Tilrettelegging til bf

[Anonym bruker]

hele forholdet var myntet på at alt skulle tilrettelegges for barnefaren, hadde det vært helt riktig så manglet det bare å legge roseblader for hvert steg han tok....

 

og jeg var ikke typen til å legge meg så aldeles flat for en annen person.

 

Alenemor og har det godt.. men det viser seg at samarbeidet handler om at JEG hele tiden skal tilrettelegge for han men ikke visa versa..

 

det hjelper faen meg ikke å flytte fra hverandre..

 

forandret forholdet seg til barnefaren etter at dere flyttet? mht. til vaner uvaner han har?

[Anonym bruker]

Jeg kaller det for oppbevaringsboksen. Til barnefar vil og det passer seg sånn..... Akkurat som om vi bare sitter og venter til det passer "herren".... Og når det passer "herren", så skal vi kullkaste alle egne planer helt uten videre....

 

At der ikke finnes mer regelverk på akkurat dette, er for meg en gåte. Ingen straff for far om han ikke gidder. Han har likevel alle retter. Mister dem aldri. Mens vi får straff om vi holder barnet tilbake, selv om det er år siden siste samvær. Vi får dette som negativt i en evt rettssak, mens far får pluss for å vise interesse... Forstå det den som kan....

[Anonym bruker]

Synes mange regler i forhold til samvær og slikt skulle vært endret på...

Sitter i den situasjonen at bf aldri har møtt sin datter. hun er 1 år. han bor i finnmark vi bor i stavanger så er langt unna hverandre...

Om han flytter ned og vil ha samvær så er det bang på med og begynne at hun skal bli vandt med og være hos han.

Han skulle mistet mer og mer rettigheter etter hvert som årene gikk.

Han kjenne jo ikke ungen.

[Anonym bruker]

må nesten le... fy flate så godt sagt!

[Anonym bruker]

ja må trekke frem smilebåndet, hvorfor kan det ikke være så enkelt som akkurat det.

Jeg har ikke fått de problemene med bf enda, men jeg vet nok det når hun blir 1 år så for jeg nok kjenne på samme tingene med han. Da blir det nok til at jeg også forventes til å flytte ditt han bor, ja vist. Hopp når bf sier hopp..

Jeg erklærer "krig" mot bf`er som bare sier hopp, og tror vi skal hoppe....

[Anonym bruker]

jeg hadde også inntrykk av at det var slik,men jeg spurte en venn som jobber innen barnevern og han fant frem en lov (fra 1995) - vet ikke hvilken... men han pressiserte for meg at vilje fra far (med tanke på samvær) også skal vektlegges... jeg har tilrettelagt og tilrettelagt - nå fører jeg logg over alt og han viser ingen VILJE til å ha barnet sitt, og det vil han tape på om han drar meg for fam.v.kont eller en rett - for DA kommer sannheten frem... trodde seriøst jeg hadde en svak sak, men det har jeg nok ikke!

 

 

[moota m storebror&lillebror]

Når du setter ord på det nå så må jeg si at det var liksom mye slik det var hos oss også.

 

Jeg måtte ordne og jeg måtte hjelpe og fikse og klare og bare bare gjøre.. Mhm. Men jeg var nok mer typen til å gjøre det. Gjør så godt jeg kan og strekker meg alltid enda litt lenger. (Ja dumme ku!!)

 

Jeg er jo også alenemor, og bf tror enda det er slik. Men nå skal jeg også sette krav. For han får hjelpe meg også.

 

Hos oss var problemet (rettelse et av problemene) at han satt jobben foran familien, og foran barna.

Det gjør han enda, så forholdet slik har forandret seg lite! Han kjørte til der som han jobber for tiden (selvstendig næringsdrivende og ukespendler) igår formiddag. Og idag har han kjørt hjem igjen, nettopp, pga jobben. Det koster 1000 kr en vei og tar 7 timer på godt føre, så kanskje 8 og vel så det nå. Men å komme ned oftere enn de 2 gangene i mnd han skal ha barna, pga andre ting enn jobben. Nei det er for dyrt det!!