La besteforeldrene ta over oppdragelsen to år for å fullføre studier?

[Anonym bruker]

Nå er jeg i en situasjon hvor jeg har unge foreldre som ønsker mitt aller beste. Jeg har en samboer hvor vi har ingen fremtid uansett hvor snill og god han er, man trenger penger og utdanning og han ønsker ingen av delene. Derfor er det opp til meg å skaffe penger og dette har jeg gjort i to år for oss begge og betalt alt, fra husleie til mat og klær. Derfor bor jeg hos foreldrene mine akkurat nå og har jenta på 5 mnd som en del av søskenflokken(3 yngre søsken enn meg på 22 år) Mamma sa i dag på halvt spøk at jeg kunne la henne ha jenta mens jeg starter skole 4 timer unna. Da kunne hun ta henne hjemme man/ons når hun har fri og ha barnehage tirs/tors/fre og ordne med henting. Jeg kunne komme så ofte jeg klarte fra studier og praksis på sykehus(tøft med unge når det ikke er barnepass på nattskiftet og kveldsskiftet) som alenemor blir det ensomt, men jeg vil gjerne gjøre det. Dessverre ønsker jeg gjerne utdanning for å gi jenta noe å se opp til og fast inntekt ved sykehjemmet jeg jobber(bedre sjanse som utdannet ved høyere skole).

 

Nå er jeg så heldig at jeg har fått verdens beste foreldre med gård og søsken. Har flere hester og ponnier, katter og hund. Bor på bygda og alle er flotte mennesker. Til og med brør på 16 og 19 år stortrives hjemme om kvelden om helgene med hjemmelaget pizza og serie å se på. Vi sitter sammenpresset i sofaen og sender jenta rundt på omgang for å la alle ha sin kveld med henne og hun storkoser seg og ler.

 

Kan jeg ta dette fra henne og ta henne med meg for å la henne gå barnehage hele tiden, finne barnevakt for de kveldsskiftene og bare meg å omgås ellers. Hvis jeg blir syk,er det ingen andre som kan hjelpe og hun får ingen besteforeldre som steller med henne.

 

Føler at jeg kan gi henne mye mere ved å la henne bo hos foreldrene mine og heller komme om helgene for å opprettholde kosen. Vil dette skade henne for alltid? Vil hun bli uttrygg uten meg? Mamma har vært med siden dag 1, fødselen og hun sover enkelte netter i sengen hennes(jeg jobber tidlig enkelte dager og hun får henne da) Hun fullammes av meg selv om jeg jobber(ammepauser)

[Anonym bruker]

syns du er kjempeheldig jeg som har slike flotte foreldre. Jeg hadde tror jeg, latt jenta være der hun er vant til å være, men synes 4 timer var litt vel langt unna.Finnes det ikke andre muligheter litt nermere da?

 

Du må være klar over at du da ikke får muligheter til å se henne annet enn i helgene og i feriene. På den annen side så går to år fort og at du tar utdannelse vil jo gagne både deg og jenta senere.

 

Tror ikke jenta tar skade av det, hun blir jo i sine vante omgivelser, men vær klar over at hun kommer sikkert til å knytte seg veldig sterkt til foreldrene dine, sterkere enn hva hun vil knytte seg til deg, så det tror jeg dere må jobbe med når du ev. er ferdig på skolen om to år.

 

Men hva med faren da? du er klar over at han både kan og ville fått omsorgen dersom han ikke er enig med at jenta skal bo hos foreldrene dine? Økonomisk blir det vel også dyrere for deg å ikke ha jenta hos deg når du går skole, men penger er jo ikke alt! Uansett tror jeg det blir to tøffe år for dere enten du velger å ta henne med deg eller ta henne med deg......vanskelig valg, men du er heldig som har valget, ikke alle som får et slikt valg.....

[Verbena]

Sykepleien du tenker på å gå? Ser sånn ut fra det du skriver værtfall. Det kan du ta desentralisert altså bare ha samlinger og perioder med skole istede for å gå skole 100%. Da kan du jobbe vedsiden av og være mere sammen med jenta di samtidig som du får deg en sikkelig utdannelse. Og foreldrene din kan hjelpe til å ha henne når du er borte og om moren din vil så kan jo jenta være hjemme med henne mandager og onsdager uansett, sånn at du kan jobbe.

 

Kanskje det kan være noe for deg? Det tar litt lengere tid, men du vil klare å ende opp med mindre studielån og få mere tid med jenta di!

