Se hit alle dere som har tre barn!

[Honningmelon]

Hvordan var det å gå fra to til tre? Hvordan var nyfødttiden, og hvordan har det vært sånn alt sett under ett? Hvordan er det nå?

Jeg syns det er mye skumlere å få nr. tre enn nr. én og to, så trenger å høre noen positive erfaringer

[*Lissi*]

Jeg har 4 da, men synes overgangen fra 2 til 3 var stor! Grunnen var nok at de to eldste var ganske store da nummer 3 kom. Var lenge siden jeg hadde vært borti nattevåk:-)

I tillegg var nummer 3 ganske krevende, så de første 3 mnd. var ganske slitsomt. Men gikk kjempe fint etter det!

Overgangen fra 3 til 4 derimot merket vi nesten ikke:-)

[ormeynglet]

Hei, jeg har 4 barn. Vil bare si at tiden etter vi fikk nr. 3 var den aller beste barseltiden jeg har hatt med noen av dem. Alt gikk bare veldig greit og smertefritt. Merket egentlig ikke så mye til at vi hadde fått en mer. Unngikk mye sjalusi iom at de to største hadde hverandre, og var på den måten ikke riktig så avhengig av meg hele tiden for underholdning.

 

Må jo legge til at nr. 3 var en usedvanlig snill og fornøyd baby. Jeg var på spinningsykkelen 4.5 uker etter fødselen, og følte meg i kjempeform. Det gjorde jo også alt enklere.

Det å gå fra 2-3 hadde jeg ikke bekymret meg så mye over hvis jeg var deg. Jeg følte det var værre å gå fra 1-2 faktisk.

 

Nå er nr. 4 blitt 3 mnd, og nå er det virkelig hektisk her til tider..hehe..men føler at ting begynner å gå seg til litt mer etterhvert.

 

Mine er små da, eldste er bare 4 år enda. 4 barn på 4 år og 4 mnd:)

 

Lykke til, kommer til å gå så bra så.

[GreitÅVæreAnonym]

Skriver under denne!! Slik er min erfaring også. Har to store fra før og fikk en nr. 3 som var veldig krevende. Vi koser oss nå, men det er naturlig nok mer jobb å følge opp 3 enn to;-)

 

Lykke til!

[3småtroll♥]

Våre eldste var 4,5 og 5,5 år da siste kom. Det var en veldig positiv tid og jeg nøt virkelig den siste permisjonen!

Største overgangen var vel det at minste måtte være med på lasset da vi skulle kjøre og hente jentene på skolen/i barnehagen/ i bursdager/på aktiviteter....

Merker jo at det er veldig greit å være to når han slipper å¨være med på alt jentene skal være med på, men siden mannen min er vekk etterm. annenhver uke så er jeg glad jeg har mamma som gjerne hjelper til:)

 

Lillknott er nå 19 mnd og jentene er kjempeglade i han- og han i de;)

 

Sjalusi var ikke et tema her i gården siden jentene (som det er 13mnd mellom) aldri har vært vandt til å være alene og alltid har måtte dele på ting og oppmerksomhet:=)

Må si at med 3.mann var jeg en mye mer avslappet mamma som virkelig nøt (og nyter) babytiden!!

Så se frem til det du- heldig er du!

[melkekua™]

Eldste er 4 år (5 i august), mellomste fyller 2 i slutten av denne mnd og minste er 8 mnd om 6 dager.

 

Hos oss var det størst overgang fra 2 til 3 siden de ble så tette. Det har gått kjempebra, selv om det er noen dager jeg skulle ønske jeg hadde 8 armer ;o) Min motivasjon for at dette skulle gå var at jeg tok en dag om gangen, og det har sådd frukter. Nå er minste 8 mnd straks og ting blir bare bedre og bedre.

 

Så gå for det )

 

Her vil mannen ha barn nummer 4, men mor er ikke klar for det....ennå i alle fall....kanskje om 1-2 år (men tror ikke det skjer).

[Honningmelon]

Puh, kjenner jeg blir helt svett av de to svarene øverst :-s Men, trøster meg med svarene som kommer etter

Om alt går etter planen så begynner vi å prøve i mai en gang, så da kommer det vel en til alt i fra februar 2011 og fremover. Så da vil eldste være 7 år, og mellomste 4-4 1/2 år.

Innimellom gleder jeg meg vilt, mens andre dager blir jeg svett ved tanken

Tror det vil bli en omstilling med at alt må planlegges hele tiden igjen. Er liksom ikke bare å ta ting på sparket.

Flere?

[Honningmelon]

Vet det er flere trebarnsmammaer her:)

[musketingen]

Synes overgangen fra 2 til tre var stor ( men ikke så stor som fra null til en da...)

Mine barn er 1, 3 og 7, så de to siste er forholdsvis tette, noe som nok gjorde at det ble mer hektisk da tredjemann kom.

