Silas kom på termin, 01.01.10!

[Let's hear it for the boys!]

30.12 var jeg på kontroll hos JM, som kunne fortelle meg at jeg helt sikkert ikke kom til å føde på noen dager. Fikk inntrykk av at jeg måtte regne med å vente til etter helgen (hun kjente etter modning og åpning). Jaja, tenkte jeg. Like greit det, så blir han ihvertfall født i 2010!

 

Gikk hjem og fikk overtalt sambo til å ha sex med meg (siden når må man overtale en mann til slikt?!) og fikk viljen min hele to ganger den dagen! Etter siste runden i senga lå jeg med rumpa høyt i en halvtimes tid, for å hjelpe på modningen der inne. Da jeg gikk på do for å tisse kom det litt rødlig slim på papiret. Hurra, tenkte jeg. Endelig skjer det NOE! Begynte å kjenne antydninger til tak etter en times tid, som gradvis ble sterkere utover kvelden og natten. Gikk og la meg i 03-tiden, etter å ha konstatert at de på ingen måte var regelmessige. Fikk tre timers søvn og våknet 31.12 av en ganske vond sammentrekning. Var fremdeles veldig usikker på om det var rier eller ikke, så jeg ringte føden. Fortalte om gårsdagens horisontale lystigheter og fikk til svar at både blødning (som enda ikke hadde stoppet) og sammentrekninger var helt normalt etter samleie. Måtte bare vente og se, sa hun. Mitt favorittsvar! :/

Takene ble vondere og vondere, men aldri regelmessige. Utpå ettermiddagen skjønte jeg at dette måtte være ordentlige rier. Ba sambo dra på butikken og kjøpe inn mat til kvelden. Ville ikke innrømme hverken for meg selv eller han at fødselen var igang! Han gjorde som jeg sa og lagde så pizza til oss og 2-åringen vår, som jeg ikke klarte å spise. Da klokken ble 19 måtte jeg gi tapt og be min kjære ringe broren sin, som skulle være barnevakt. Det var utrolig deilig å være alene! Hele dagen hadde jeg smilt gjennom riene for å ikke skremme den stakkars ungen.

 

Jeg fant fort ut at det var helt for jævlig vondt å gjøre noe annet enn å sitte rett opp og ned i sofaen under riene, så der ble jeg sittende. Pustet og jamret som en gal! Riene var helt utrolig intense, mye verre enn første gangen! Klokka nærmet seg midnatt med stormskritt og jeg var bekymret for drosjemangel, så jeg ringte føden og spurte om vi kunne komme inn selv om riene enda ikke var regelmessige (mellom 3 og 7 minutter imellom, men varte i godt over ett minutt). Det fikk vi, så sambo ringte etter taxi og løp rundt i leiligheten etter de siste tingene vi trengte. Kl. 22.45 ankom vi sykehuset, og fikk så konstatert drøye 3 cm åpning. Etter CTG fikk vi fødestue og jeg den elskelige lystgassen min. Gjensynsgleden var stor! O herlige lystgass, sier jeg bare.

 

De neste timene er litt tåkete for meg, men jeg husker at jeg hadde 6 cm åpning etter to timer, ca. kl. 01.45. JM overtalte meg til å gå en tur i dusjen, noe jeg motvillig gjorde. Ville ikke gå ifra lystgassen Siden det var midt på natten ble vannet aldri varmt nok, så jeg sto bare og frøs. I tillegg fikk jeg pressrier nesten med en gang jeg reiste meg fra senga. Sambo måtte komme og holde meg oppe og jeg bet meg fast i genseren hans mens jeg skrek av full hals. Kliss naken! Var sikkert et fortryllende syn.

Ble beordret tilbake i seng og sjekket kl 02.30. Hadde da 7 cm. Pressriene ble verre og verre, og etterhvert fikk jeg beskjed om at det gikk greit om jeg ville presse, men hun "ville ikke heie på meg enda" (hva nå det måtte bety). Etter en liten stund måtte jeg legge meg på ryggen og nå var det full klaring. Bare å trøkke på. JM ba meg stoppe et par ganger for å unngå rift, men etter ca. 20 min med aktiv pressing skle Silas ut i verden kl 03.21! Han hadde masse svart hår og mørkegrå øyne Helt fantastisk vakker, selvfølgelig! 3490 gr og 50,5 cm.

Fødselen tok altså 8 timer (offisielt), men riene ble aldri regelmessige.

 

Etter to dager på Ullevål barselhotell dro vi hjem og har kost oss glugg ihjel siden. Sier da takk for meg og lykke til alle dere andre!

[JIPPI:) nr 3 i 2010:)]

Gratulerere

 

koselig å lese!! Arti å se att andre har samme opplevelse av lystgassen som meg.

 

Kos dere videre - med guttene.