Gjest Sekretøsa Skrevet 9. januar 2010 #1 Skrevet 9. januar 2010 Jeg har jo lufta problemene med 5åringen her før, og nå har jeg satt igang med å være virkelig konsekvent. Noe av det jeg har problemer med er at jenta svarer "feil" når jeg spør om noe (når hun er sint). F.eks, om hun sliter med å få av seg buksa, så spør jeg om jeg skal hjelpe henne. Hun svarer da sint nei, og klikker i vinkel når jeg iKKE hjelper henne... dette har jeg forklart SÅ mange ganger, men det virker som om det ikke går inn (antagelig fordi jeg gir meg hver gang), men nå har jeg altså begynt å gjøre som hun faktisk sier. Jeg sa til henne nå kl 20 at hun skulle legge seg. Hun blir kjempesint, fordi da er hun jo en baby (fordi lillebroren enda ikke var i seng, men han var på vei). Jeg spør henne "vil du at jeg skal lese en bok for deg?", og hun svarer nei... neivel, så jeg leser ikke den boka da. Hyl og skrik, klikk og klakk for at jeg ikke leser. Jeg forklarer henne atter en gang at hun kanskje neste gang skal si ja, dersom hun faktisk vil bli lest for. Så sier jeg at dersom hun ikke roer seg, så tar jeg vekk ds'n også. Da sier hun "greit, bare ta den du"..... og jeg tar den. Tidligere i dag så sa jeg at vi kunne reise og kjøpe litt smågodt til kvelden. Etterhvert begynte hun å tulle, og hadde et utbrudd på samboeren min hvor hun kasta våtserviettpakka etter han (fordi han spurte om hun kunne gi han den), og satte igang og hyle og skrike. Da sa jeg at det ikke ble noe tur på kiosken, og hun ble jo naturlig nok dritsur for det... Men nå kjenner jeg at jeg ikke orker mer, det er tull og skrik hele dagen, og det sliter meg ut... Så er spørsmålet, var jeg FOR streng? Kunne jeg gjort noe annerledes? Jeg har ikke hissa meg opp (for en gangs skyld), bare prata rolig og stille til henne og forklart hvorfor osv osv.... Synspunkter? Tips? råd?
Gjest sug lut Skrevet 9. januar 2010 #2 Skrevet 9. januar 2010 Hold ut, hold ut - du er flink! Flink flink Palmesus!
Gjest Sekretøsa Skrevet 9. januar 2010 #3 Skrevet 9. januar 2010 Ikke noe feil altså? Herregud, takk!
Monajenten Skrevet 9. januar 2010 #4 Skrevet 9. januar 2010 Jeg syns ikke du er for streng! Sliter litt med det samme, men langt i fra i samme grad. Er fullstendig klar over hvor slitsomt det er, og hvor vanskelig det er å være konsekvent når man hele tiden blir testet. Fortsett sånn som du gjør - jeg er helt sikker på at det vil hjelpe!!! FLINKE DEG!
Gjest Sekretøsa Skrevet 9. januar 2010 #5 Skrevet 9. januar 2010 Pjuh, takk! Jeg har aldri vært streng, jeg liker det ikke... men jeg ser jo hvordan det sklir ut her Jeg vil ha en BLID unge, men til nå er hun bare sur sur sur... og når jeg roser henne, gir henne komplimenter osv (noe jeg bestandig har gjort!!) så virker det ikke som om hun tar det til seg heller...
lÅktiHaUDe Skrevet 9. januar 2010 #6 Skrevet 9. januar 2010 Nei du er ikke for streng. Vil bare ha oppskriften din på hvordan du klarer å holde deg i rooooo... hehe For vår 6 åring er i skikkelig krise slik som du forteller og jeg må si at jeg blir sint og snakker med streng stemme (jeg roper aldri, men kan bli litt stresset om vi har dårlig tid). Klarer liksom ikke å beholde roen lenger *sukk*. En ond sirkel dette her. Og hun vet så vel at hun tester meg og jeg vet så vel hva jeg egentlig burde gjøre. Sist uke fikk hun ikke reise på en aktivitet som hun elsker. Da klarte jeg å beholde roen. Sa at om hun ikke kledde på seg så rakk hun ikke å dra. Det gjorde hun ikke så pappaen dro uten henne (han er trener). Trodde hun skulle lære noe, men ser ut til at det er minimalt . Noen er bare så utrolig sta av seg uansett hvilke konsekvenser vi gir dem.. for konsekvenser har det blitt..