 

Når det gjelder fødsel og barselstid var det absolutt uten tvil aller greiest med tredjemann! Fødselen gikk kjempefint og jeg var i kjempeform med en gang!

 

 

[Honningmelon]

Dytter en gang til:)

[mammae:-)]

Gikk helt supert og få nr 3!!!! da var dei to eldste 2 og 4 år, og det har gått som en drømm, virkleg bare koset oss med han alle mann. Tredjemann har vert veldig rolig og snill og da:)

Det som jeg synest var "værst", var fra 1 til 2, da førstemann plutsleg måtte dele oss med en liten til, men det gikk seg jo fort til...

[ormeynglet]

Vet du, dine to andre er så store at det tror jeg overhodet ikke blir noe problem for dere.

Mine to "storinger" (ifølge hun på 2.5) ser på de to lillesøstrene sine som "små", og tåler all verden fra dem. Hun på 17 mnd kan lugge de og gjøre alt mulig uten at de blir sint på henne. Her må jeg si de har overrasket meg fullstendig, makan til vett og forstand på så små barn.

 

Av og til så undervurderer vi disse barna våre, tom hun på 17 mnd løper bort til babyen hvis hun skriker og skal gi henne smokken sin og snakker til henne med sånn tilgjort lys stemme..hehe.

 

Tror du ikke at de to andre også vil se på den nye som "familiens baby"? Utfordringen blir, ifølge min erfaring, de første to-tre mnd, og så logistikken, men det venner du deg fort til.

 

[Honningmelon]

Puh, tusen takk for svar!

Jeg syns det var veldig tungt å gå fra 1 til 2. Hadde mange tunge stunder. Var vel MYE hormoner og en smule fødseldepresjon kanskje? Hadde dårlig samvittighet for eldste hele tiden. Jeg håper virkelig at jeg kan klare å slappe mer av med den siste, og ikke gå rundt med konstant dårlig samvittighet for de to andre. Derfor jeg skriver litt her for å forberede meg selv, så jeg kan få en fin avslutning på den siste barseltiden. Veldig godt med positive ord og erfaringer:) tror

[erteposen + 4]

Jeg fikk nr3 og nr4 samtidig, men føler vel at det er et barn akkurat nå. Hadde det vært bare en tror jeg denne permisjonen hadde vært den koseligeste og roligeste av de alle. Godt å være hjemme når eldre søsken kommer hjem, stresser lite og vet at småbrødrene får mer enn nok stimuli her hjemme. Nr1 var mest utfordrene, overgangen til to arbeidskrevende fordi en må håndtere en søsken og 3/4 har vært helt fint.

 

Jeg forventer at arbeidet med 3/4 kommer når de blir rundt 1,5 år og alle skal i bhg/skole, eldre søsken krever mer osv. Men det er utrolig moro å se fire gutter tulle på gulvet sammen, og i dag "passet" de smøbrødrene mens jeg var i 45 min. på badet (med døra på gløtt).

[ormeynglet]

Jeg hadde også mye dårlig samvittighet overfor nr. 1 når jeg fikk nr. 2, og sliter faktisk litt med det enda. Er det noen jeg får dårlig samvittighet overfor så er det henne. Vet ikke hvorfor, men følte jeg sviktet henne på en måte når jeg fikk nr. 2 og føler litt på det enda.

 

Sånn ble det ikke i det hele tatt når nr 3 kom heldigvis. Vi ble liksom et lite team jeg og de to andre som syns det var stas med baby. De hadde så nok med hverandre at jeg følte ikke den samme samvittigheten, og det var deilig. Tror kanskje den følelsen er værst når du skal ha nr. 2, og det er jo heller ikke så unaturlig.

[little old lady hoo]

Jeg syns overgangen fra 1 til 2 var verst, mest slitsom.

 

Fra 2 til 3 gikk som en drøm. Mine var 5 og 7 da minstemann ble født. Bortsett fra de obligatoriske barseltårene var nyfødttiden fantastisk. De store barna var hjelpsomme og stolte. Vi har ikke hatt sjalusi mellom ungene. Nå er minstemann 9 måneder og vi koser oss fortsatt. Faktisk har babyen gjort slik at hele familiestemingen er bedre og vi er mer sammensveiset enn før. Har foreløpig bare positive erfaringer

 

[Gjest]

Merker jo godt at det kom en til men overgangen var kanskje ikke så stor som jeg trodde.

Men slitsomt og travelt er det jo hverfall når de er små men blir jo kjempekjekt når minsten blir et par tre åt...

 

kunne aldri slått meg til ro med to så koser oss masse så får heller livet være på hold litt.Det kommer jo bedre tider:)

[Honningmelon]

Tile: mine vil jo være nesten like gamle som dine når minste kommer. SÅ godt å høre at det gikk greit. Vet jo at vi vil merke at det gikk kommer en til, men jeg håper så inderlig at jeg kan slappe mye mer av og kose meg litt i nyfødt perioden. For det har jeg ikke klart med de to andre. Hormoner er noe dritt!

