenting mer irriterende enn en unge som er klengete, grinete og bare vil sitte på mammas fang når de er større.... Kjenner en som har en unge som er snart 3 1/2 og ALDRI har hatt barnevakt. Den ungen er så lite selvstendig at det er helt grusomt....... )

[Anonym bruker]

Anonym 09.40:

 

Det siste du skrev der er jeg ikke helt enig i og jeg hogger ikke av deg hodet av den grunn bare så det er sagt.

 

Men jeg har 5 tantebarn som har vært helt like når det gjelder pappa til to forskjellige fedre altså,en har 2 og en har 3 barn...skikkelig klengete (ikke grinete) men bare vil sitte på pappa`s fang og er skikkelig pappaunger når han er til stedet og de har hatt masse barnevakt....de har alle 5 vært mye hos farmor og farfar.Så akkurat det er ikke helt tilfelle syns jeg at de er klengete på foreldrenes fang fordi de aldri har hatt barnevakt.De er bare veldig glad i pappa`n sin.

Alle disse 5 barna er veldig selvstendig :-)

 

Men jeg er enig i mye av det andre du skriver.

Våres sønn er også veldig vant med å være på besøk hos besteforeldre eller at de passer han,ikke en hel natt enda da...men hvis vi skal ut å spise,på kino,på middag til et vennepar osv.Syns det er viktig å bevare oss oppi det hele også.

Ja..vi har valgt selv å få barn,men det er ikke dermed sagt at vi ikke skal gjøre ting for oss selv noen gang...syns det er viktig vi.

 

Men alle er forskjellige.