Marbella Skrevet 8. januar 2010 #1 Skrevet 8. januar 2010 I går fikk vi på nytt beskjed om at en vi kjenner( kjenner han ikke så godt) har tatt livet av seg selv. Igjen sitter samboer med tre små barn, synes det er ufattelig trist. Dette er 5 personen som vi kjenner eller kjenner til som har valgt denne veien de siste 6-7 mnd. Alle har de vært tilsynelatene vellykkete mennesker med samboer, unger hus og hjem, som velger og avslutte livet sitt. Samboer min døde i en ulykke for endel år tilbake og jeg kjenner veldig på den smerten, de som sitter igjen med skal føle. Det må være utrolig vannskelig og sitte igjen med alle spørsmålene og aldri få noen svar....Hva er det som blir så fryktelig galt at de velger denne veien.... Bare noen tanker på en fredagskveld:)
Verbena Skrevet 8. januar 2010 #3 Skrevet 8. januar 2010 Forstår godt at du tenker mange tunge tanker etter å ha fått den beskjeden enda en gang! Desverre får man aldri noen svar på hva de har tenkt å hvorfor de gjør det. Men man blir jo sittende å lure på hva man kunne gjort for å hindre det om man bare hadde vist! Er nok ekstra tungt å vokse opp med visheten om at en av foreldrene dine har tatt sitt eget liv. Så om det er noen av de etterlate til disse 5 som du har mye/gjevnlig kontakt med, ha et øye med barna! Spesielt om noen er i tenårene!
ifie Skrevet 8. januar 2010 #4 Skrevet 8. januar 2010 Uff uff uff! For tre dager siden fikk vi akkurat den samme beskjeden! Denne pappaen etterlot seg fire barn... Jeg tenker veldig mye på dette for tiden jeg også. Jeg har heldigvis ikke opplevd det før, men det er en helt ubegripelig og veldig veldig vanskelig å fordøye - ikke minst forstå. Ja, tenk at de virkelig tror at barn, familie og venner vil få det bedre uten dem! Det er frustrerende, men likevel godt at jeg absolutt ikke greier og forstå hvordan det er å synke så dypt...
Marbella Skrevet 8. januar 2010 Forfatter #5 Skrevet 8. januar 2010 Føler mange ganger at det blir veldig egoistisk- men ser jo hvordan familie-foreldere, slekt og venner sliter i lang tid etterpå.......Kan umulig skjønne hva de tenker... Har mye kontakt med en gutt på 15, som mistet moren sin- han sitter igjen med mange tonge og vannskelige tanker....men sorg tar tid, om den ikke går over, så lærer man og leve med den:)
Gjest Skrevet 8. januar 2010 #6 Skrevet 8. januar 2010 Sykdom, stoff og medisiner kan ødelegge mennesker så de tro det er bedre å dø enn å leve.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå