Hvor lenge skal man holde ut i et dårlig ekteskap?

[Anonym bruker]

Er fortvila, mannen og jeg sliter virkelig med hverandre, og det har vi gjort i MANGE år. Har gått i terapi, det hjalp bittelitt i noen få måneder, så var det like ille. Føler meg ulykkelig, sur og frustrert mesteparten av tida.. Hadde det vært bare oss to, hadde jeg reist for lengst, men vi har jo barn! Klarer ikke ta skrittet liksom , selv om jeg vet hva JEG vil... Sukk- har dere noen gode råd? Skal man godta å ha det vondt selv i årevis av hensyn til barna...? Mange ting å ta hensyn til , for eksempel så har jeg ikke jobb engang, ville jeg klare meg aleine..?

[Anonym bruker]

en ting jeg ikke helt forstår: hvorfor har du ingen jobb? Jeg er helt selvforsynt selv om jeg har samboer (jeg har et særkullsbarn). Jeg har jobb, eier 50% av leiligheten vår, eier egen bil, har forsikringer, betaler bhg + alt til sønnen min selv. vi deler på feillesutgifter som strøm, mat, osv. Hadde ikke hatt noen øk. problemer om jeg ble alene nå.

Tenker ikke kvinner idag på sånne ting? Om hvis noe skulle skje så klarer en seg iallfal økonomisk etter et brudd?

 

Skaff deg en jobb, og flytt ut.

[Anonym bruker]

Takk for svar, kan forklare det du lurte på. Er kronisk syk, og har ikke mulighet til å jobbe fullt- kan kanskje klare 40-50%. Får trygd, men det er ikke mye å leve på. Derfor er jeg litt usikker.

[Gjest]

Jeg har veldig sympati for situasjonen din, men må si meg enig med hun over; Hvorfor i alle dager er så mange kvinner økonomisk avhengig a en mann? Vi skriver 2010 folkens, kvinner kan ikke lenger gjemme seg bak sitt kjønn og si at hun må beskyttes og forsørges. Dersom du ikke forsørger deg selv begrenser du dine egne muligheter til å velge hvilket liv du vil ha.

 

Jeg håper du retter på dette HI. Svaret på spørsmålet ditt er at man ikek skal "holde ut" i det hele tatt. Du blir mye mer lykkelig alene enn om du "ofrer deg " 24 timer i døgnet. Sett et eksempel for barna dine for hvordan de skaper sin egen lykke.

 

Håper det ordner seg for deg. Du kan sikkert forsørge deg selv når du går inn for det:)

[Anonym bruker]

Hadde det som deg en gang HI. Er også kronisk syk, går på trygd og trodde jeg var avhengig av mannen for å klare meg økonomisk.

Der tok jeg feil, klarer meg utmerket uten mannen og klarer meg fint økonomisk.

I tillegg til trygd, så har du jo rett på overgangsstønad dobbel barnetrygd forsørgertillegg, barnebidrag og bostøtte . Få deg en innformasjonstime på NAV, der får du nok sikkert hjelp til å fylle ut alle nødvendige skjemaer også:=)

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Tusen takk skal du ha, det var godt å høre. Vet at jeg hadde fått både informasjon og hjelp hos NAV, men jeg har liksom ikke klart å ta det skrittet enda heller. Vanskelig dette her!

[Anonym bruker]

første anonym her;

 

så bra at du kan klare å jobbe noe da! Det hjelper jo masse du klarer dette, og ser ingen vits i å leve sånn som du gjør nå!

 

lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for svar- veldig greit å høre hva andre mener.. Når det gjelder det du skriver om å være økonomisk avhengig, se det jeg har svart tidligere. Til en viss grad kan jeg jo påvirke situasjonen litt, men på en måte så ER man jo litt avhengig når det er snakk om begrensede muligheter for jobb.

[Anonym bruker]

Om dere virkelig har slitt i mange år så begynner da vel barna å bli så store at det går an å forklare dem situasjonen? Kan jo hende at de har forstått mye også allerede.

[Anonym bruker]

Ja, de to eldste forstår nok det, og de ser vel at vi ikke har det så bra.. Men vi har en ganske liten også, verre med ham. Og så må jeg jo legge til at vi faktisk innerst inne er glad i hverandre, i hvert fall er jeg glad i ham .. Da er det jo trist også å gå, innimellom så håper jeg at at det skal ordne seg.. Hvis vi kunne få hjelp til å kommunisere bedre, og samarbeide bedre, så gikk det sikkert an å "holde ut", men tror aldri jeg vil føle meg glad og tilfreds! Vi er for grunnleggende ulike, og jeg føler meg ikke respektert eller likeverdig for å si det sånn,- men skal ikke gå inn på alt som er vanskelig her da...

[Anonym bruker]

Men hvorfor har dere valgt å få flere barn i om situasjonen er så håpløs at dere bare "holder ut"?

[Anonym bruker]

Godt spørsmål...Men som jeg sa så er vi glade i hverandre, og har vel blitt gravide i en optimistisk periode.... Kjempeglad for å ha fått tre barn, og jeg skulkle ønske vi kunne klare å fungere som en familie!