Jeg tror det spøker her, og jeg er så redd!

[Anonym bruker]

I hele går, og så langt i dag har jeg følt at det er noen som ser på meg. Jeg må stadig snu meg for å se, men det er ingen der.

I morges sto jeg på kjøkkenet og vasket flaskene til mini, og han lå og lekte seg under babygymen.

Jeg følte fortsatt at noen så på meg, og gikk derfor ut på stua for å sjekke mini. Jeg satte meg ned på huk, og pratet til han. Men han enset meg ikke. Var akkurat som om han så på noen andre, som sto på siden av meg. Han smilte og "pratet", men ikke til meg.

 

Jeg ble litt redd, men gikk på kjøkkenet og fortsatte med flaskene.

Plutselig hører jeg et stort dunk, og da jeg brått ser bak meg, ligger det to tomme ris-esker, som hadde stått helt inn til veggen ved siden av meg.

De lå nå ganske langt utpå gulvet, så de kunne ikke ha havnet der, med mindre noen hadde kastet dem. Jeg fikk hjertet i halsen!

 

Jeg ordnet ferdig flaskene, og gikk så på stua for å leke litt med mini igjen. Jeg tok ham opp, og satte oss i sofaen. DA, gikk plutselig sikringene. Leiligheta ble helt mørk. Noe som gjorde at jeg måtte gå ned i den serdeles ufyselige kjelleren vår, for å skifte sikringer.

 

Jeg var så redd at jeg holdt på å pisse på meg.

Må bare tilføye at jeg har ikke følt det slik her tidligere. Har bodd her i snart to år, men det er først nå, i den siste tiden at jeg har følt dette.

 

Noen som har noen synspunkter å komme med? Dele erfaringer?

 

Takk for at du leste :-)

[Anonym bruker]

Høres ut som du har besøk:)

[Anonym bruker]

Å nei! Nå skremmer du meg! Har du opplevd noe liknende?

Jeg er en skikkelig pyse når det kommer til slikt.

 

HI.

[Anonym bruker]

Flere som tror at jeg har besøk? Eller er jeg riv ruskende gal? Hehe :-)

 

HI.

[Anonym bruker]

Nei - har nok vært spart for slike ting, men tror absolutt at det kan skje.

 

Tror likevel ikke du skal være redd. Det er nok ikke farlig.

Det er sikkert bare noen som har bodd i huset før deg eller en gammel bestemor eller annen slektning av deg som vil gi seg til kjenne.

Prøv å si høyt at du ikke har lyst å ha besøk.

[Anonym bruker]

Hei,

Jeg er veldig interessert i alt sånn overnaturlig, men også redd! Reagerer f.eks veldig når jeg ser åndenes makt!

Jeg har en venninne som når hun var liten bodde i et hus hvor det var "urolig", spesielt på hennes rom. Så når hun var baby, oppførte hun seg akkurat som din baby. Hun pluddret og snakket liksom ut i rommet, akkurat som det stod noen der. Og hun husker fortsatt den dag i dag, at hun så skikkelser. (Hun flyttet når hun var rundt 6 år) Men hun var aldri redd!! Og jeg har lest at barn er jo så åpne, og dermed mottakelige for sånne ting.

Grunne til at du ikke har merket noe før, kan jo være at du ikke har vært motagelig. Graviditet og fødsel gjør jo noe med deg, og kan ha gjort deg mer åpne og mottakelig enn tidligere.

Jeg ville ha tatt kontakt med noen som kunne rense huset, for det er jo litt guffent.

Jeg hadde aldri turt å gåt i den kjelleren, så du er veldig tøff!!

Klem

[Gjest]

Du er ikke gal nei.

Har du mistet noen nære ?

jeg opplever mye sånt,og min datter også,merker noen ser på meg ,merker at noen stryker meg over håret.jeg skulle ut å kjøre en dag var veldig lei da det var mørkt å kaldt og veldig glatt.Satte meg inni bilen og merket tydelig en hand som la seg på min skulder,detta går bra liksom.Tenkte det er min mor som er her. Jeg har vært hos medium,og han sa at min mor og bestemor passer på oss.

Jeg har sett og hørt mye ,men skriver jeg det her ja så ringer vel en av dere til psykiatrien.

 

Har et bilde på min face book der jeg har tatt bilde av min samboer og jentungen på sykkel,men inne fra kjøkken vindu står det en å smiler til oss rare greier.

Du kan jo si hallo når du merker noe.Eller hva vil du?

er ikke farlig:-) som regel så er det noen som passer på eller vil ha hjelp til å komme videre:-)

Ja kall meg gal folkens :-))

[Anonym bruker]

Det er fantasien som spiller deg et puss

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine svar! Og tusen takk for at dere tror meg! :-)

Hvordan tar jeg kontakt med folk som "renser" hus da?

 

HI.

[Anonym bruker]

Maria del Carmen! :-) Har du ikke link til bildet da? Hadde vært kult å sett.

 

HI.

[Gjest]

vet ikke åssen jeg gjør det ikke flink på pc.skal spørre min sønn nå..

[Gjest]

hallo HI han visste ikke men ,er det andre måter jeg kunne vist deg på?

det er ikke tull:-)

[Anonym bruker]

Maria Del Carmen.. Du høyreklikker på bildet, så trykker du der hvor det står Kopier bildeadresse. Så limer du den inn her.

