Hva føler dere andre rundt stemorrollen...

[tasha]

Vil gjerne høre litt om hva andre stemødre føler rundt stemorrollen. Mange sier de er slitne, uten å si hvorfor. Hva er dere slitne av, er det oppførselen til stebarna, situasjonen eller generelt bare at dere er stemødre?

 

Jeg er stemor til en niåring + at jeg har to egne barn. Jeg er stemor på heltid. Jeg er veldig sliten, jeg klarer ikke føle det samme for stebarnet som de andre, får ingen alenetid med egne barn (for dette føler jeg at jeg ikke kan tillate meg). Har konstant dårlig samvittighet for dette, føler at jeg ikke føler "riktig". Mange sier jo at uansett hva vi tror og hvor mye vi prøver, så merker barn hvordan ting egentlig er. Men hva skal man gjøre da?

 

Går rundt å tenker konstant på hva jeg kan tillate meg å gjøre og ikke overfor ungene, har dårlig samvittighet for at jeg bruker tid på egne og ikke klarer å gjøre det samme for den andre. Er ganske nedfor, og tenker at hvis jeg ikke kommer ut av dette sporet, så må jeg bryte forholdet. Noe som er helt sørgelig for meg.

 

Setter stor pris på å få høre andres tanker rundt dette -

[★LineVictoria ★]

Jeg er også Bonusmamma. Men annenhver uke.

Jeg er 25 år og har to barn selv. Er bonusmamma for 3 jenter.

 

Jeg føler til tider at jeg er utrolig sliten.. Tror det handler litt om at jeg konstand tenker på hvordan jeg skal behandle den ene og den andre. Mine har regler og følge, jeg kan snakke klart og tydelig til de og kjenner de på en helt annen måte enn bonusbarna.

 

Jeg føler jeg må trå litt mer forsiktig rundt de, siden de ikke er mine. Hvis de skriker eller suttrer tenker jeg sånn "guuud, er dette noe å syte over da" , mens hvis mine gjør det.. så blir det slik "stakar.." Vet det er helt feil.. Men tror det blir litt slik at vi føler en sterk kjærlighet for våre egne barn, og setter de fremfor alt.

Tror det er normalt å føle seg usikker og lite tilpass med andres barn.. selv om en gjerne vil være der for de også..

 

Mulig jeg bare snakker tull nå, men er slik jeg føler det..

[asd]

Jeg synes det er bra skrevet Line Victoria. Egne biobarn gir vel ofte mye mer medfølelse hos en forelder enn med andre barn, selv om barna har behov for å bli sett og forstått også av steforeldrene.

[Gjest lsitas]

Det er så slitsomt fordi en ikke har klart definerte roller, en går alltid på nåler for at ikke noen skal bli lei seg.

Jeg tror ikke barn leser alle mennesker og finner deres inderste tanker og følelser. Jeg tror barn synest det er fint når folk er hyggelige og ukoselig når folk er sure. Er du grei mot barna, føler de nok at du er grei. :-)

Men mange stebarn er nok i mot stemora si, rett og slett fordi hun er stemora deres. Den som står i vein for mor og fars lykke sammen, den som stjeler pappaen deres etc. Det er godt mulig at e har bestemt seg om at det slettes ikke er noe greit å ha stemor, og da spiller det ikke stor rolle hva du gjør, like deg kommer de aldri til å gjøre. Men oppfører du deg skikkelig så kommer de kanskje ikke til å hate deg resten av livet. Så det er ikke bortkastet å legge litt innsats i jobben.

Men det er jo slitsomt å alltid måtte "jobbe"