Blir skremt jeg...

[Anonym bruker]

av en del innlegg her. Spesielt de som handler om barnevernet. Virker som de som skriver innleggene tenker mer på seg selv enn barna. Det heter barnevern ikke foreldrevern (en grunn til det faktisk, barna skal vernes fra foreldre/foresatte/omsorgspersoner som ikke er egnet). Vi skal være glad for at barnevernstjenesten sjekker ut, gjør jobben sin.

 

Når det gjelder barnevern og samlivsbrudd får enkelte (jeg sier ikke alle, men noen) helt skylapper, tenker bare på seg selv. Er det så vanskelig å sammarbeide til barnets beste da?? Tydeligvis?? Jeg spurte en kompis en gang jeg (samlivsbrudd) ang 50/50 (for skulle han ha): 50/50 det beste for hvem? Da han skulle svare, startet han nesten alle setninger med "jeg"... etter en liten stund stoppet han opp, med tårer i øynene og sa "dette er vanskelig å svare på, for når jeg skal svare hører jeg at jeg bruker -jeg-meg- nesten hele tiden... og så kjenner jeg at jeg blir såret over spørsmålet". Ja, jeg ble lei meg, for det var ikke min intensjon om å være slem... Gjett hva advokaten hennes spurte han om i retten... Ja, helt riktig (det ble ikke 50/50 - han godtok litt mindre, for at barnet skal ha en stabil base.

 

 

Åååå...jeg er glad for at barnevernet sjekker ut saker. Og gråter ved tanken på alle dem somikke får hjelp - for dem er det noen av:(