Gulosten™ Skrevet 9. januar 2010 #7 Skrevet 9. januar 2010 Jeg slenger meg på igjen jeg, kl 19:50 kunne du sagt: Du jenta mi, om en liten stund skal du legge deg. Så kan du tenke litt på hvilken bok vi skal lese i kveld - også la henne velge mellom 2 bøker? Helt greit å ta vekk turen til kiosken som straff for at hun kastet ting på samboeren din. Sånn gjør man ikke. Jeg syns ikke du er for streng
Ugl@ Skrevet 9. januar 2010 #8 Skrevet 9. januar 2010 Lønner seg å være konsekvent. Prøvd time out på henne? 1 minutt pr år, og et fast sted ( ikke sengen, rommet, men feks et trappetrinn, en krok eller krakk). Gi først en advarsel, hvis ikke det funker så blir konsekvensen en time out. Så bør dere snakke litt om situasjonen etter time outen, hun bør få anledning til å si unnskyld også, så snakker dere ikke mer om det, men er ferdige med det. Verdt er forsøk, lykkes godt med 4åringen her med time out, men det er svært skjeldent nødvendig, minsta på 2 1/2år er ikke moden for det, hun er staheta selv og raser samme f...eneste som hjelper på henne er om vi gir henne fred og ignorerer henne, da kommer hun tassende og vil ha kos etter 5-15min. Leggetid har vi ikke had problemer med annet en enkelt tilfeller en skjelden gang, har had veldig faste gode rutiner der, kveldsmat, kveldstell, tannpuss, lese, synge, nattakos og slukke lyse, helt ro enda de to minste deler rom. Eldstemann har heller aldri vært vanskelig å få i seng, har had faste rutiner, 7 dager i uka til han var 7år gammel, da fikk han være oppe en time lengre i helgene. Nå får han være oppe i halvannen til to timer lengre i helgene, er 11år.
Lektor Doppler med tillegg Skrevet 9. januar 2010 #10 Skrevet 9. januar 2010 Neida, dette går fint. Det er slitsomt i starten, men den eneste måten å få ting bedre på er å være sta. Og å være det lenge. Du kommer til å tjene på det i lengden. Og at du greier det uten å hisse deg opp er gull verd. Tenkte bare på at dersom jenta di ikke er god på brå overganger (det er nemlig ikke min mellomste) så kan det være mye fred å hente i å advare om endring, feks at om 10 minutter skal du legge deg, om 10 minutter er det mat osv.
dolsi Skrevet 9. januar 2010 #11 Skrevet 9. januar 2010 Synes også at du er kjempe flink! Fortsett sånn så er det ikke lenge før du merker forskjell! Lykke til !
