Spørsmål om kreft

[Anonym bruker]

Min kjærestes bestefar er svært syk. Jeg vet ikke akkurat hvor alvorlig det er, og får meg liksom ikke til å spørre om det. Jeg vet imidlertid at det er ille. Han har kreft. Vet at det er spredning til skjelett. Noen organer er også rammet (lever? nyrer? oppfattet det ikke helt). Har hatt problemer med prostata tidligere.

I dag hadde de fått negative nyheter på sykehuset. Vet at bestefaren og hans kone ikke forteller alt til familien, men at han har blitt verre er ikke til å legge sjul på. Han får cellegift. Har fått problemer med vannlatingen, og rekker ikke alltid toalettet.

 

Hvordan vil dette gå? Kan han bli frisk?

Hvordan skal jeg prate med kjæresten min? Han har vært gjennom en hel del nå, og har uttrykt tidligere at han ikke orker å ta inn over seg at hans bestefar kanskje er døden nær.

Tilgi min uvitenhet. Har vært så heldig at jeg ikke vært direkte borte i kreft tildligere.

[Anonym bruker]

Er det såpass med spredning som du gir uttryk for er noek prognosen dårlig.

Min mamma døde kort tid etter noe av den samme spredning.

Men samtidig er alle tilfelle forskjellige og det er vanskelig å si noe mer når det virker så uvist.

Lykke til iallfall.

[Tante Blås Squaw]

Prøv http://www.kreftforeningen.no/raad_og_veiledning )

 

Klem

[Gjest]

Jeg skal ikke være negativ, men det høres ikke så lovende ut:(

 

Min morfar fikk prostata-kreft og i 10 år levde han med den fordi den var lukket og ikke spredde seg. Men da den begynte å spre seg ble han veldig syk. Fikk behandling, var inn- og ut av sykehus, ble plaget med urinsyre i begge bena, nedsatt matlyst osv.

 

Han døde etter rundt 8 mnd:(

 

Kreft er en skummel sykdom, men mange blir friske. Dessverre er få av dem eldre mennesker og med spredning til sjelettet så høres det ikke så bra ut.

 

Det beste du kan gjøre for kjæresten din er å bare være der og la ham vite at du fortsatt vil være der den dagen han ønsker å snakke om det.

 

Ønsker dere alle sammen lykke til og så får man håpe på det beste

[Anonym bruker]

Spredning til skjelettet er vel sjelden reversibelt.. Kondolerer for din og din kjærestes vonde situasjon!

Beste er vel bare å være der for han, si at du er der om han vil prate, gråte eller bare ha en klem.. Jeg forsøker å gjøre det samme for min samboer som nylig mistet sin bror.. Ikke lett det der med sorg, særlig siden alle reagerer så forskjellig.. men si at du er der, og at du gjerne vil hjelpe..bare ikke mas på han,han må få luft også, ellers går fort sorgen utover deg..

[Anonym bruker]

Han har spredning og det har rammet sjelettet...ikke bra og det kommer kanksje og mest sannsynlig til å gå veldig galt:(

Klem til dere!

[Gjest]

Jeg skjønner det slik ut fra litt googling (og ta da dette selvfølgelig med en klype salt med tanke på kilden!)

at 80% av alle metastaser ved prostatakreft er skjelettmetastase.

Ved metastasedebut i leveren er overlevelsesraten ca 3 mnd mot 20 mnd ved annen debut...

 

Altså høres det uansett dårlig ut, siden de ikke sier så mye om overlevelsesrate totalt, altså at man blir frisk, kun om hvor lenge man lever med dette, noe som er relativt kort tid...

 

http://www.bruland.info/?k=bruland%2FNIFS-hefte_v2&aid=5337

[Anonym bruker]

HI her.

Takk for ordentlige svar. Dere er gode å ha!

Dette er trist.

[Anonym bruker]

Det går ikke an å si det på noen mer skånsom måte enn de over meg, jeg bare føyer meg med på at prognosen for helbredelse er svært dårlig.

 

Metastaser til skjelettet skal være det mest smertefulle en person kan gå igjennom. Det aller aller viktigste er at han får god smertebehandling.

 

Pappa døde ikke lenge etter at kreften hadde spredd seg til skjelettet.

 

Det du kan gjøre for kjæresten din er å være en trygg skulder å hvile på. En som lytter, uten å protestere på rare tanker eller innfall. La ham komme gjennom de ulike prosessene i en sorg, det har hjernen hans behov for. Vær overbærende. Tål at han er mer stille/lei seg/innesluttet/sinna... hva enn som skjer med ham. Uansett hva du gjør kan ikke bestefar bli bra igjen, men du kan være der. Den støe klippen han trenger til å holde hodet over vannet gjennom sorgen.

 

Sorgen kan ta lang tid. Aksepter det. Ingen kan bestemme når sorgen er over. Sorgen bestemmer selv når det er nok. Samtidig; ikke bebreid han dersom han har gode dager hvor han virker tilsynelatende upåvirket. Han er et menneske. Mennesker har av og til behov for å opptre sorgløse selv i de verste kriser.

 

Med andre ord; vær der når han trenger deg. Tål at han skifter humør.