Er alle her inne like prektige og riktige?

[Anonym bruker]

Er alle her inne like prektige og riktige som dere liker å gi uttrykk for?

 

Elsker dere alle barna like mye hele tiden, sier dere alltid de rette tingene, gjør dere alltid det som er pedagogisk riktig å gjøre og tenker dere alltid på alle andre før dere tenker på dere selv?

 

Er det bare meg som har egiostiske tanker og som ikke bestandig gjør det som er like rett? Som trår feil og som faktisk er menneskelig med alle feil og mangler jeg måtte komme med?

 

"Jeg ser, jeg ser... Jeg er vist kommet på en feil klode! Her er så underligt..." ( Sigbjørn Obstfelder )

[Anonym bruker]

Ja, her på forumet er det ikke plass for menneskelig svakhet!.Føy føy!

[The Bad Gal]

Ja, det er vi. Selv er jeg et strømlinjeforma elitemenneske, og forventer at andre her inne streber etter det samme.

[Anonym bruker]

Den som bærer sin moral som han bærer sin beste drakt, burde heller gå naken

 

 

HI

[Anonym bruker]

Nei jeg er ikke det.

Her er sjokaden i skapet, saft også, har ikke reima dress, kan være utrolig uproff i oppdragelsen, hadde teppe forran vogna også. Tenker mange ganger på meg og mine først. Er våre behov dekt så tenker jeg på andre.

 

Men nå har jeg bare et barn, så han elsker jeg over alt i verden.

[Anonym bruker]

Jeg er bare mennesklig, å feiler ,ja flere ganger for dag?

Men jeg er ikke noe dårlig menneske for det! Jeg gjør mitt beste å dette mitt beste! Jeg prøver å feiler!

Tror bare barna har godt av å se vi vaksne kan feile,rope å kjefte! Vise følelser. Uttrykke oss! Det er lov det,barna har også lov til det!

Jeg kan kjefte å smelle,men jeg er også veldig flink til å fortelle de at jeg er glade i dem. Å det vet de,men det vet jeg kan bli sliten å lei til tider også. Å både vaksne å barn, unskylder seg her.

 

Veldig lett å si hvordan å hva man skal gjøre i en gitt situasjon(det vet jeg ofte) men ikke alltid det skjer i den virkelige verden!

[Anonym bruker]

"Veldig lett å si hvordan å hva man skal gjøre i en gitt situasjon(det vet jeg ofte) men ikke alltid det skjer i den virkelige verden!"

 

Akkurat det jeg også tenker. Det er lett å si/skrive hvordan man skal reagere, føle, kjenne og gjøre. Men så var det dette med i praksis da?

 

Noen ganger (dvs. ofte) her inne så virker det som om alle er så perfekte og aldri gjør noe feil. Og nåde den som gjør noe feil eller som ikke tenker, og gjør, det riktige!

 

Jeg bare lurer på om de som er så flinke og riktige også er slik IRL eller om det mest bare er "skryt"?

 

HI

[Anonym bruker]

Tror ikke noen egentlig er perfekte hele tiden. Så hvorfor skyte etter dem som ikke later som?

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg gjør så godt jeg kan, men er laaangt fra perfekt:) Prøver å være rolig, men det er ikke alltid like enkelt å la være og kjefte når 4-åringen slår seg totalt vrang og nekter å ha på stømpebukse eller hva det måtte være når vi har dårlig tid om morgenen...

 

Barna får også saft og juice, kjeks og boller litt for ofte.. reima hva er det??

[Anonym bruker]

Synes det er vanskeligere jo eldre barna blir jeg, er noe annet med en 4-åring enn en 1-åring feks.. prøv å ha en 4-åring selv og aldri hev stemmen! Når grensene skal tøyes fra morgen til kveld..

 

De som er "verdensmestere" er gjerne ettbarnsmødre med et barn som knapt er blitt året enda eller enda yngre:) Bare vent sier jeg da...

[Anonym bruker]

Jeg finnes ikke perfekt, og heller ikke A4 på noen måte.

 

Har det annerledes enn de fleste, men gjør nå så godt jeg kan. Ofte med etterpåklokskap, men tanken var god på forhånd. Og jeg har feil og uvaner som nok blir uglesett i dagens sunne samfunn, men jeg orker ikke "gjøre som samfunnet vil". Fordi JEG må være litt egoist opp i alt, selv om det ikke er bra for alle rundt. Jeg gir så mye av meg og av min tid for å gjøre alt for andre, at jeg føler de tingene jeg er egoistisk med - de trenger jeg for å klare dagene og klare å yte for andre. Yte uten takk, og med ikke alltid så bra resultat. Streve i motbakke, for å gi opp er ikke et alternativ. Det gjør en ikke.

 

Nei, jeg er meg, og gjør så godt jeg kan.

 

Hva er perfekt, prektig og riktig, da? Hvem bestemmer hva som er hva?

 

For meg og min situasjon hadde andre tapt og ramlet av for lenge siden, om de hadde fått alt mitt i fanget. Jeg takler det bedre enn mange, men jeg har også mine menneskelige grenser. Både fysisk og mentalt.

[ellen-propellen]

Jeg er ganske fornøyd med meg selv/familien og livet mitt:-) Men ser jo her inne at det er mange som ville ment at jeg er en forferdelig mor/kone osv.

Så lenge min familie får det den trenger så spiller det vel ingen rolle? Så lenge vi er lykkelige mener jeg. Det er det viktigste for meg, ikke at andre skal syns vi er perfekte.

[Anonym bruker]

Jepp. Føler jeg gjør det meste riktig så langt!

[Anonym bruker]

Jeg er en av de som gleeeeeeeeder meg til leggetid (for ungene altså). Som ikke har fryseren full av bakevarer. Som har støv og rot i huset. Som liker å reise bort hele helger med venninner og la pappa være igjen med barna. Som synes det er digg å dra på jobb fem dager i uka. Ifølge DiB så er jeg vel ingen perfekt mor.

 

Men på den annen side så må jeg opp å se på ungene en time etter de har lagt seg fordi jeg savner de allerede. Og etter en dag med veninnner på helgetur så sitter jeg å tenker på hva de gjør på hjemme. Og det er ingenting som gjør meg så glad som en spontant kyss eller klem fra barna mine. Så er jeg ikke da en perfekt mor? Det synes jeg nemlig :-D