Er så redd for å dø!

[Anonym bruker]

Jeg er så ubeskrivelig glad i livet mitt, elske (så å si) alt ved det. Tanken på at jeg må forlate denne verden er helt forferdelig å tenke på Jeg er alenemor, og er livredd for å "måtte dra" fra mini. Grøsser bare ved tanken.

 

Sikker på at jeg kommer til å bli en paranoid hypokonder snart, jeg er så redd. Er abselutt ingenting som tilsier det at jeg skal dø (bank i bordet), jeg er ung, frisk, ingen sykdommer, masse venner, sunt liv og alt det der.

 

Men likevel er jeg redd...

 

Er dere redd for å dø?

Noen med noe gode råd / tips til meg? Dere kommer sikkert til å si jeg må oppsøke psykolog, noe jeg vurderer sterkt. Vil ikke leve med denne frykten!

[:::) Frøken Velferdsrett]

nei, jeg er ikke redd for å dø. jeg er helt overbevist om at livet kan være langt værre en døden og at døden rett og slett bare er død og ikke noe mer.

 

har du ting du brenner for? ting å jobbe mot? mål som er høye og tydelige som fjell?

[Anonym bruker]

Jeg er redd for å dø,redd for å måtte forlate mine 4 herlige barn og et herlig barnebarn!

 

Redd for å ikke få lov å passe på dem alle til de blir voksne,men du vet :Det er farlig å leve,du kan dø av det !!

[Tante Blås Squaw]

Døden har jeg forsonet meg med )

 

Om du vil oppsøke noen som kan hjelpe deg, syns jeg du skal gjøre det. Fobier er overraskende lette å kurere.Og du er absolutt ikke alene om de følelsene du beskriver, mange har det på samme måte.

 

*hekseklemmer*

[Anonym bruker]

Dødsangst er det som har ført genene dine dit de er i dag. Det er den som gjør at enhver rase kan overleve hvis de følger innstinktet. Har du en sterk dødsangst, blir du et sterkt menneske. Man må frykte døden for å komme langt, det ser man gang på gang.

[*Pæreis*]

Lev livet mens du har det, ingen kjæm levandes fra d læll..

 

Nei, slike tanker har nok de fleste av oss før eller siden hatt. Det er ganske normalt å få slike tanker, spesielt når man er ung og har hele livet forran seg.

Men slapp av, de færreste dør før tiden.

 

Men om dette er et problem for deg, så kontakt legen din og spør om å få snakke med en psykolog. Ikke godt å gå å ha dødsangst daglig og støtt.

[Anonym bruker]

Det er normalt at denne frykten oppstår etter at man har blitt mamma.

 

Alle skal jo dø før eller siden, men hvis du tenker deg om, så dør de fleste langt oppi årene, og er besteforeldre eller oldeforeldre når de dør.

 

Prøv heller å fokusere på dagen i dag enn døden.

 

[LillaGorilla♥♥]

Jeg kan på en måte forstå tankegangen din- jeg har overhodet ikke lyst til å dø jeg heller. De færreste av oss har vel det?

Likevel er det viktig at frykten for dette ikke får ta helt overhånd slik at det hindrer en i å leve.

 

Jeg tror det er viktig å finne en måte å bare godta det på, at man skal dø. Akseptere at det er lite man kan gjøre fra eller til, før eller siden skal vi alle dø, uansett.

Man får jo ikke noe godt liv hvis man hele tiden lever med dødsfrykt- og etter min mening er det jo bedre å ha et GODT liv som kanskje blir litt kort, enn et meningsløst, langt liv i konstant frykt.

 

Har du noen du kan snakke med om dette?

 

Selv er jeg ikke redd for døden i seg selv, men jeg er redd for å ikke få leve, å ikke se dem jeg er glad i mer.