[Anonym bruker]

Skal søke på desentralisert som ligger i kommunen vår, men siden det egentlig ikke er plass der, så må jeg tenke i verste fall senario. For jeg håper selvfølgelig på å få starte her, men synes det er bedre å fullføre studiet i verste fall lengre unna hvis det må til. Blir uansett ikke lettere å reise senere når hun blir etablert her, så jeg bør gjøre det nå når hun er ung. Noe vil jeg uansett gå glipp av, men vet at jeg virkelig trenger utdanning og kan ikke ende opp med å tenke at hun forhindret dette.

 

Er utrolig klar over at skolen skulle vært ferdig først, men man klager aldri når det gjelder sitt eget barn og dette er noe jeg skal klare. Tviler dette er en "normal" situasjon, men jeg har utrolig god kontakt med mine foreldre og hver dag prater vi sammen i timesvis om alt og ingenting. Jobber på samme arbeidsplass og støtter hverandre. Er derfor jeg føler at hun vil ha det godt her og når jeg ønsker engang å flytte sammen med jenta, så må jeg heller se om det vente. Regner med at hvis jeg studerer borte, så må det brukes lang lang tid på å få kontakten som trengs mellom barn og mor.

 

Hva ville dere ha gjort? Utsatt utdanningen eller reist uten barnet? (hvis en ser bort fra å komme inn på desentralisert)

 

87 mod

[Anonym bruker]

Jeg mener du gjør en feil ved å "gi slipp" på jenta di i 2 år pga studier.

Hvis det er så at du kun vil se henne enkelte helger og ferier hvis du da ikke har praksis/jobb akkurat da, så kommer du til å se henne så sjeldent at hun kommer til å slite litt når du plutselig kommer "inn i livet hennes" igjen og river henne vekk fra det kjente og henne som oppdro henne i 2 år (altså din mor) som hun da kommer til å være nærmere enn deg.

 

"Dessverre ønsker jeg gjerne utdanning for å gi jenta noe å se opp til ..."

 

* Min mor har ikke en utdanning, men jeg ser ikke ned på henne av den grunn. Jeg ser nemlig opp til henne fordi hun gjorde en god jobb med det hun hadde, greit, økonomien var så som så, men jeg led ingen nød, jeg hadde ei mamma som tok godt vare på meg, var glad i meg og gjorde det beste hun kunne.

 

"....men vet at jeg virkelig trenger utdanning og kan ikke ende opp med å tenke at hun forhindret dette. "

 

* Den eneste som evt skulle ha forhindret noe her er DU. Du var den som satte deg i den situasjonen du er i nå, DU som valgte å få barn/valgte å beholde. Så da blir det feil å til slutt sitte og mene at ungen er den som forhindret deg til å få en utdannelse.

 

Om du skulle ha henne med deg og du skulle bli syk, så må du bare ta deg sammen og gjøre det beste du kan..

Det at besteforeldrene ikke er der og steller med henne må så gå, det er jo du som skal stelle henne ikke de??

Jeg kjenner ei som er helt alene med sønnen sin, faren hennes er ute av bildet, moren er syk og bor langt unna og barnefaren er død. Hun har virkelig INGEN..

Mens din datter vil ha besteforeldre som hun kan se med gjevne mellomrom, og så er det bare 2 år hun vil bo unna de, da jeg antar du kommer til å flytte tilbake ved endt utdannelse.

Synes det er verre at du skal ha minimal kontakt med henne i 2 år enn at de skal ha minimal kontakt med henne i 2 år om du skjønner.

 

Skal du studere OG jobbe eller er de skiftene du snakker om skifter som er innen praksisen i studiet?

Da jeg gikk på spl studiet så var det ei i klassen som var alenemamma og bodde langt unna familie og barnefaren var mer eller mindre ute av bildet, så hun var alene med han under hele studiet.

Men jeg mener hun fikk det tilrettelagt pga situasjonen. De er ikke monstre de i studieadm, du må bare si det slik det er..

 

 

Ikke ha det så travelt..tiden med den lille får du ikke igjen, og den er verdifull.

 

Vet ikke hvor du bor, men det finnes fler desentraliserte tilbud innen sykepleie

 

 

Jeg selv ville evt ha hatt med meg barnet eller valgt å studere noe annet som var i nærområdet. Samme hvor fint sønnen min ville hatt det hos mine foreldre (bor på gård, snille og forguder barnebarnet sitt) så er ikke det for meg en grunn til å sette vekk noe som er mitt ansvar i 2 år.

 

Men så må du huske at barnefaren til datteren din er nok den som ville ha fått ansvaret for henne i den perioden du er borte og studerer. kan ikke bare sette henne hos dine foreldre slik uten videre, kan ikke moren ta seg av barnet går ansvaret til den andre forelderen..

