Nå gråter mannen min...

[Anonym bruker]

...dvs. han forsvant og var på gråten, hørte han pussa nesa utpå kjøkkenet.

Vi har hatt problemer i mange år og nå er jeg kommet til et punkt hvor jeg helst ønsker å gi oss en lang pause.

Når jeg forteller han dette prøver han og vise at jeg har problemer også og at jeg har de og de feilene. Han er en god manipulator og prøver hele tiden å si meg hva jeg gjør feil.

 

Sikkert, jeg har også mine feil, men det har ikke vært meg som har vært midtpunktet i våre konflikter gjennom årene. Han har fått høre av psykologen vi går i terapi hos at han har en narsisisstisk personlighet og selv om hun mener at han er blitt bedre, så er dessverre jeg av en annen mening. Han evner ikke til å gå i seg selv; bare her i vår diskusjon nå hvor jeg sa at det beste for barna var om vi tok en pause fordi jeg blir veldig dårlig av hans oppførsel og har mistet masse selvtillit (ikke bare pga av han, men er redd han har bidratt stort) og det tapper meg for energi.....så svarte han med motangrep mot meg og alle mine feil.

 

Jeg er så lei meg, jeg tror faktisk ikke han KLARER å tenke slik som vanlige mennesker tenker, pga en idiot av mor som fremdeles ydmyker han foran familien sin. Han har alltid vært ungen som har laget bråk og kvalm, og skapt problemer, mens søsteren fremstilles som en engel. Hun gjør det ennå.

 

Vet ikke om det hadde hjulpet, men den eneste grunnen til at jeg ville prøvd igjen, var om han kuttet all kontakt med moren sin. Vi treffes jo sjelden uansett, tror ikke det ville blitt noe tap. Men jeg spør han jo ikke om det, det får være opp til han.

 

Men om jeg er blitt ødelagt av mobbing når jeg var liten, og er blitt et såkalt "svakt" menneske, så får jeg ikke gjort noe med mobberne nå. Mens han er blitt ødelagt av sin mor/sine foreldre som ikke har "sett" han og bare skjøvet han bort.

 

Jeg er så trist, så trist, men jeg vet at han også kanskje gråter for å vekke min sympati. Han sa også at jeg bare kunne flytte vekk med barna for det var lettere for han å takle bruddet hvis han slapp og se meg! Uff, han bare sier det fordi han vet hva slags reaksjoner det vil gi meg. Og jeg vil nødig gå i den fellen jeg har gått i i alle disse år igjen, medlidenhetsfellen.

 

Måtte bare få det ut, takk for at du leste!

[Anonym bruker]

oi, dette hørtes ikke noe ålreit ut!

 

ville bare gi deg en klem

[Anonym bruker]

Super god og lang klem til deg!!

[Anonym bruker]

Hei

 

Håper at du denne gangen er sterk nok til å ta den pausen.

 

Husk, livet er kort, og du trenger ikke sitte å vente på at han skal bli bedre før du lever ditt liv.

 

Heller lykkelig alene enn syke sammen...

 

God klem, og lykke til videre!

[Anonym bruker]

ÆSJ patetisk, spark ham ut!

[Anonym bruker]

HI

Takk for klemmer. Jeg føler meg så pill råtten nå. Jeg vet han prøver, men føler at han ikke klarer å prøve liksom. Akkurat som om han ikke vet hvordan. Det er som om han ikke noen gang har lært om å ta hensyn til andre.

De gangene han har prøvd veldig hardt, har alltid vært etter krangler og han er ferdig med beskyldningene sine. Da virker det som om han angrer, men jeg har alltid lurt på om det er hans måte å late som om han har tatt noe til seg.

 

Etter 12 år med krangler og manipulasjon på det mest ekstreme, så har han blitt roligere med årene, men jeg har ikke noe mer å gi han. Jeg venter bare på neste "tørn". I kveld så kom han innpå at jeg var så usikker på meg selv, og redd for nye mennesker og at jeg trengte han som min støtte, men da sa han at han kunne ikke det for han måtte jo få leve sitt liv, og kunne ikke "hele tiden" tenke på at jeg trengte ditt og datt...slike uttalelser for meg til å føle null verdt for han. Er det helt på trynet?

[Gjest Gul stjerne]

Du har holdt ut lenge. Jeg heier på deg, om jeg kan si det på den måten. Vær sterk, og fokuser på deg deg deg deg.

Sender mange varme klemmer!