Hva skulle du ønske foreldrene dine hadde gjort annerledes?

[Tante Blås Squaw]

Ærlig talt skulle jeg ønske de hadde overlatt meg til noen andre...

 

Men! For dere som kommer fra hjem der foreldrene deres gjorde sitt beste, er det noe dere skulle ønske de hadde gjort annerledes?

[Anonym bruker]

Jeg kunne ønske at hele oppveksten min var annerledes, så ja, de kunne gjerne gitt meg til noen andre..

 

 

[Anonym bruker]

Skulle ønske mamma ikke hadde slått meg da jeg var mindre.

 

Har ikke så mye kontakt med henne den dag i dag, men pappa har jeg daglig kontakt med. ( dem bor ikke sammen lenger)

[Anonym bruker]

Jeg tror foreldrene mine gjorde sitt beste, men jeg skulle ønske de lot være å nærmest tvinge meg til å tro på deres religion. Jeg visste fra jeg var et lite barn at jeg trodde annerledes enn de.

 

 

[Gjest]

Det er kanskje litt dust, men jeg skulle ønske at de, om så bare en gang, sa at jeg var flink til noe eller i noe.

Det var alltid "dere var alle så flinke", "så flinke dere er" osv. Aldri noe om at bare jeg var flink.

 

De var litt sånn hippie-tilsammans-foreldre og det skulle aldri gjøres noe forskjell. Alle i klassen var flinke, alle på turninga var gode osv. Og jeg savnet noen ganger å få litt skryt for at jeg var flink uten at de måtte ta med alle de andre.

 

Ja, det er kanskje litt dust, men men...

 

Men jeg ville ikke byttet dem ut. De var, og er, gullegode begge to:)!

[Anonym bruker]

At min mor hatt mer tiltro til meg, mine evner og ambisjoner. At min far vært mer tilstedeværende i mitt liv og mere dominant.

 

Ellers er jeg veldig glad i begge to, og skjønner jo at de vært så gode foreldre de bare kunne ut fra sine forutsetninger. Jeg er elsket av mine foreldre og kjærligheten er dyp og ekte.

[Gjest]

Uff, sammenlignet med andre så hørtes dette bare teit ut. Men jeg har, heldigvis, ikke mye å klage på

[Anonym bruker]

Mamma er perfekt og min helt i livet. Ønsker ikke hun gjorde noe annerledes..

 

Faren min er en annen historie. En lang en.... Forskjellsbehandlig til 1000 og alltid til den yngste av barna sin fordel og er mye såret av mannen både som barn og som voksen. Kan helt ærlig si at jeg ikke er gladi han:-( men skal ikke kjede dere med historien om min far:-)

[Anonym bruker]

Jeg skulle ønske faren min ikke ble så bråsint da jeg var liten, at han ikke hadde så liten tålmodighet. Jeg ble nesten redd han og den dag i dag tåler jeg ikke at noen snakker hardt, begynner nesten å gråte med en gang og er livredd for å få kjeft/ bli skjelt ut.

 

Men jeg ville ikke byttet ut mine foreldre med noen. Moren min er verdens beste og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre uten henne. Faren min er egentlig veldig snill også, men har bare så kort lunte og er litt for dømmende til tider.

 

Synd å høre at du ikke har hatt det bra, det er så mange som ikke har gode hjem å vokse opp i. Jeg gråter virkelig for de barna som har det vondt hjemme, det er så utrolig trist, små, uskyldige barn.... det er helt forferdelig.

Lurer på hvordan du har hatt det...

[Anonym bruker]

jeg skulle ønske at mamma bare en gang hadde sagt hun var glad i meg! bare en gang ....

 

at ikke oppveksten min var blitt ødelagt pga alkoholen.. alle festene..

og først nå har jeg turt å si fra! at nok er nok! men det tok da over 30 år....

[Anonym bruker]

At jeg ikke fikk ris av pappa, og at mamma hadde vært litt mer høyrøstet og streng når jeg gjorde noe galt. Hun sa bare; "vent til pappa kommer hjem"... Ikke mishandling, men straff. Men de kunne valgt annen straff enn ris. Det ville nok virket bedre.....

 

Og at nakenhet var mer normalt mens jeg vokste opp, og at det gikk an å snakke med mine foreldre om f eks kroppens endringer i puberteten og slikt. Ingenting, ikke et råd på veien.......

[Tante Blås Squaw]

Vinterflickan - det er ikke det minste dust! )

 

Og for meg som har to knøtt og sier "Så flinke dere er da!" på autopilot, er det en bra påminnelse ;o)

[Anonym bruker]

Savner at de skrøt av meg - fortalte at jeg var flink.

Supre foreldre og kunne ikke bedt om bedre, men de var nok litt for redde for at jeg skulle bli for selvgod.

(men det som skjer når du ikke får skryt, er at en får behov for å skryte mer av seg selv) - og det er vel heller ikke spes. bra;)

[Tante Blås Squaw]

Leit å lese at så mange har opplevd å ha det utrygt som små.

