To ting jeg blir helt GAL av med denne prøvingen....

[Be Cool]

Er:

 

1) At jeg overhodet ikke husker tidlige symptomer fra da jeg gikk gravid med sønnen min. Det er faktisk 5 år siden (!!!) i disse dager. Han var ikke planlagt, så dermed fulgte jeg ikke med. Skulle virkelig ønske jeg kunne huske om jeg hadde ømme pupper, stikninger i underlivet etc, men husker nada. Føler meg som en førstegangsprøver, arrghh....

 

2) At jeg overhodet ikke klarer å "føle" om jeg er gravid eller ikke. Burde ikke ens egen kropp klare å si i fra til en at "hei du, nå er du gravid"?? Leser at flere her inne "bare vet" at de er gravide. Vel, jeg er tydeligvis døv for kroppens signaler, for jeg vet absolutt ingenting Har gjennom mine 10-11 pp'er hatt alle gravidesymptomer som fins uten å være det, selv om jeg tror jeg har hatt minst en kjemisk graviditet (dvs at jeg fikk svak pos strek innen frist, men fikk TR like etterpå).

 

Har (må jeg flaut innrømme) stirret og stirret på puppene mine i speilet og tenkt "er de litt større tro?" " er det ikke flere blodårer der nå?" etc etc, enda jeg vet fra før at de blodårene er dere hele tiden og at min bh-str fortsatt dessverre er 80b som den pleier.

 

IKM er på lørdag tror jeg og jeg har symptomer, enten på pms eller bolle i ovnen, hva vet jeg. Vondt i korsrygg, uggen, stikninger i underlivet, ømme pupper, vondt i hodet etc, men etter så lenge som prøver vet jeg det eneste sikre "symptomet" er en positiv graviditetstest.

 

 

Akk, bare et lite hjertesukk på denne iskalde dagen Lykke til alle prøvere!

[Ragnis]

Kjenner meg veldig igjen i det du beskriver! Har to ganske store gutter, og tror så vidt jeg kan huske at jeg ikke hadde noen symptomer før jeg godt og vel visste jeg var gravid, og knapt nok da. Nå derimot, har prøvd ca 11 pp jeg og, har jeg "følt" meg skikkelig gravid flere ganger, mens jeg andre ganger ikke har hatt noen symptomer, har uansett ikke vært i nærheten av å teste positivt, og mensen kommer som klokke. Begynner å lure på om jeg enten er for gammel (snart 38) (hjelp!) (føler meg som 32) eller om jeg har tette eggledere, har hatt blindtarmbetennelse for noen år siden, og en annen underlivsinfeksjon. Men vet ikke om jeg orker å gå i gang med utredning, kikkhullsoperasjon av eggledere osv, har jo tross alt barn. Begynner å gi litt blaffen, dette er første gang jeg er på bim i 2010, etter å ha vært innom nesten daglig siden mai...

Tenker du på utredning, Be Cool? Håper symtomene dine betyr at du er preg;) Er jo mange barn som blir født 9 mnd etter jul! Selv har jeg ikm ca torsdag neste uke, tror jeg.

[Be Cool]

Håper og tror vel egentlig at utredning ikke bør være nødvendig, jeg har tross alt fått et barn med samme mann tidligere + vært gravid før (var veldig ung og måtte fjerne..). Tenker også som deg at kanskje jeg er blitt litt gammel, jeg er 35 og mannen er 38, men gynekologen mener det neppe er tilfelle. Han mener den sønnen vi har er det beste beviset på at vi er fruktbare, og så lenge vi ikke har vært alvorlige syke er det nok bare dårlig timing (har rett og slett av ulike grunner ikke kunnet "yte maks" på alle pp'er) og uflaks som gjør at vi ikke har fått'n til å sitte ennå. Men har det ikke skjedd noe til påske så må vi gjøre et eller annet i retning av utredning.

 

Ang symptomene mine har jeg sluttet helt å legge noe i dem, eller prøver i hvert fall å slutte med det. Før jul var jeg helt sikker på at jeg kom til å bli gravid i januar, men nå har jeg mista litt trua på denne pp'en. Men så lenge ikke TR har kommet er det håp

 

Lykke til for deg neste uke, da!

[Ragnis]

Det klaffer sikkert snart for dere:)

 

Jeg synes det er så merkelig at man plutselig kan bli gravid etter å ha prøvd et år el to, men det er jo sånn som skjer. De forrige svangerskapene mine ble jeg gravid på første forsøk, men det var en annen mann. Min nåværende har også barn fra før, heldigvis. Vi får se om vi klarer det. Hvis ikke får vi bare gjøre det beste ut av friheten ved å ha store barn, og annenhver helg for oss selv...