Hva bør en 6-åring kunne selv?

[Anonym bruker]

altså er det noe vi foreldre bør lære og forberede han på før han begynner på skolen? Fks dusje og vaske seg selv (etter gym), skrive navnet sitt

osv.

 

Gutten min er så klar til å begynne på skolen, vil helst begynne nå!

[Anonym bruker]

Trodde alle barn over 3 år kunne skrive navnet sitt selv?

[Anonym bruker]

Eeeeeh nei...!

[Anonym bruker]

Seksåringene her skifter ikke og dusjer ikke etter gym.

Greit å kunne knyte lisser.

Skrive navnet sitt gir jo selvtillit, i alle fall bokstaven sin, kjenne den igjen, men de gjør alt fra bunnen med bokstavene.

Ordne seg på do selv.

Det er (hos oss) alltid voksne i garderoben når de skal ut, men det er bare èn voksen og åtti unger...

[Anonym bruker]

Gå på do og tørke seg selv, knytte skolisser (hvis dere ikke sørger for at han kun har borrelås-sko), dusje/vaske seg selv (selv om de sjeldent gjør dette i 1.klasse, med mindre de har svømming), holde det såkalte "blyantgrepet" (altså holde blyanten slik vi voksne gjør)... ellers er det vel egentlig ikkes å fryktelig mye de trenger å kunne?!

[Anonym bruker]

Hvor har du det fra? Ikke alle 6-åringer kan det - jeg arbeider med førskolebarn, og nei det er ikke vanlig. Mange 3åringer vet hvordan den første bokstaven sin ser ut, veldig, veldig få kan skrive navnet sitt.

Det viktigste en skolegutt bør kunne er å kle av og på seg selv og tørke seg selv etter dobesøk :-)

[Anonym bruker]

Har de ikke gym, eller er det bare at de ikke dusjer?

 

Han kan bokstaven sin, kan skrive hele navnet (pluss mamma og pappa) på data, og kjenner igjen navnet sitt, men klarer ikke skrive det på papir(er det virkelig sånn at alle over 3 år skal klare det???)

 

Ja det er vel en fordel å kunne kle på seg ytterklærne i full fart så de får litt friminutt før de må inn igjen

 

Takk for svar

 

HI

[Anonym bruker]

De dusjer ikke etter gymmen i 1.klasse så det trenger du ikke tenke på enda..

 

Det viktigste er å klare seg selv på do, være rimelig ryddig i oppheng av klær på plassen sin, klare å få på seg utetøyet når de skal ut o.l. Alt annet lærer de der

 

Alltid en fordel å ha et lite forsprang da, det gir selvtillitt pluss at de bruker utrolig mye energi på det sosiale, å tilpasse seg osv første månedene.

 

Min gutt begynner på skolen til høsten og han kan hele alfabetet (skrive og lese bokstavene), alle tallene. Kan regne pluss og minus med lave tall (under 10), kan telle til 100 osv. Sånne ting kunne også storebror da har begynte på skolen og det var veldig greit.

[3småtroll♥]

I tilleg til det andre skriver ang skolisser, dogåing, kle på seg osv så er det lurt å øve litt på det å kunne ta i mot en beskjed...

Datteren min går i 2. klasse og jeg ser at det faktisk er et stort problem at barna ikke klarer å ta i mot en beskjed og levere videre feks

Det kan være alt fra enkle ting som at du ber barnet ditt ta med gymtøyet hjem etter skolen... eller at barnet får en beskjed fra læreren som h*n skal si fra om hjemme...

Ellers dusjer heller ikke 1. eller 2. klasse her.

 

[Anonym bruker]

De har gym, men den er jo ikke vesensforskjellig fra all annen leik i friminuttene - ballspill og sisten og hauk&due og sånt.

Næsjda, slett ikke alle over tre år som skriver noe som helst! Tenk på at førsteklassingene i praksis er 4-8 år i modenhet.. noen har aldri interessert seg for bokstaver, andre synes det er gøy og har lært seg alle. Det er rom og takhøyde for alle sammen!

[Anonym bruker]

Så flink han er

 

Min teller til 10, over det begynner han å rote, og han kan sin bokstav og navnet på noen av de andre bokstavene. Kan regne med pluss med tall under 5. Jeg synst han er kjempeflink GTror jeg gleder meg like mye som han til han begynner på skolen;)

 

HI

[Anonym bruker]

Til 20:54

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt nervøs hvis det var min seksåring...kan han ikke telle til mer enn ti?? Det er IKKE normalt!

[Anonym bruker]

Hun skriver at over det begynner han å rote, og det ER normalt. Barn har så ulike interesser og nivå på utviklingen. Han har gjerne andre styrker enn akkurat det å telle riktig. Når barn teller over ti er det mange som roter med rekkefølgen. Det er også normalt å kunne telle til hundre - det handler om å knekke koden og forstå hva telling og regning handler om. En dag forstår han det plutselig.