[Anonym bruker]

utdanning er ikke allt her i verden. jeg kjønner ikke at du kan vurdere å dra ifra ungen din engang...

[Anonym bruker]

Jeg hadde dratt og studert. Dratt hjemm hver helg hvis mulig. kanskje kan du passe på at du ikke for kveldskiftet på fredagene? og så reise hjem i etter jobb og ha hele lørdag/søndag.

 

jeg tror ikke jenta di kommer til å glemme deg hvis hun ser deg 3-4 helger i måneden. barn som ser fedrene sine annenhver helg er like glad i far som i mor. Bare mødrene som ikke vil tro det;)

 

Dra, få deg en utdannelse og gi ungen din et godt forbildet og en en mamma som økonomisk kan ta vare på henne og seg selv!

[Anonym bruker]

Men hva med pappaen??? DU kan jo ikke bare bestemme at hun skal bo hos dine foreldre så lenge hun har en pappa? Han kan glatt sette seg på bakbena så dette kan ikke du bestemme selv på vegne av din datter som har krav på å være sammen med pappaen..... Det skal MYE til for at han ikke vil få hovedomsorgen om du "forlater" barnet hos dine foreldre....

[Anonym bruker]

Jeg prøver å få faren til å studere videre med noe han har lyst til å gjøre og jeg vet han vil ha henne gjerne flere dager i uken. Vi bor ikke sammen, men holder på å finner ut om hvordan vi skal gjøre dette videre. For han ønsker ikke å være alene med henne på fulltid og derfor er mine flotte foreldre tilgjengelige for alt. Regner med at han tar henne de dagene han har fri. Men selvfølgelig¨må han finne ut om han skal studere, jobbe eller bli med til studiestedet mitt med jenta. Vi har kommet til en periode hvor vi må komme framover. For nå har han bare to dager i uken på jobb og dette tærer på ham. Men han er heldigvis en del av hele familien min og han deltar gjerne på aktiviteter her med søskenene mine.

 

Er ikke lett å vite hva man skal gjøre.

87 mod

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri reist fra barnet mitt....

Ungen din kommer til å se på besteforeldrene sine som mamma og pappa.... Tenk når du kommer å "henter" henne etter 2 år, kanskje det blir traumatisk for henne å reise fra hjemmet sitt for så å plutselig skulle bo sammen med deg....

[Anonym bruker]

Kanskje det beste for den lille ville vært å sette henne hos besteforeldrene.

For det virker for meg at hun bare er i veien for mammaen og pappaen sin og til hinder for utdannelse og jobb.

I det minste så er hun ønsket hos sine besteforeldre.

 

 

[Gjest]

Jeg hadde tatt henne med meg og latt henne være i barnehagen mens jeg var på skolen. Så får dere begge heller reiser hjem til dine foreldre i helgene slik at de kunne passet henne mens du jobbet. Å dra fra egne barn er aldri en spesielt god løsning på lang sikt. Og det går fint an å studere mens man er alene med barn.

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal dra og bli ferdig sykepleier! Foreldrene dine høres supre ut. Ditt barn vil ikke ta skade av det. Og hvis det er greit for barnefar også er jo alt i orden.

 

Ja, det er kjempeviktig i dette samfunnet å ha en utdannelse og lønn til å leve. Ja, det er viktig for barnet ditt også at mor har en jobb hun drives i og tjener penger. Du er ingen dårlig mor for det. Men det kan jo hende du kan dra litt oftere hjem istedenfor bare hver helg? Jeg ville satset på å dra en gang hjem i uka i tillegg. Ofte er det ikke forelesning hver dag så kan du dra en ekstra gang hjem i uka. Ofte har man lesedager og da kan du lese litt hjemme hos foreldrene og være sammen med datteren din innimellom. Du har også lange ferier også.

 

Ja, det går an å studere med barnet, men er ikke sikker på om barnet ditt vil ha det noe bedre. Det er tungt å studere, det er slitsomt for jenta di å være i barnehagen hver dag. Det er mye bedre for henne å være hjemme med bestemor noen dager for så å være noen dager i barnehagen.

 

Jeg ville gått for det du egentlig vil: nemlig å bli sykepleier. Din jente vil ikke ta skade av det. Men dra hjem så ofte du kan, les heller litt hjemme slik at hun ser deg oftere.

 

Jeg er selv alene med ei lita jenta, og gjett om jeg er glad for at jeg har en høy utdannelse og tjener bra med penger. Det er dyrt å leve i dette samfunnet, og det er viktig at du har penger til deg selv og jenta di.

 

Ditt barn tar ikke skade av det.

 

Hilsen en alenemor som er lege.