SINT SÅ SINT!

[Anonym bruker]

sitter å prøve å diskutere oppdragelse med sambo, hvor han på peker at min sønn på 2,5 år kommer det ikke til å bli noe av, for vet jo hvem som er faren hans å slikt.

Han er veldig rolig i forhold til hans barn på samme alder, vi blir lite respektert å ting begynner å bli ganske frustrert....

føler att vi kjefter hele tiden å ting blir bare verre, å vi krangler om hvordan vi skal gjøre det.....

 

 

sint på sambo nå, skjønner ikke att han kan sitte å si slikt om gutten min...

men alt jeg sier er feil, absolutt alt...

 

jeg kjefter aldri på min gutt, mens han kjefter hele tiden på sin, å min skriker hver gang det er noe som skjer... å da er det feil, for han kan jo ikke bare skrike hele tiden, men hva gjør jeg da, skal jeg si til gutten min på 2,5 år att du får ikke skrike, å skal han virkelig forstå alt her i verden?? er det virkelig så ille att han kan sitte i ro å leke seg å at han klarer å se en hel film?? hva har jeg gjort galt som har fått en slik rolig sønn???????

[Gjest]

Pust dypt og les ditt eget innlegg. Det gir ikke såpass mening at det er mulig å forstå helt hvor du vil, eller hva du evnt. vil ha svar på.

[Anonym bruker]

Huff, for et rotete innlegg.

 

[Anonym bruker]

Hvis ikke du vil la sønnen din sin selvfølelse bli knust, så går du fra denne ekle mannen.

[Anonym bruker]

Du kjefter aldri på din gutt? Det sier vel sitt.

[Anonym bruker]

Litt vanskelig å forstå innlegget ditt, men jeg ville da ikke ha godtatt at samboeren min satt og rakket ned på sønnen min?!

 

Merkelig å skulle hevde seg selv ved å gjøre seg til en "bedre" forelder enn kjæresten sin??? Eller ha bedre gener enn en annen mann???

[Anonym bruker]

hi her..

 

vet det ble rotete men så mange tanker som surrer....

 

det jeg egentlig lurer på er vell hva jeg som mor har gjort galt med sønnen min, for han er tydeligvis ikke et normalt barn, i å med att han er så stille å lite aktiv...

[Anonym bruker]

Hvis samboeren din ser ned på sønnen din har vel sønnen din merket det og kanskje gjort ham usikker og stille. Kvitt deg med fyren, sønnen din fortjener mennesker som elsker ham rundt seg!

[Frk Marge]

det er forskjell på barn. noen er rolig og noen er aktive...

det er ikke sånn at de som er mest aktive automatisk er de mest intelligente. det kan være begge deler.

 

du har vel ikke gjort noe galt selv om sønnen din er rolig. med mindre du doper ham for å bli det noe jeg uten videre går ut ifra at du ikke gjør.

 

om det er slik du fremstiller her, at mannen din klager på gutten din ford han er for rolig, burde du sette foten ned. la barna være sånn de er, sett grenser når de gjør noe GALT og vær sjeleglad hver gang de ikke er det og ros dem for det.

 

å sitte stille å se en helt film som 2-åring er faktisk eksepsjonellt bra! det gjorde ikke mine barn på den alderen. minsten var vel ca 3-4 når han gjorde det første gang. turde ikke ha ham med på kino før han var ca 5. selv om det var barnefilm.

 

for å si det enkelt; jeg var kjempeaktiv og mama brukte sele på meg når vi var ute når jeg var 2 år.

broren min satt i dypvogn til han var 2 år fordi han aldri brød seg om å utforske og stikke av...

vi har begge høyere utdannelse nå...

[Anonym bruker]

Hmmm, er det du som lager alle innleggene uten stor bokstav etter punktum, Marge??

 

Eller er det HI?

[Gjest]

Hvis du har tenkt til å fortsette å bo sammen med en mann som sier at det ikke kommer til å bli noe av sønnen din og han mener alvorlig at det er noe galt i at han har en roligere personlighet enn hans egen sønn synes jeg du skal sende ham til å bo hos faren sin. Alle barn fortjener å bli møtt med respekt og kjærlighet uavhengig om de har en vilter eller rolig personlighet. Det er nedbrytende for selvtilliten å bli behandlet slik og da særlig når mora, ved å bli hos fyren, viser at det er en ok måte å omtale ham på...

[Anonym bruker]

Mulig sønnen din er sånn fordi han merker hvordan stefaren oppfører seg mot han?

 

 

Skygg unna denne fyren før han ødelegger gutten din.

[Anonym bruker]

Høres ut som din samboer driver med psykisk mishandling av din sønn. Nettopp slike ord til et barn kan i seg selv gjøre at han utvikler seg til å bli depressiv og motløs, og en taper i møte med livet.

 

Flytt fra denne mannen, og stå opp og forsvar barnet ditt!

[Anonym bruker]

Syns ikke innlegget ditt var rotete i det hele tatt.

 

Syns du skal gi klar beskjed til din samboer at du ikke finner deg i at han rakker ned på gutten din.

Å det er veldig styggt sagt av han å si at det ikke blir noe av gutten din, for at man veit hvem faren er. Sånnt sier man bare ikke..

[Anonym bruker]

 

Helt enig med anonym 00.39. Jeg synes det høres ut som at denne mannen kommer til å ødelegge sønnen din. Med mindre hans kommentar er et engangstilfelle, viser han tydelig forakt for den lille gutten, noe som garantert vil sette dype spor i barnet.

 

Gutten din er allerede 2,5 år, og forstår mye av det som foregår rundt han. Mitt eget barn er også 2,5, så jeg har erfaring med barn i den alderen. De forstår mye, mye mer enn vi ofte tror! Hvis samboeren din viser at han ikke liker han, merker han det, og hjertet mitt blør for hvor lite verdt han må føle seg da.

 

Hvis dette ikke var et engangstilfelle, synes jeg ikke du skal gamble med din sønns psykiske helse: Du må velge barnet ditt! SØNNEN DIN er ditt viktigste ansvar. IKKE en mann som har så liten respekt for hans verdi at han snakker dritt om barnet.

 

Hvis du er et anstendig menneske har du ikke noe annet valg enn å forlate en slik mann, eller la gutten bo hos faren sin, hvis han kan tilby en bedre omsorgssituasjon.

 

PS: Det er da ikke noe unormalt i å være rolig! Om aktivitetsnivå skulle bety noenting som helst, så er det vel et tegn på høy intelligens? At man klarer å la seg engasjere av noe over lengere tid, konsentrasjon, holde på en tanke over tid.

 

Om helsesøster synes han utvikler seg bra, må man gå ut fra at alt er i orden. Er samboeren din sjalu, siden hans unge ikke klarer å konsentrere seg like lenge?

 

[Anonym bruker]

Skjønner ikke i det hele tatt at du som mor lar denne mannen som er så negativ mot sønnen din, få være en farsfigur i nær relasjon til sønnen din. Skjønner det ikke i det hele tatt. Er jo psykisk terror.

Stakkars gutten som aldri kommer til å ha en sjanse.

[Anonym bruker]

Gå fra han,om du fortsatt skal kunne skryte av sønnen din og han skal få det godt i livet.Om din samboer allerede er negativ til et barn på 2 1/2 år som man bare rett og slett må elske,fordi de er liten og uskyldig,ja da hadde jeg pakket snippesken min..Har en på snart 2 og ALDRI om jeg hadde godtatt at noen av mine "nærmeste" hadde vært nedlatende,snakket stygt om eller vært negativ til noen av mine barn.

 

Du har funnet deg en liten moden mann,ikke bra!!!