Hvor mye i barnebidrag...

[Anonym bruker]

fra far til mor, når mor ikke tjener noenting og far tjener ca. 35000/mnd, og de har tre barn 2stk under 5 år og en over 10 år?

 

Dvs. mor tjener ingenting for øyeblikket, har ingen planer om å gå på sosialen, men har et yrke som gjør at hun litt etter litt kan bygge opp en aktivitet hjemmefra. (Ikke i Norge, glem å sammenlikn med rettigheter derfra!)

 

Det blir en overgangsperiode forhåpentlighvis, men hvor mye ville dere syntes det var greit at far ga til mor (når han er grunnen til at det ble slutt og målet er at barna skal få bo i nærheten av far så lenge det er mulig)

[Anonym bruker]

ingen som tenker noe som helst??

[Anonym bruker]

ca. 5000- 6000 kr.

[Anonym bruker]

Er da bare gå inn på nav og kalkulere dette selv.... du forventer vel ikke at andre skal gjøre det for deg ?

[Anonym bruker]

Vanligvis skal inntekt regnes ut etter skjønn dersom man jobber mindre enn 80%. Dvs, du kan ikke gå uten inntekt og forvente at bidragsyter skal betale ekstra for det. Da kan NAV beregne at du har en høyere inntekt enn hva du reelt sett har.

Dette gjelder da dersom bidragsmottager ikke har særs gydlig grunn til å ikke være i arbeid, f.eks. om man er student.

 

Anbefaler deg å benytte deg av bidragsveileder på nav.no. Alle saker er forskjellige vet du.

Vær obs på at veilederen kun regner ut bidrag for ett barn av gangen. Dessuten bør du gå inn og se mer nøye på tallene, det er det link til på siste side av veilederen. Du kan f.eks. ikke legge sammen alle summene fra hvert barn, og regne med at det er det du får. Det er en maksimumsgrense for hva bidragsyter har i bidragsevne også.

[Anonym bruker]

HI

Så fint at ingen leser innlegget ordentlig:

Saken er kort fortalt, at jeg går med tanken på å forlate barnefaren. Vi bor ikke i Norge, og her gjelder ikke alle norske goder og rettigheter osv. Han har hatt en manipulerende oppførsel i mange, mange år og jeg har kun i det siste begynt å innse at dette er hans personlighet mer enn en "sykdom" som går an å kurere.

Det beste for meg ville ha vært å satt kursen mot Norge igjen, men som sagt vi har tre barn og det teller.

Men her vi bor har jeg dessverre ingen familie, ingen veldig gode nære venner (selv om jeg har en venninne her nede jeg kan stole på hvis jeg virkelig skulle trenge det) og ingen jobb=ingen penger.

 

Jeg ville bli boende her, og det kun for hans og barnas skyld (men mest for at han skal få se barna mine). Jeg venter ikke at han skal betale for meg evig og alltid, men nå i en overgangsperiode venter jeg at han deler med meg slik at vi begge klarer oss noenlunde. Jeg trenger leie (10000) og mat (3000) og diverse småutgifter. Etter hvert håper jeg jo at jeg skal kunne klare meg selv, mer eller mindre, men akkurat nå er jeg livredd for hvordan dette skal gå.

 

Utifra denne sammenhengen; er det urettferdig av meg å kreve at han spleiser med i denne suppa, mer enn han "skylder" etter lover og regler???