[Anonym bruker]

Maria del Carmen

 

Gå inn på facebook, finn bildet ditt...øverst der hvor internett-adressen står trykker du en gang så alt blir merket blått. Så trykker du inn Ctrl og holder den inne mens du trykker på bokstaven c..altså ctrl pluss C (ctrl finner du nederst til venstre et sted på tastaturet ditt)

 

Så trykker du deg inn hit igjen, starter nytt innlegg så trykker du inn ctrl igjen, og holder den inne mens du trykker på bokstaven V...da har du kopiert, og limt inn adressen

[turbomonica]

Det finns mer mellom himmel og jord enn vi vet.,..

 

Ja, har opplevd liknende.. Man kjenner jo når noen ser på deg! Hadde denne følelsen hele tiden i vårt forrige hus. Og det var bare på en spesiell plass i huset.

En morgen sto jeg på badet, og så i sidesynet en mann(!?) Så ikke ansiktet hans, men klartte å gjengi antrekket.

Det er flere som har sagt at det er uhyggelig der. Kjenner liksom at det ikke er noe vondt, men likevel.

 

Vi flytta inn i det nye huset i desember, og hadde ikke noen følelse til å begynne med...Kall meg en tulling, men er følsom for sånt..

En kveld etter vi alle hadde lagt oss, fikk jeg den velkjente følelsen igjen. Det er noen her..

Lillemann er bare bebisen enda, så han sover i egen seng ved siden av meg..

Plutselig ble han veldig urolig, og der ser jeg for andre gang i mitt liv en skikkelse. Skjønte fort på bekledningen hvem det var, men så heller ikke her noe ansikt.

Det var en voldsom energi i rommet, og jeg ble kvalm og svimmel.

 

Etter denne opplevelsen har jeg hverken sett, følt eller hatt noen fornemmelser her..

 

Mistet mormoren min når jeg var 7 mnd på vei... Det var hun som kom for å ta farvel med oldebarnet sitt tror jeg.

[Anonym bruker]

Oi, det måtte ha vært litt av en opplevelse for deg, turbomonica!

Jeg håper for Guds skyld ikke at jeg får oppleve å se noen, for det vil jeg virkelig ikke! Uansett om det er godt ment eller ikke.

 

HI.

[Himmel og hav]

I huset jeg bor nå, så er det noen som passer på meg/oss. Jeg har alltid vært husredd av meg, og jeg har sjelden følt meg trygg hjemme aleine. Så flyttet vi for en stund siden, og her vi bor nå har jeg aldri vært redd selv om jeg er aleine og det er mørkt ute. Jeg drar ikke for gardinene en gang! Helt fra starten av har jeg følt at det er noen her som er vennlige og vil oss vel.

Vedkommende er også hjelpsom og til tider en spøkefugl. Jeg har opplevd å bli smeiket på armen når jeg har lagt meg, noen har dratt dyna over skuldrene mine. Når ting er søkk vekk har det hendt at jeg har spurt høyt om hjelp til å finne det, eller om "den som har tatt det kan legge det tilbake på plass", og av og til virker det - utrolig nok. Det kan gå uker og måneder mellom hver gang det merkes at noen er her, men jeg er sikker på at vedkommende er noen som er omsorgsfull og god. Kanskje bestemoren min?

 

Neste gang du merker noe, be vedkommende om å holde fred fordi du blir litt engstelig, eller ta et minutt å kjenn på hva det egentlig er som skremmer deg: det som faktisk skjer eller dine tanker som raser og spinner avgårde.

 

 

[Anonym bruker]

Neste gang du merker noe, be vedkommende om å holde fred fordi du blir litt engstelig,

----------

 

Vel, ikke sikkert resultatet blir som forventet

 

Jeg bor i en tomannsbolig i en større by i midt-norge hvor vi deler huset med "damen i gangen".

 

En snill og fredelig eldre dame som med jevne mellomrom rusler sin rute fra soverommene i leiligheten i andre etasje, ned fellestrappa og inn i gangen min, og stopper så i stuedøra.

 

En dag jeg ble litt lei av dette besøket, spurte jeg hvem hun var.

Intet svar, men senere på dagen, snudde jeg ei pute, og i den puta var det et avtrykk av ansikt tilhørende en kvinne.........

 

Har tatt bilde av puta, men har ennå ikke funnet ut hvem hun er.

 

Men er nå blitt så vant til det, at jeg reagerer ikke på det lengre.

 

Men jeg skvatt en morgen jeg kom på kjøkkenet, og så noen flasker danne et kors. Like før søstra til samboeren døde.

 

Dama er også en spøkefugl. Ting forsvinner og dukker opp igjen på de rarest plasser. Pluss at hun elsker å leke med en spesiell kopp som henger på en krok. Jeg har filma koppen mens den pendler frem og tilbake i evigheter.

 

Og ellers så vet jeg at ungen min har to stykker som passer på seg.

Jeg tok to bilder av henne på sofaen med samme kamera i løpet av noen sekunder mens hun sov, og på det ene bilder er det to store "rygger" som står og passer på henne.

 

Så jeg VET at det foregår mer mellom himmel og jord enn det vi vet om pr i dag..........

[turbomonica]

Jeg har hatt det sånn i mage år, men aldri sett noen.

Etter jeg fikk sønnen min, og mistet min kjære mormor, har jeg blitt mer åpen, og kanskje søkt etter om hun har det bra.

Hun gleda jo seg sånn til å bli oldemor, og vi fikk ikke tatt skikkelig farvel. Tror det er sånn at når du ikke er redd mer, at mulighetene åpnes.

Men som sagt, det tok maaaange år.

[Anonym bruker]

HI her. Jeg ble faktsik så irritert over hele situasjonen, at jeg sa med bestemt stemme, ganske høyt: "Kom dere til helvete ut her fra"!

Hehe, følte meg ganske dum i det øyeblikket.. Men jeg ble bare så irritert og sint.