Gjest Sekretøsa Skrevet 9. januar 2010 #12 Skrevet 9. januar 2010 Flott! Jeg må vel bare innse at selvom det blir tårer og skrik, så er det til hennes eget beste, på sikt Jeg har beholdt roen denne uken (greit, det har rent over 2 ganger, men mindre enn før) og jeg snakker med mer enn bare streng stemme. Det har blitt altfor mye høylydt i dette huset, både av snakking, roping mellom etasjer, høylydt lek osv at nå er det nok. Nå vil jeg ha ro. Jeg vil ha harmoni, jeg vil ha barn som leker pent sammen og som aldri krangler (jaja, særlig)... men alikevel! Jeg smeller til, jeg roper om det har gått for langt, og det er IKKE BRA!!!!! Men altså, bare pust, tell til ti, gå på badet, ta en dusj, bare roooo ned! ) ) Nei, jeg vet ikke... jeg bare må, for jeg orker ikke mer.... Flott at du klarte å gjennomføre den konsekvensen, det hadde jeg ALDRI hatt hjerte til! (Ikke noe negativt til deg altså, for det var på sin plass)
Gjest Sekretøsa Skrevet 9. januar 2010 #13 Skrevet 9. januar 2010 Ja, det glemte jeg jo å skrive istad. Hun hadde allerede vært på badet og tatt på pysj og pussa tenner, så hun var jo klar for senga. Jeg hadde også sagt når vi spiste kveldsmat at det snart var leggetid. Men det er veldig sårt dette med at hun legger seg samtidig med broren. Men idag hadde vi vært avgårde på juletrefest (han hadde sovet) også var vi hjemme og kosa oss med god kveldsmat, lek og morro hjemme, så da ble klokka mye for dem begge.... Men du har nok rett Lektor, hun er ikke god på brå overganger, da ramler hun helt ut....
prekæs Skrevet 9. januar 2010 #14 Skrevet 9. januar 2010 Vær konsekvent på dårlig oppførsel, men snill og god mamma ellers. Ellers blir det ikke noe hyggelig i det hele tatt. Mao. Noen må fortelle om dårlig oppførsel, men man trenger ikke være uvenner. Tar meg i hvor lite sint jeg er når minsten oppfatter meg som sint og dum.
ormeynglet Skrevet 9. januar 2010 #15 Skrevet 9. januar 2010 Jeg har også god erfaring med å forklare i god tid hva som kommer til å skje. F.eks. at når du har spist opp kveldsmaten din, så går vi på badet, og så kan vi lese EN bok før dere skal sove...osv. Forteller alltid hva som skal skje i god tid før vi drar steder, da skal vi gjøre det og det...blabla. Ikke bestandig det funker, men det blir mye værre hvis jeg ikke gjør det. Ellers så syns jeg du er kjempeflink jeg, stå på, du er ikke for streng! Godt gjort å beholde roen når disse små tyrannene gjør det de kan for at man ikke skal klare det:)
Gjest Sekretøsa Skrevet 9. januar 2010 #16 Skrevet 9. januar 2010 Hehe, ja det er noe i det prekæs... Jentungen klikka på meg istad for jeg var så UFATTELIG SINT, men egentlig sto jeg brae ved sengekanten hennes og pratet rolig... så jeg måtte si unnskyld da, for at jeg var sint (neida, jeg sa ikke unnskyld...) Og jeg prøver så godt jeg kan å være en god og snill mamma hele tiden ellers, men tror nok ikke hun oppfatter meg som det heller nei
Ugl@ Skrevet 9. januar 2010 #17 Skrevet 9. januar 2010 Tror nok du kansje hadde vunnet litt på å være litt taktisk, lagt ham 15minutter før henne, skal ikke mye til. Slike ting er viktig for storesøsken har jeg lært med tida. Nå har jentene samme leggetid foreløpig, men de deler rom og begge synes det er kos å legge seg samtidig, men da eldstemann var 7-8 år så var han tidvis meget fortvilet av at han måtte legge seg tidligere enn babyen, men etter litt forklaring så gikk det greit heldigvis.
Anne-B. Skrevet 9. januar 2010 #18 Skrevet 9. januar 2010 Vi får holde ut sammen. Det er ikke gøy når det står på, men det blir bedre!
