Mange av de som er psykisk syke har for mye tid...

[Anonym bruker]

Jepp, denne påstanden slenger jeg ut nå... Dette ser jeg gang på gang på gang blandt mine venner. De er hjemme, enten arbeidsledige eller uføretrygdede og de er ekstremt opptatt av seg selv, sin psyke osv osv. Jeg tror absolutt det er noe i at lediggang er roten til alt ondt.

Man får for mye tid til å tenke på bare seg selv, kjenne etter hele tida og sylte seg selv ned i dritt.. Om jeg kjenner godt etter så kan jeg også kjenne at jeg er frustrert, lei meg og trist inni meg. Men fordi jeg er så vant til å jobbe, vet jeg at ting løser seg etterhvert. Det viktigste er å ikke sylte seg altfor mye ned i egen møkk og prøve å få hodet ut av husets fire vegger...

[Anonym bruker]

For en god del deprimerte er det du sier riktig. For svært mange andre psykiske lidelser er det du sier helt på trynet.

[Anonym bruker]

Jo, men det er klart det er noe i det! Om man hele tiden skal kjenne på at "å jeg er deppa og har det vondt" så blir det jo sånn! Man får aldri hodet over på noe annet, fordi man blir satt fast i den tankegangen.

[Anonym bruker]

Jeg er veldig enig i at det stemmer på mange, ja. Ikke alle - men mange.

[Anonym bruker]

Kan nok stemme for mange. De aller fleste som er psyksk syke er ekstremt selvoptatte og sneversynte, men det er sykdommen som gjør dem slik..

[Anonym bruker]

Jeg er sååå enig med deg. Psykologiforeningen har jo også kommet på banen med dette budskapet til fastlegene. De hevder legene er alt for slepphendte med sykemeldinger i tilfeller av lettere psykiske lidelser. Det fører for ofte til at den sykemeldte ikke kommer seg tilbake i arbeid, og livet på mange måter ødelegges.

 

Vet dette også godt med meg selv. Å gå på jobb hver dag er redningen for min psyke. Jeg er nyttig, og har mindre tid til selvmedlidende grubling og usikkerhet rundt min egen dyktighet til å hanskes med hverdagens små utfordringer. Sommerferier er ille, og jeg får ofte da tilbakefall av depresjon og angst.

[Anonym bruker]

Det er riktig at gode hverdagsrutiner, jobb osv, i mange tilfeller kan holde den syke i sjakk. Likevel registrerer jeg manglende kunnskap i innleggene her.

Det er forskjell på lett psykisk syke, og tungt psykisk syke, i siste tilfelle er løsningen altfor enkel. Det er forskjell på å ha noen tunge perioder, som er vanlig for de aller fleste, og å være klinisk deprimert, ha nevroser og diagnostisert angst.

Ledigheten ofte et resultat av sykdommen - man fungerer rett og slett ikke i et yrkesliv som for det meste krever at man er frisk. Derfor bør man heller diskuterere et mer fleksibelt og humant arbeidsmarked.

Å si at psykisk syke er noen selvopptatte, navlebeskuenmde egoister, er i beste fall kunnskapsløst. Det blir som å si at sultrammede mennesker i Afrika er late.

[Anonym bruker]

Det er vel det jeg sier over deg....lettere psykiske lidelser!

[Anonym bruker]

Ellers har du det bra som slenger med leppa over de som ikke har det så bra?Hva vet vel du om de egentlig?? Og ikke alle har det lettere for å vøre i jobb om de er psykisk syk,selv om du er frisk og rask og i jobb og det er bra for deg,betyr vel det ikke at det gjelder alle anre.snakker om og være selvopptatt!

[Anonym bruker]

Tenkte bare å nevne det at psykisk sykdom kan være årsak av feil på visse kjemiske sammensetninger ihjernen, hormoner o.s.v. Så du kan ikke sammenligne deg selv, en frisk person, med noen som har psykiske problemer.

 

Jeg har selv mye angst og depresjoner. Men sliter nå rævva av meg for å komme meg i jobb. Det er ikke BARE å ta seg sammen og dra seg ut.. Ikke for alle. For noen, ja...men ikke dra aller under én kam er du snill.

 

Du vet ikke hva dine venner går igjennom på innsiden. Å kaste psykisk syke i jobb, er mest sannsynlig mere skadelig enn det gjør godt. Det er ikke enkelt å skulle gå på jobb når en får akutt diaré, kaster opp og ikke klarer å trekke pusten.......... Vi ligger ikke bare i senga og syns synd på seg selv, har den tanken slått deg? Jeg kasta opp i bilen hver dag på vei til jobb...men når jeg begynte å drite på meg i tillegg, så måtte jeg gi tapt. Det er kanskje ikke sånn alle har lyst å fortelle hvem som helst. Og jeg er ikke alene. DET vet jeg!

 

Jeg ser logikken i det du skriver, og det kan nok gagne veeeldig mange hadde de fått rett oppfølging og hjelpen de trenger og har krav på. Jeg har ikke fått noen av delene, og endte opp med å miste jobben. Jeg vil på jobb!! Jeg VIL jobbe!!!! Har heldigvis nå, halvannet år etter angsten satte inn, fått assistanse fra Nav i det minste. Legen og dps har dumpet meg for lenge siden....ikke vet jeg hvorfor. Sikkert fordi jeg har lyst og et stort ønske om å jobbe....da er jeg visst ikke "syk" nok..

 

Arbeidslivet og Nav må få bedre oppfølging hos de med psykiske problemer og sykemeldinger. Fange opp de som kan fanges opp før rehabilitering og uføre blir et alternativ. Det er DER problemet ligger. Ikke hos alle de som "bare" er litt deppa og slitne.......!

 

Sier det igjen...prøv å gå på jobb når du må stå opp for å spy kl. 4 om natta og det fortsetter til kl 11-12 på dagen...Og du spyr sånn ca. hvert tiende minutt. Kanskje du er heldig og det drøyer en 20 minutter mellom.

 

Ja, det er IKKE sunt å gå hjemme alene dagen lang, uten struktur og rutiner. Men å kaste folk i jobb igjen er IKKE en løsning!!!!