Fødselshistorien til Liam (langt)

[Mammas lille venn heter Liam]

Holdt på med rier i flere dager, var faktsik "bekymret" for at han ikke skulle holde seg inne til over nyttår (termin 31 des.). Fikk rier som kom med ca. 10 min mellom og holdt på i flere timer, for så å bare stoppe opp.

Var nesten sikker på at jeg skulle føde på nyttårsaften...for de som fulgte med og husker, men det stoppet opp igjen nok en gang.

 

Litt sliten og lei...gikk nesten i hønny-bunny sine spor...he he

 

Men, etter litt overtaling (merkelige mannfolk...he he) så klarte jeg å lure gubben til en runde i høyet på morgenen den 3 jan. Det var ikke så veldig deilig eller behagelig egentlig, men er en lei...he he Lå til "marinering" i 30 min etterpå. Da jeg gikk på do så kom slimproppen sammen med noe blod. Endelig tenkte jeg, det har jo hjulpet litt iallefall ;o)

 

Gikk noen timer uten at det skjedde noe mer. Men så startet vondtene igjen, de var kraftige men ikke regelmessige. Ville ikke måle intervall før jeg kjente at de kom mer regelmessig...var også redd for at de skulle stope opp igjen.

 

Kl. var vel rundt 14. da jeg begynte å måle riene som da var begynt å gjøre vondt og var lange. De lå da på ca 10 min mellom og varte i 0,50-1,5 min. Så etter en time så kom de plutselig tettere, fra kl 3-4 så gikk det fra 10 min mellom til ned til 5-3 min mellom. Sjekket meg selv inni, og trodde det var 3-4 cm åpning. Bestemte oss da for at det nok var på tide å få levert minste jenta våres til mormor og komme oss på sykehuset.

 

Turen inn tok ikke så lang tid, men var grusomt å sitte over alle ishumplene i veien.

 

Leverte jenta våres og ankom føden kl 17.15

 

Inn på et undersøkelsesrom, og så kom jm. Sjekket baby med dopler, alt vel. Sjekket åpning og der var det 4 cm åpning, men var ikke avflatet og var også litt tykk livmorhalsdel. Da hadde jeg riktig, men hadde jo håpet på mer. Fikk komme inn på et føderom etter ca. 30 min. Riene kom fremdeles med 3-5 min mellom, og de varte nå i 1,5- 2 min. Gikk rundt på rommet og pustet meg godt gjennom hver ri og vrikket på hoftene for å få han lenger ned i bekkenet. Hodet var ikke helt festet enda heller. Fikk skryt av at jeg pustet meg fint gjennom og jobbet bra med kroppen. Jm gikk, men vi fikk bare ringe på om det var noe. Jeg hadde sagt fra at jeg gjerne ville ta han imot selv om det gikk.

 

Fikk tilbud om klyx, så takket ja (satte den selv) synes det kunne være greit med tanke på etter at jeg hadde født...he he

 

Tok meg så en tur i dusjen for å lindre vondtene i ryggen, var der de kjentes best, og så nederst i magen. Vel ute av dusjen igjen, så hadde jm kommet med en prekestol. Utrolig deilig å henge på den når riene sto på. Kl.19 ble jeg sjekk igjen. Hadde bare blitt 5 cm. Ba jm om å tøye, så hun tøyde til 7 cm. Det var IKKE behagelig siden jeg hadde rier samtidig. Ville hun skulle ta vannet også, men det var ingen vannblære som lå forran hodet så det gikk ikke. Hun gikk ut igjen, men sa at vi bare måtte ringe på. Ringte vel på etter 10-15 min, for følte at det var noe på gang. Hun og barnepleier kom. Ble sjekket og der var 8 cm. og hun kunne nå ta vannet. Jeg sa at bare 1 cm til så kunne jeg presse bort den siste....da lo hun av meg og sa at dette hadde jeg tydeligvis gjort før...he he

Jeg hadde vonde rier og følte for å presse, men det var ikke pressrier. Spurte jm om jeg kunne presse, og hun svarte at det kunne jeg få lov til å bestemme selv. Jeg kunne prøve meg ut noen ganger for å se hvordan jeg synes det var.

 

Jeg hadde nå "overtatt" alt selv, jm og barnepleier stod bare ved siden av sengen og så på, og gav meg hele tiden nye kluter med varmt vann som jeg brukte for å lindre der nede, pluss kald klut på panna. Jeg fikk olje i hånda og sjekket selv, kunne kjenne hodet, men det var fremdeles litt igjen øverst før full åpning. Pustet meg godt gjennom riene og prøvde å presse litt for å få bort siste rest. Jm sjekket babyns hjerteslag med jevne mellomrom for å se til at han hadde det bra der inne. Ble litt oppgitt over at det ikke kom skikkelige pressrier. Satte meg så på knærne i senga og hang over sengeryggen for å prøve å jobbe han lenger ned og håpe på at pressriene skulle komme. Orket ikke å stå sånn så lenge, så snudde meg ned til sittetilling i sengen igjen. Men så fant jeg ut at jeg ville stå i prekestolen, synes det virket bedre. Ut i prekestol da kl. var vel 19.30. Pustet meg gjennom riene og snakket med mannen min som filmet det hele, lurte på om han hadde det bra...og da lo de av meg ;o) Her var jeg midt i fødsel og lurte på hvordan de rundt meg hadde det, snakket med jm om hun hadde tatt sykepleien først eller gått rett på jm-utdanning i utlandet...he he

Iallefall...vel på gulvet sto jeg lent over prekestolen å rugget og vrikket og presset forsiktig for å få han enda lenger ned....satte meg så tilbake på fødekrakken som de hadde funnet frem til meg. Barnepleier satte seg bak meg og støttet ryggen min. Jeg sjekket meg igjen, nå var alt klart til å presse for fult, men fremdeles ingen pressrier. Litt oppgitt over det gitt...men jm sa at kroppen ladet nok opp til det skulle komme noen pressrier etterhvert. Opp i prekestol igjen og riene kom med par min mellom og var vonde....pust og pes ;o)

Nei, dette gadd jeg ikke lenger...nå måtte vel de hersens presriene komme snart. Satte meg ned på fødekrakken igjen mellom 2 rier...tenkte at nå vil jeg ha han ut...på neste ri ville jeg prøve å presse han ut. SÅ, rien kom, fremdeles ikke pressrie....men jeg presset og kjente han skled ut...jm sto og så på forran....hun trodde sikkert jeg skulle stoppe da jeg hadde hodet hans i hendene mine, men så så hun at jeg fortsatte så da kom hun med håndkle for der presset jeg ut hele han i et langt trykk. Kl. 19.45 kom den vesle bylten til verden ;o) Helt stille....så nå hjalp jm meg, for han hadde navlesnoren rundt halsen....løsnet den og da kom hylene ;o) løftet han opp i armene og inntil meg...ble så støttet opp fra krakken og opp i sengen igjen, og med vesle Liam i armen fødte jeg morkaken.

 

Vel overstått og pappa fikk nå klippe navlesnoren. Fikk bare et bittelite skrubbsår/kloremerke fra de lange neglene til Liam, så det var ingen ting å sy heller.

 

Jm og barnepleier var kjempe hyggelige og helt supre å ha med. De takket for at de hadde fått lov til å være tilstede, ingen av dem hadde noen gang opplevd lignende fødsel før, selv om jm hadde tatt imot sin selv også i vann...men ikke sånn kontroll som hun sa...he he og da mannen min var ute for å hente mat så sto det mange jm å pratet sammen om min fødsel.