 

Det blir jo også siste barnet, så vil ikke ødelegge babytiden med bare bekymringer og tårer.

[♥3nydeligebarn♥]

jeg synes ikke overgangen var så stor,selvfølgelig var d jo litt overgang å begynne m nattevåk å bleier (di eldste var 9 og 6) igjen. Men minstemann har nå blitt 9 mnd og jg synes d går veldig greit,har mye hjelp i di store og di forguder lillebror ;0) Nå er sistemann en veldig rolig kar,var litt trøbblete start da han måtte ut uke 35+4 så di første 6 ukene var d litt mye ekstra m tvangsmating osv. Men fra han var 6 uker har han sovet natta igjennom og nå sover han opptil 15-16 t om natta. og er stort sett bare blid og fornøyd ;0) Jeg er veldig gla vi tok valget om en til,har ikke angra en dag ;0) Lykke til ;0)

[Honningmelon]

Så godt å høre:) Er liksom sånn jeg tenker at jeg kommer til å angre resten av livet om vi ikke får en til.

De to eldste vil jo klare seg mye selv da+at de har hverandre. Også har vi 3 besteforeldre som er flinke til å stille opp om vi skulle trenge det.

Gruer meg bare til den første tida liksom. Alt er så skummelt når en kommer hjem, og "kjenner" liksom ikke babyen enda. Må bare forberede meg på at ting må planlegges godt en periode, og at jeg blir mer "låst" hjemme en periode. Det blir nok den største overgangen.

[♥3nydeligebarn♥]

D synes jg var en stor forskjell fra 1 til 2,enn 2 til 3 for da hadde di hverandre og samtidig var di så store at du kan forklare dem ting og di forstår ;0) og di forguder lillebror og har aldri pålagt dem å hjelpe til men di kommer løpende og hjelper til så fort d er noe ;0)

ja jg trur nok d er lurt å forbrede seg på d og hvis d er planlagt trur jg ikke d blir noe problem ;0) vi hadde snakket mye om d,før vi bestemte oss.jeg har alltid ønska meg tre men gubben bare to,men så skjedde d litt forskjellig og han skiftet mening.Noe jg var gla for,men d var veldig viktig for meg å være sikker på at han også ønsket d ikke bare var for min skyld ;0) Og jg hadde ingen problemer med å bli "låst" hjemme igjen,sjelden gubben er ut på noe også.men jg synes d bare var godt å kunne kose meg hjemme.Hadde ikke behov for noe annet før han var 6mnd,da var d godt å kunne besøke en veninne o.l en tur på kveldstid aleine ;0) Vi er også så heldig at vi har 4 snille besteforeldre som stiller opp når d trengs,så jg veit at blir vi bedt på noe har vi stort sett alltid mulighet til å bli med ;0) Nå er han 9 mnd og har sovet borte noen flere ganger,da vi har vært i ett par bryllup og julebord godt å bare være kjærester også ;0)

[partyoffive]

Jeg syne overgangen fra 2-3 var veldig stor. Plutselig gikk det fra hektisk til kaos!

 

MEN - mine 2 eldste var 5 og 3 1/2 når nr. 3 ble fòdt. hadde vi vært yngre og kunnet vente litt til hadde vi nok gjort det. Bare 1 år til hadde hjulpet stort, og de ville fremdeles ha mye felles aldersmessig.

 

Synes 7 og 4 1/2 hòres bra ut. Det er jo ikke sikkert det 'sitter' på fòrste forsòk i Mai heller. så det kan fort bli litt til.

 

Ellers så tror jeg at hvor travelt/slitsomt det blir med 3 barn har mye med deres netverk/fam. rundt dre og gjòre. hvor mye avlastning dere evt. har. Vi hadde INGEN! Og også hva slags jobb dere har, perosnligheten til de eldre sòsknene. Hjelper de til litt? Mye som spiller inn.

 

Lykke til. Alle gode ting er 3☺

[Honningmelon]

Vi har tre besteforeldre som er flinke til å stille opp. Svigermor jobber ikke, så hun sier aldri nei når vi spør. Hun spør også ofte om å få ha barna på overnatting etc. Mine foreldre jobber begge to, men stiller alltid opp når de har mulighet. Og vi er der og spiser middag et par ganger i uka.

Barna våre er ganske flinke syns jeg. Eldste ordner stort sett alt selv. Ordner stort sett alt selv. Ordner seg selv, rydder leker og hjelper til om jeg spør. Minsta er bare 3 år da, så hun trenger jo litt hjelp enda, men klarer utrolig mye selv og er veldig selvstendig. Hun er veldig opptatt av å hjelpe til.

Hvorfor er det så mye skumlere med nr. tre egentlig?:-)