Gjest Sekretøsa Skrevet 9. januar 2010 #19 Skrevet 9. januar 2010 Jada, jeg vet det. Men har prøvd det før, og da har ho klikka fordi ho ikke fikk sitte ENDA lenger oppe.... så det skakke værra så lett
Twintipp og himmelblå Skrevet 9. januar 2010 #20 Skrevet 9. januar 2010 Jeg synes ikke du er altfor streng, men slik jeg forstår situasjonen, så hadde jeg kanskje benyttet andre metoder. Det å fjerne umiddelbare goder uten advarsel har jeg liten tro på selv. Hvis han her har gjort noe uakseptabelt, så har jeg satt ham på en stol, opp i sofaen etc. og snakket med ham. Dersom han er sint\eller har gråtet, har jeg sagt, at her sitter du til du er rolig, da skal mamma snakke med deg! Så har jeg sagt at å si "dumming" eller "dust" ikke er pent fordi bla bla bla, og prøver å relatere situasjoner til ham, på hans forståelsesnivå. Deretter må han gå å be om unnskyldning på en rolig og fin måte til den har "såret" eller gjort noe mot. Her har det vært "straff" nok og måtte sitte rolig å prate om det som skjedde... Vi har alltid også vært konsekvente, noe som skaper forutsigbarhet og trygghet hos barna, og har lite "tull", og jeg tror han har lært av situasjonene fordi han FORSTÅR hva han har gjort galt og hvorfor det er galt, i motsetning til at han evt. unngår å gjøre det fordi han blir fratatt en gode...
Snuppa! Skrevet 9. januar 2010 #21 Skrevet 9. januar 2010 Her var det også endel skriking når jeg fant ut at jeg bare måtte være strengere med 4 åringen, det var såå slitsomt. Men nå har jeg fått lønn for strevet De tester oss ut til de finner ut til slutt at de ikke kommer noen vei, og etter det får nok både jenta og dere det bedre.
Gemini77 Skrevet 9. januar 2010 #22 Skrevet 9. januar 2010 Jeg kan ikke se hvor du skulle ha vært for streng iallefall. Hvis du er streng så lurer jeg på hva jeg er.. jeg gir aldri etter og det er alltid konsekvenser. (min kjære sønn på 4 år skriker fra sengen sin nå for han ble lagt uten å bli lest for siden han ikke la fra seg DS'n da vi ba han om det og prøvde å fortsette å spille). Keep up the good work! Det å være konsekvent gir resultater!! :-)
Gjest Sekretøsa Skrevet 9. januar 2010 #23 Skrevet 9. januar 2010 Twintipp, jeg er helt enig med deg. Jeg burde nok kommet med en advarsel der ja... Var bare noget sliten etter tull og fjas i hele dag, samt en helvettes vond nakke som gir meg massiv hodepine. Men den tar jeg på min kappe! Når jeg prøver å sette jenta i trappa f.eks, og prate med henne, så sparker hun rundt seg (på meg) og nekter og høre etter. De gangene hun faktisk ser på meg og lytter, så virker det som om det går mer inn.... men når hun er i klikk, så er det ingenting som nytter. Jeg er faktsik rådvill! Men takk for tips og andre synspunkter, kjempefint!
Ugl@ Skrevet 9. januar 2010 #24 Skrevet 9. januar 2010 Nei, det er ikke alltid lett. Har et helvete med 2 1/2åringer i visse situasjoner selv, hun er frøken sta og selvstendig, noe vi ikke alltid har tid til, og da er det som en eksplosjon i ungen. Prøver å det lengste å unngå slike ting, vi står opp i meget god til, jeg gir henne alltid tid til å omstille seg når jeg har mulighet til det, og gjør ting i en spesiell rekkefølge slik hun liker det. Hun er et barn som krever skikkelig rutine, så dene uka her med kulde har ikke gitt henne nok utetid, så det har vært en utfordring enkelte dager, i går sa det klikk i boks og hun fikk et utbrudd fordi søsteren tok feil fat da de skulle spise.
Gjest Sekretøsa Skrevet 9. januar 2010 #25 Skrevet 9. januar 2010 Det er akkurat sånn jenta er...... 2åringen er jo en engel, han er det aldri tull med (som regel). Men neida, man har jo faktisk ikke alltid tid til å dulle og dalle og legge til rette for dissa små. Ja til flere timer i døgnet!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå