Jeg savner "nevøen" min

[Anonym bruker]

Broren min har vært kjæreste, og samboer, med en trivelig jente som har en gutt fra et tidligere forhold.

 

Guttungen var bare baby (5mnd) da de ble sammen og vi har alle blitt utrolig glad i både gutten og kjæresten til broren min.

Gutten har god kontakt med sin pappa og han er der ofte. Men likevel så kaller han meg for "tante", mamma for "besta", pappa er "besten" og morfor er oldemor (dette er altså ok med pappan til gutten. vi kjenner også ham godt).

 

Det føles som om han bestandig har vært i familien og han er en så god gutt!!

 

Men nå er det blitt slutt og vi har ingen kontakt med gutten lengre. Ble slutt i november og det er så trist å ikke ha han i livet lengre:(

Jeg kan skjønne moren til gutten og selvfølgelig så har ikke hun noen forpliktelser overfor oss, men likevel. Vi har vært i hans liv siden han var baby og plutselig så kuttes all kontakt.

 

Jeg synes det er så trist og jeg savner han masse!!!

 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Jeg følte bare for å skrive ned noen ord om dette

 

Takk for at du leste

[Anonym bruker]

En slik episode har vi også hatt i min familie. Det er så sårt - sikkert for barnet også som må savne dere. Er det ikke mulig at du kan ha et venninneforhold til moren? Slik at du kan se gutten litt innimellom. Hun forstår helt sikkert at du er glad i sønnen.

[Anonym bruker]

Jeg håper vi kan få det til. Vi har vært gode venninner mens de var sammen, men nå har hun kuttet alt....

Jeg er gravid og hun har vært meget delaktig i svangerskapet. Hun gledet seg til å bli tante og at gutten skulle få sitt første søskenbarn.

 

Det blir kanskje bedre etterhvert?

 

Kunne skjønt det om broren min hadde vært slem mot henne eller noe slikt, men de skiltes som venner.

 

Det er sikkert vanskelig for henne også. Så jeg maser ikke og har ikke sagt noe om dette.

 

HI