Er jeg urimlig?

[Anonym bruker]

Jeg er sykemld. på 2 mnd med prolapas , samtidig er jeg gravid med alt av dt som følger med,kvalme,sult,trøtt osv.

Gubben har også fått prolaps ( dobbel) å at det r vondt er jeg ikke itvil om.

 

Men her er saken, han er sykemldt 60% men er på jobb fra sju om morgen til ca to hver dag (han er egen sjef så skjønner jo at han må følge med de ansatte selvf.) men når han kommer hjem så ligger han rett ut resten av dagen til han skal legge unga halv åtte.

Det er jeg om lager maten,gjør lekser med unga,pakker sekker og reserveklær, henge opp tøy, rydd osv.

 

Greit nok at jeg er hjemme heile dagen men det er en grunn for det , er ikke hjemme for at jeg ikke gidder å jobbe, men for at jeg har et form for risiko svangerskap, og at jeg har en mild prolaps i ryggen, jeg har da søren meg vondt i ryggen jeg også.

 

Er jeg urimlig for at jeg ikke orker alt hjemme, å for at jeg også kan få kreve å ligge rett ut på sofan etter middag, å ta av meg barna?

[Anonym bruker]

Når han er på jobb hver dag kan han ikke ha det så vondt at han ikke kan gjøre litt heime av og til?

 

HI

[Anonym bruker]

Jo, hvis han har to store prolaps i ryggen, så bruker han seg vel opp den tiden han er på jobb.

Har man mye smerter, har man også mindre energi enn vanlig, fordi kroppen bruker energi på å takle smertene. Egentlig burde han vel vært 100% sykemeldt, for det er vel tydelig at han ikke har noe å gi utenom jobben.

 

En venninne av meg hadde prolaps i ryggen, og for henne var det så alvorlig at hun ble sengeliggende hele tiden. Hun ble senere operert to ganger (ble ikke bra etter første operasjon), men er fortsatt ikke helt bra.

[Anonym bruker]

Greia er jo at jeg også har prolaps, veit jo at det er vondt (selv om jeg ikke gar dobbel) verker jeg også, men jeg er også gravid,kvalm,trøtt osv så det er jo ikke bare han som har vondt.

 

Han kan jo trosalt jobbe litt kortere dager på jobb, slik at han faktisk har litt energi hjemme også,å da meiner jeg ikke at han skal vaske huset,laga mat osv, men at han kan hjelpe til med det som trengs i hverdagen.

[Anonym bruker]

Graviditet i seg selv er jo ingen sykdom. Ja, man er kvalm og trøtt og det er ubehagelig, men man er ikke syk. Du skriver selv at du har en MILD prolaps i ryggen, mens han har en dobbel prolaps. Det vil si at han nok har seriøst mye mer smerter enn det du har. Og som det sies over her, at han nok bruker opp det lille han har av krefter på å være på jobb de timene. Ja, man kan si at han heller burde jobbe mindre og bruke noen av de kreftene hjemme. MEN - du forteller også at han er selvstendig næringsdrivende ? Altså er dere veldig avhengig av at ting går som det skal i firmaet hans, og dermed er han NØDT til å følge opp litt på jobb, selv om han strengt tatt burde holdt senga... Normalt er jeg enig i at menn må stille opp litt mer hjemme når kona/dama er gravid, men i dette tilfellet må jeg bare ærlig og oppriktig si at jeg syns du har liten forståelse for hans situasjon... Jeg sier ikke det for å være slem, og jeg skjønner at du også har vondt og er sliten, men akkurat nå er det faktisk mannen din som har det verst.

 

Det går jo faktisk også an, for en periode, å ikke stresse så med å rydde og gjøre husarbeidet like ofte som ellers. Det er ingen som "dør" av det. Kanskje ungene kan hjelpe til litt de også ? Pakke sine egne sekker osv ? Barn syns ofte det kan være gøy å få hjelpe til, å føle at de er til nytte de også. Forklar dem at du trenger litt hjelp, og spør dem om de kan hjelpe deg. Finn sammen ut hva de kan gjøre for å hjelpe deg, stress ned med ting som ikke absolutt MÅ gjøres så ofte som før osv. På den måten kan du forhåpentligvis både la mannen din få hvile, som han har behov for, og få deg litt hvile selv også :-)

[Anonym bruker]

Er relativ enig i det, men så er dette et risiko svangerskap (veit også at svangersakp er ingen sykdom, men dette er 4 svangerskapet på 1 år, veit det tåplig , hadde bestemt oss for å ikke prøve meir, men det hender prevasjonen også svikter )

så det er mye psykisk som henger med på lasset her.

 

Vaske til jul stressa vi ikke me i år (pleier å vaske tak og vegger ) , vi var ikke hjemme så det var ikke så farlig,

 

Men det som kanskje er problemet mitt er at han er konstant sur (skjønner jo det siden han har vondt osv, å han klager mye)

me siden jeg ikke klager så kan jeg ikke ha det så vondt meiner han.

 

nei det var vel egentlig bare en å få en utblåsning dette, er lei, dette har holdt på i 2 mnd nå,

 

Jeg pleier ikke å klage slik til vanlig men er nok bare litt lei av alt trur jeg.

Så jeg håper dette gir seg snart for begge to så satser vi på at våren blir bedre.

 

Takk

 

HI

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke bare unngå dette problemet med å ansette en vaskehjelp eller søke om hjemmehjelp/husmorvikar? Siden dere begge er syke vil vel det være en god løsning.

[Anonym bruker]

Huff.. Dere har ikke foreldre/familie i nærheten om kan hjelpe til litt?

[Anonym bruker]

Jo vi har det men de jobber masse de også, men det ordner seg nok etter hvert.

Det må jo jo gå over, mannen min har hatt det før å det gikk over, kommer tilbake med ca 4 år mlm. så vi får bare se.