[Anonym bruker]

Han er godt innenfor normalen, men jeg hadde nok oppfordret ham til å snakke om tall og telle i lek.

 

Ordne klær selv, gjerne øve på å ta ansvar for egen påkledning nå. Dobesøk. Bordaktiviteter om han ikke er vant til det (puslespill, tegning, spill, osv...) Yatzy er kjempefint til å gjøre ham trygg når det gjelder tall.

 

De lærer jo alt på skolen, men jeg tror det er godt for barn å føle at de behersker ting som å skrive eget navn. Min snart seksåring liker ikke bokstaver, men elsker tall. Navnet sitt skriver han nesten rett, men ikke alltid. Jeg har slengt magnetbokstaver opp på kjøleskapet og det ser ut til å ha litt effekt. Han kan telle så langt han vil, kjenner igjen 100, 200 osv. og regner med fingre og tær pluss og minus opp til 20 :-)

 

Her er vi mer bekymret for det sosiale, men det går nok bra det også :-)

 

 

[Anonym bruker]

I realiteten vet jeg ikke hva som er nødvendig eller normalt lenger for å forberede barn for skolen, siden dette i stor grad har variert med tiden.

jeg er født i 1971, og som seksåringer var det vanlig at vi kunne følgende: Ordne oss selv på do, knytte skolisser, telle til hundre, skrive navnet vårt, spise med kniv og gaffel, begynnende forståelse av klokka, vite forskjell på høyre og venstre, osv.

Min personlige erfaring: Da jeg var sju og begynte på skolen kunne jeg lese og skrive, klokka, knytte skolisser, tørke meg bak, smøre matpakke, vente alene hjemme til klokka ble så mye at jeg skulle gå på skolen, gå alene til skolen (ofte sammen med klassevenner), henge opp klærne mine, forstå lærerens instrukser, gå hjem alene eller med klassevenner, låse opp døra og vente til foreldrene mine kom hjem fra jobb, pluss og minus samt størrelsesforståelse.

[Anonym bruker]

Seriøst? Jeg pleier aldri å svare på disse trådene, men 6 år og bare kan telle til 10?

 

Min 6-åring kan telle til flere hundre, hun kan telle til 20 på engelsk, hun leser og skriver (og har kunnet det i snart et år) og hun kan regne med tosifrede tall. Hun går i 1. klasse.

 

Min 3-åring kan telle til 20.

[Anonym bruker]

Det er innenfor normalen og har med interesse å gjøre. Ikke skrem denne mammaen uten at du egentlig vet hva som er vanlig. Kan treåringen din telle 20 gjenstander? Eller kan hun ramse opp tallrekken? Det er det samme som å pugge en sang, og er ikke å telle. Min toåring kan si tallene til tolv, men telle til to.

[Anonym bruker]

Da er jenta di gjerne interessert i tall og bokstaver, og hun går på skolen hvor slike ting er i fokus.

Alle barn utvikler seg i ulikt tempo og i forskjellige felt. Noen er teoretikere, andre er praktikere. Det at barna dine kan telle, betyr ikke at de som ikke kan det henger etter generelt sett.

De utvikler gjerne andre sider, som sosial intelligens eller praktiske/motoriske sider av seg selv. Så kommer resten etter.

Hvis HI vil øve på dette i hverdagen, ville jeg telle kopper, fat, venner, legoklosser (hvor høyt kan tårnet bli?) biler osv. Det er også mange tellesanger som er artige.

Modellering av bokstaver i plastelina feks er en "hands on" måte å bli kjent med bokstavene på. Det er forskjell på å kunne noe og å forstå noe. Å forstå noe betyr at man har det i kroppen, og ikke bare har pugget det.

Barn kan lære engelske sanger utenat uten å forstå et kvidder av hva de synger.

 

Jeg hadde perfekt uttale i fransk da jeg gikk på skolen, og fikk mye skryt for det - helt til læreren ba meg om å oversette... jeg kunne lese fransk, men jeg forsto det ikke :-)

[Anonym bruker]

Hun kunne disse tingene før hun begynte på skolen, hadde inntrykk av at det var det dette innlegget dreide seg om.

 

Hverken 6-åringen eller 3-åringen henger etter på noen områder, de er veldig flinke og klare for sin alder. Jeg er klar over at 6-åringen kan en god del, hun er en av de yngste i klassen men likevel en av de flinkeste, spesielt når det gjelder lesing og skriving. Men jeg syns likevel at å ikke kunne telle lengre enn til 10 uten å rote når man er 6 år, er bekymringsverdig. Jeg hadde garantert kontaktet bl.a. helsestasjonen og uttrykket min bekymring hvis det var mitt barn.