Babyen husker ikke henne som har båret den i 9 mnd?

[Anonym bruker]

I tråden om surrogatmødre er lovlig eller ikke, sies det at ingen babyer husker henne som fødte dem hvis ikke de legges på magen hennes etter fødselen! Dette syns jeg er en veldig drøy påstand som strider imot mange ting.

 

Barnet har jo hørt stemmen hennes i flere måneder, og vent seg til hennes lukter. Det er vitenskapelig bevist at babyer snur seg i retning av mamma og hennes stemme og hennes lukter.

 

Er bl.a. et råd her inne at mammaen sover noen uker på lammeskinnet, så babyen skal slappe av bedre. Hvis hun ikke er barnets biologiske mor kompliserer jo det saken, men en nyfødt baby har ikke sjans til å vurdere/skjønne at den gode magen som har vært leilighet i 9 mnd, ikke har vært dens egen mor!

[Anonym bruker]

den påstanden strider jo mot alle instinkter.. klart babyen husker mor.. min baby lå på pappas mave med en gang.(av forskjellige årsaker). da den begynte å gråte etter en stund og den ble lagt hos meg roet den seg med en gang..nesten helt magisk.. (og det før den fikk puppen i munnen..)

 

ja den glemmer sikkert denne kvinnen om den ikke kommer til henne.. men jeg vil anta at den vil oppleve ett slags dejavu når de skulle møtes igjen..da det er så nært og så tettebånd som er involvert.. selv om ikke babyen er resultat av kvinnens egg...

 

 

vanskelig å vite.. da ingen kan si hvordan en baby opplever alle disse tingene men for meg høres det helt urealistisk ut...

[Anonym bruker]

...Og det at babyen ikke kommer fra egget til kvinnen som bærer den fram, er jo noen moderne greier som er totalt unaturlige og uforståelige for alle små. Uforståelig for meg også, forresten.

 

Jeg kan skjønne at kvinner som ikke selv har livmor opplever surrogatmødre som noe fantastisk, men de har kanskje lett for å forenkle situasjonen fordi de ønsker seg egne barn så desperat.

[Anonym bruker]

Det er klart at en nyfødt baby vil "huske" den kvinnen som har båret den fram. Det er helt naturlig, men det er ikke påvist at det er traumatisk å bytte hovedomsorgsperson så tidlig i livet. Kanskje tvert om. Det er jo dette som ofte er problemet for enkelte adoptivbarn, de bytter omsorgspersoner flere ganger og atpåtil kanskje sent i livet ( et barns perspektiv).

 

Jeg vil ikke anta at dette er et avgjørende argument for eller mot surrogati.

[Anonym bruker]

Du kommer vel med noen ubegrunnede påstander, noe som sikkkert stemmer og noe som ikke henger på greipi en salig smørje.

 

At nyfødte babyer kjenner mammas stemme er vel forsket på og bevist. Men hvor mye lukter du under vann? Babyer lærer mors lukt å kjenne når de treffer henne på utsiden. Babyerr snur seg mot mors lukt, fordi det er den de har lært å kjenne fordi de ble lagt på magen hennes som nyfødte, og har ligget der ved amming og kos.

 

Jeg tror ingen husker noe fra innsiden av magen. Det er forskjell på å gjennkjenne instinktivt og å huske. Hvis dine teorier stemmer, så burde det ikke vært vanskelig for adoptivbarn å gjennkjenne den biologiske moren sin etter mange år. Men veldig mange sier jo at det er ingenting kjent.

[Anonym bruker]

Nei, jeg mener ikke at disse instinktene varer i 20 år etter at fostervannet har tørket inn.

Men mange dyr kommuniserer via lukt, saueeiere kan f.eks. lure en sau til å adoptere et fremmed lam ved å helle sauens fostervann over det. Dette er interessant...

Mennesker har også deler av disse instinktene. Og jeg tror helt klart at barnet vil bli mer urolig i starten av livet når moren har blitt borte. Som det ble sagt her, kan moren roe ned babyen som ingen annen.