 

03.01.10 kl. 19.45 kom Liam med sine 3430g, 49 cm og 34 cm rundt hodet...masse mørk brunt/sort hår, gylden og fin i huden uten gulsot og mørke øyne..blir vel blå ;o) Verdens skjønneste lille skapning som har bodd i magen min i 9 mnd ;o)

 

Nå er vi bare hjemme og koser oss kjempe mye...og vesle jenta våres på 2 er fremdeles "sjef"...det er hennes baby, hun passer så godt på han...litt overbeskyttende de første par dagene så ikke de andre søsknene skulle ta på han eller løfte han...he he

 

Takker for alle lykkeønskninger jeg fikk underveis, og til de som har fulgt meg ellers ;o)

 

Ønsker alle dere andre som fremdeles ruger masse lykke til videre med svangerskapet og til lykke med kommende fødsel ;o)

 

 

 

 

 

 

 

 

[HeidiL]

wow - det må jeg si - flink jente )

har jo fulgt deg en stund...og husker dagene før nyttår.. trodde selv at min lille huleboer kanskje ville ut før tiden, men hun bestemte seg for å bli litt lenger.. 6 dager til termin i dag, så begynner å bli rimelig sliten av alt maset,murringer, nedpress og ingen fremgang (

 

gratulerer masse med nurket!! kos dere inne i kulden )

[AnLin *j07* med januargutt.]

Gratulerer! Duverden for en jobb du har gjort. Er du jordmor selv?

[Mammas lille venn heter Liam]

Takker så mye ;o)

 

AnLin; Nei, jeg er sykepleier student, har 1/2 år igjen før jeg er ferdig, men har gått i perm nå, så det blir jo 1 1/2 år til jeg er ferdig da...men JA, jeg skal videreutdanne meg til jm..har alltid vært mitt største ønske, nå har jeg tatt steget å begynt på veien ditt ;o) Har hospitert på føden, så har vært med på andre sine fødsler og også vært med på flere ks.

[AOerfødt<3]

gratulerer så masse med din lille venn <3 skikkelig "proff" fødsel med andre ord hehe.. hørtes ut som en fantastisk opplevelse

 

kos deg masse.. det gjør jeg med min lillemann <3

[Let's hear it for the boys!]

Hurra for deg og hurra for Liam! Bra jobba

[Gjest]

Flott innsats da:) Gratulerer!

[hønny-bunny]

Kjempeinnsats,så deilig at vi er ferdig:-) Har et vennepar som er på føden nå,hun er inne i sin 12 time,guuud jeg misunner henne ikke. Takk for mange morsome tråder vi har hatt her mammas lille venn,det hjalp i en laaang jultid. Kos deg masse,velfortjent:-)))

[Villemo -- Twins og Storebror!]

Må bare si at dette her har vert ren terapi å lese. Min siste fødsel syntes jeg ble helt fæl pga. at jeg ikke fikk beveget meg nok, og ikke turte gi beskjed om at det var det jeg ville. Her har du fått satt ord på alt jeg har lest om "teknikker" og fødestillinger som står overalt men som jeg liksom ikke helt har klart å sammenfatte på noen god måte :-) Hvis det er greit for deg så printer jeg dette ut eller lager en kort sammenfatning av hva du har skrevet for å ha med meg på føden får å gi meg litt håp og ståpåvilje når jeg selv skal ut i ilden igjen. Og ikke minst gode råd! :-P Tusen takk!

[Mammas lille venn heter Liam]

Takker så mye for gratulasjoner ;o)

 

Og tusen takk Villemo, ante ikke at det jeg skrev ville hjelpe på den måten, så bare å bruk hva du vil av det, bare koselig å kunne være til hjelp ;o)

 

Og takk til deg også Hønny-bunny...bare kos for oss nå vet du ;o)

[Mammas lille venn heter Liam]

Dytter litt jeg, for de som vil lese om en fin fødsel ;o)

[b77h]

takk for "dytt" - kjekt å lese om en fin fødsel for en førstegangsfødende som nærmer seg permisjon...

[Hjemmemamma_for_tiden]

 

Ja, dette var en flott og spesiell fødselshistorie!

 

Jeg jobbet også ganske aktivt selv nå i min 3. fødel, men jeg måtte ha litt hjelp av de "proffe" også.. hihi. Merket at man vet mye bedre hva som foregår når man har gjort det før, man kjenner igjen ulike faser osv.

 

MEN, like vondt er det uansett, det er iallefall min erfaring!

 

Ha en kjempeflott barseltid og kos deg med alle dine søte små!

 

Klem fra