var til kontroll i dag, og inn kom en dame i fødsel....

[tre@sko�fikk jente 1 dag over�]

... og det første ordet hun sa var "epidural" (og dette er en alternativ fødestue som ikke 'serverer' slik)

Neste, etter at de prøvde å oppmuntre henne til å gå inn på en fødestue og opp i et badekar var: "jeg har så vondt i ryggen, jeg klarer ikke gå"

 

Kjente plutselig en sånn, uhuh - var det sånn det var å føde igjen?!? (husker veldig dårlig fra første fødsel, kanskje like greit?)

 

Flere som gleder seg til fødsel, hehe?

[mamma til tre nydelige jenter]

jeg gleder meg til fødsel nå! har gått i lang tid med sterke smerter fra rier som ikke gjør noen ting med modning\ åpning. jeg er klar for noe smerte som fører noen vei...

fikk også en liten aha opplevelse da jeg lå på overvåking på føden å det kom inn ei som ikke så ut til å ha det så veldig godt. Men jeg vil jaggu heller bli ferdi.

[tre@sko�fikk jente 1 dag over�]

tror egentlig ikke man tenker så fælt når man er i fødsel, man har nok med sitt... håper jeg hvertfall!

 

Prøver å fokusere på at dette tross alt er POSITIV smerte;)

[Jente+Jente+lillegutt]

Ungen må ut og jeg gleder meg til å bli ferdig. For 9 år siden i dag ble jeg mor for første gang. Var nettopp fylt 20 år og var helt uvitende om hva jeg gikk til. Alt gikk greit.

To år senere gikk det bra igjen.....ja vondt og jeg husker jeg tenkte...."Å, nei.....det var slik det var" da fødselen satte i gang.

Nå er det 7 år siden siste fødsel og jeg venter en gutt i februar.

Jeg gruer meg selvsakt - for mye er glemt, men en ting som hjelper er faktisk å daglig lese inne på dette trimesteret om alle de som har født. Dere klarte det....GRATULERER alle sammen....da skal vel jeg klare deg også.

 

[Gjest]

Neida,hun bare tulla. Ikke noe vondt dette;P Det er iiiingenting å grue seg til:D

[2tettebabyer]

hehehe :-) Jeg synes det er så vanskelig å grue seg til fødsel som førstegangs, for man aner jo ikke hva man går til. Tror det blir værre med nr to når man vet hvilke smerter man må gjennom :-)

[Gjest]

For meg var gang to MYE VERRE, men det var fordi jeg hadde glemt at det faktisk var så vondt!

 

Første gang gruet jeg meg. Hadde hørt masse fæle historier, men så gikk det så greit og lett følte jeg noen mnd etterpå. Dette var jo ingen sak... Så ville nr to ut og hellandussen, det var jo kjempe AU. Dette kunne ikke jeg huske noe av at det var SÅ vondt.

I etterkant ser jeg at jeg hadde to ganske like fødsler og at smertene nok var like så denne gangen har jeg valgt å tenke at...

 

"joda, det kommer til å gjøre skikkelig vondt, men det er verd det og det går over"

 

..men ja, jeg gruer meg litt ja...

[lykkeligmor til to<3]

Venter nr 2 i februar nå, 8 år siden sist fødsel da... Men husker det ganske godt i grunnen. Var ikke redd i det hele tatt da, tenkte at jeg kunne jo ikke gå og grue meg til noe jeg ikke engang visste hvordan var:O) og det gikk utrolig fint i grunnen. Gleder meg kjempemye til neste faktisk!! Vet det kommer til å gjøre satan så vondt igjen, men sitter jo igjen med en fantastisk premie:D Det eneste jeg gruer meg til er akkurat det øyeblikket da hodet ligger helt i åpningen og jeg da skal presse igjen. Det gikk utrolig bra sist, slapp faktisk å sy til og med. Men akkurat der og da husker jeg at jeg ble litt redd. Vet jo nå at det ikke er noe problem, men husker akkurat den følelsen veldig godt. Hehe, men da er det uansett kommet til "point of no return", så det går nok bra denne gangen også) Kjenner jeg faktisk ble litt beroliget av å skrive det ned her...

 

Lykke til alle sammen!!! Dette klarer vi uten noe problem:O)

[*SMASK*]

Hei gunnr78!

Artig å lese det du skriver. Har det ganske så likt. Jeg venter også nr 2 nå i februar -og det er 8 år siden sist.

Jeg hadde en lang åpningstid sist -omlag 30 timer, men utdrivingsfasen gikk knall fort. Jeg gruer meg igrunn ikke noe særlig, men er mer redd for fødselskomplikasjoner som kan føre til skade på barnet.

 

Det jeg husker best -og som har sittet i kroppen siden -er den rare følelsen av at kroppen tok kontroll -jeg måtte liksom bare henge med som best jeg kunne. Kroppen presset og stod på -helt av seg selv. Hver gang det har vært krigsherjinger, eller naturkatastrofer rundt om i verden får jeg en sånn "åh nei- tenk på de damene som ligger i fødsel akkurat der- akkurat nå".

[tre@sko�fikk jente 1 dag over�]

hehe...

 

Er litt sånn glede/grue seg følelse med fødsel ja. Dette er min andre, og første fødsel var egentlig ganske grei når den først kom i gang ordentlig. (hadde 2 døgn med vonde maserier - det værste med hele fødselen) Men hadde bare 10min trykketid - så jeg slapp vel egentlig billig, og hadde masse energi etterpå.

 

Men likevel gruer jeg meg litt. Hadde en sånn riefølelse en natt, og selv om jeg var i halvsøvne husker jeg at jeg tenkte "ånei, sånn var det ja"

 

 

[Gjest]

Det er en utrolig vanskelig følelse, fordi m an gleder seg jo nesten syk men gruer seg samtidig vanvittig til smertene. Jeg hadde en jævlig førstefødsel, så da riene begynte på andremann var jeg så forberedt på vanvittige smerter at jeg ble helt overgitt over at det faktisk går AN å føde uten å miste all kontroll. Min andre fødsel ble en skikkelig fin opplevelse for meg. Så jeg håper på en lignende fødsel nå. Men som du sier, man grøsser litt ved tanken...... :-)