Da er jeg statistikk.....

[Anonym bruker]

jeg og mannen min skal skilles.....

og da føyer vi oss inn i rekken av de som skiller seg i

- barnets 1.leveår

- tar ut separasjon i januar (fleste gjør det da)

- blir med å holde skillsmissestatistikken oppe....

 

og jeg som trodde vi kunne greie dette og ikke ende opp som foreldregenerasjonen vår der nesten alle skilte seg i håp om grønnere gress. Jeg har prøvd og prøvd men vi får det ikke til å funke.

 

jippi..... 2010 blir ikke bra.....

[Anonym bruker]

Du, nå kan det kun bli bedre !! )

[Anonym bruker]

Vi hadde det bånn i bøtta fram til barnet var ca 1,5 år. Etter det har vi hatt det mye, mye bedre. De fleste jeg kjenner sier at det første året med første barnet var kanlltøft, men etter det blir det bare bedre.

 

Er du virkelig sikker på at dere ikke vil se om det er mulig å løse det?

[Anonym bruker]

Det er heldigvis ikke barnet som er problemet vårt:) men oss....

 

Han oppfører seg som om jeg ikke har behov eller føleser og jeg blir likedan og vi bare sier stygge ting til hverandre..... det er rart at man skal føle seg så alene når man er 2....

 

Jeg skjemmes for at vi skilles, og gjør barnet vårt til skillsmissebarn:(

 

 

[Anonym bruker]

Det var ikke barnet som var problemet vårt heller. Men det utløste mye rart. Å få barn er jo regnet som en av de største livskrisene.

[Anonym bruker]

En del av meg er litt misunnelig.... Har ikke noe forhold til mannen min i det hele tatt, vi er ferdig med krangling og alt vi, vi bare eksisterer side om side, ingen har det spesielt bra! Ingen tør ta skrittet helt ut, for vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. Og midt i har vi tre små vidunderlige barn.

[Gjest]

Om noen måneder er dere tilvent den nye situasjonen og du kommer til å være glad for at du ikke holdt fast ved noe som var dårlig bare fordi det høres ille ut å skille seg. Gratulerer med å ha tatt en avgjørelse som sikkert kommer til å være positiv for begge, når den første vanskelige tiden er over.

Lykke til

[Anonym bruker]

Takk alle sammen:)