[Anonym bruker]

Det innlegget kunne jeg skrevet anonym. Jeg var anonym lenger opp(angående religion) jeg fikk også ris. Min mor var veldig passiv til alt, så jeg ble alltid truet med at jeg skulle få når far kom hjem. og det gjorde det.

 

Kunne heller ikke snakke om kropp eller noe...hjalp ikke heller at jeg ble gravid som tenåring. nei off blir dårlig av å tenke på barndommen og ungdomstida. glad jeg flyttet langt vekk

[Anonym bruker]

Min mor er svært ødelagt av sin egen oppvekst, og gjorde vel så godt hun kunne ut fra forutsetningene. Men hun burde ikke hatt barn, og jeg skulle ønske hun hadde forstått det, og skaffet oss noe hjelp.

 

Men på den annen side hadde jeg ikke vært den jeg er og visst det jeg vet om ikke barndommen hadde vært som den var, så..

[Anonym bruker]

Jeg skulle ønske jeg fikk en strengere oppdragelse, med sterkere rammer og konsekvenser. Min mor (far var ikke med i bildet) hadde en streng oppdragelse og tok den helt andre veien da hun fikk meg. Jeg hadde mer eller mindre frie tøyler, og var et utagerende barn som ble en utagerende og aggressiv tenåring med store atferds- og sosiale problemer.

 

Jeg prøver å gi mine barn en mellomting av streng og fri oppdragelse. Frihet under ansvar, tror jeg det kan kalles.

[Anonym bruker]

Mine foreldre var nok preget av at de var førstegangs og usikre...

 

Har jo egentlig hatt en flott oppvekst!

 

Men siden du spør hva jeg kunne ønske at de hadde gjort annerledes så kunne jeg ønske at de hadde latt meg få prøve den hobbyen jeg virkelig ville holde på med, selv om det betydde mer kjøring (de hadde jo til og med tilbud om å dele på det med noen andre foreldre... :-(

 

I stedet pushet de på meg for at jeg skulle bli flink i håndballen i stedet. Jeg var aldri flink og likte det egentlig ikke i det hele tatt, likevel holdt jeg på år etter år pga foreldrene mine.

 

Jepp, en filleting i forhold til mange! Men jeg synes det er viktig å høre på hva barna selv ønsker å holde på med og finne en løsning som passer hele familien.

[Anonym bruker]

Faren min var også bråsint i barndommen, kjente meg veldig igjen i beskrivelsen din anonym 20.27. Tåler også veldig dårlig kjeft idag, og forsåvidt også kritikk.

[Anonym bruker]

Jeg har vel i grunn lite å klage på, men skulle ønske at moren min var litt strengere i matveien (jeg spiste sjokolade og drakk brus hver dag i oppveksten bl.a., og det har blitt en vane), samt at faren min av og til kunne vist meg at han var stolt av meg og ikke bare si det til andre.....

[Anonym bruker]

Skulle ønske at mamma satte ned foten slik at ikke jeg og min halvsøster ble kraftig forskjellsbehandlet av min stefar. Mulig det pågår fremdeles, men nå merker ikke jeg det i hvert fall. Tror hun tok hintet for noen år siden!

 

Pappa - ikkeno , gode pappa!

 

Har aldri blitt mishandlet eller noe, men forskjellsbehandlingen sliter jeg veldig med :/

[Anonym bruker]

Jeg har ingenting å si på mine foreldre, de er, og blir -verdens snilleste! Men jeg har alltid savnet å ha et nogenlunde jevngammelt søsken, +/- 4 år hadde vært perfekt!

[Anonym bruker]

Egentlig ingenting - vi er vokst opp i den tro at vi kan gjøre alt og å være oss selv med all den kjærlighet som fins og som støtter oss i bakgrunn. Vi har hatt grenser, men vært bortskjemt på kjærlighet og kos. Vi har hatt en veldig fin og behagelig barndom. Vi var alle lykkelige og trygge barn, og alle er vi fine mennesker idag

 

"Gir du nok kjærlighet til barnet ditt, kommer resten av seg selv!"

 

Men jeg ser at mine yngre søsken går litt i min "opptråkkete sti", om dere skjønner, hva angår innetider osv, og at de får litt mer penger å rutte med enn den gangen vi alle bodde hjemme, pluss at de har fått vært med på et par flere ferieturer utenlands.. SÅ, om det er noe, er det dèt Vet at dette bare er filleting i forhold til dere som har hatt vanskelige barndommer, men for meg som ikke har opplevd fæle ting og vært skjermet for omverden, er dette faktisk noe jeg har tenkt over. Og vet at jeg ALDRI skal gjøre forskjell på mine egne barn selv om de ikke bor hjemme på samme tid, hvis de er i samme alder.!

[Anonym bruker]

At mamma ikke skreik så mye, og at pappa drakk mindre de gangene han drikker.

[Anonym bruker]

Jeg skulle ønske foreldrene mine skilte seg istede for å holde sammen pga barna.Skjønte veldig tidlig at det var min skyld at begge var ulykkelig, og sliter fortsatt med å stole på en mann, vise kjærlighet og nærhet.