Hva husker du av barndommen å dine besteforeldre?

[SuperGlad]

Tiden endres, og min far og stemor f.eks er ikke slik jeg husker besteforeldre var. Begge to er travelt opptatt med jobb og fritidsaktiviteter, reiser på turer hit og dit og slanker seg titt og ofte.

 

Det JEG forbinder med besteforeldre er de som alltid hadde tid til å ha meg på besøk, gode å runde farmor, turer på fjellet for å plukke bær, alltid litt snop i skapet å det å bli kalt prinsesse :-)

Å enda, den dag i dag smaker alt av pålegg myyyyye bedre hos farmor og farfar.

[erteposen + 4]

Jeg har oppelevd begge varianter, og setter like stor pris på begge deler i ettertid. Farmor og farfar var svært aktive med reise, jobb, frivillig arbeid, venner osv. Men de var utrolig tilstede når de var sammen med oss, og spesielt når vi ble eldre var erfaringen deres verdifull. De spiste sushi og dansa tango til sent på natta, over 85 år begge to. Mormor og morfar bodde på en gård, og der var vi mye og lenge. De lekte aldri med oss, men vi jobba sammen, fiska, gikk på setra og pratet. De var ikke så oppdaterte, men hverdagsmennesker og en trygg base.

[Tommage♀♂]

Vi bodde i nabohuset til mormor og morfar, og gikk vel inn og ut der som vi ville. (unntatt når de sov middag fra 12.30 - 13-30, hehe;))

 

De var pensjonister begge to, og min mor var hjemmeværende mens vi var små, så jeg husker en rosenrød barndom hvor vi ungene var ute i gata og lekte, og hadde både mamma og mormor/morfar til å passe på oss.

Var ofte med mormor og handlet på "forbruken", da vanket det gjerne en liten sjokolade eller kinderegg. Og så var vi med henne på café hvor hun møtte venninnene sine.

Hver søndag på våren og høsten var vi med dem til "fjells" (er vel mer til skogs, men men), eller så kjørte vi søndagstur i den lille Kadetten deres.

Morfar hadde alltid kamferdrops i et glass på hylla, og han drakk en øl hver dag. Det hendte vi fikk smake en slurk!

Og vi overnattet der titt og ofte=)

Feriene deres bestod av en eller annen pensjonist-tur med buss.

Morfar hadde potetåker i hagen, og tørket fisk på terassen hver sommer.

 

Bare gode minner fra dem, savner dem!

 

Farmor og "bessen" bodde 4 mil unna, og husker "bessen" som litt streng, men farmor var sånn typisk bestemor som laget fet mat, så god og rund, snll som dagen er lang.

Fikk alltid masse leker derfra, og sydenkjoler når de hadde vært på ferie. Hver gang det var basar på skolen, turn eller fotball (som vi var med på) stillte hun med dukke og hjemmestrikket garderobe som premie. Snille farmor. Savner henne også.

[Gjest]

Mine barns besteforeldre er mye mer tilstede enn mine var.

 

Mormor og farfar døde av kreft da jeg var liten. Farmor var og er psykisk syk, så det var egentlig bare morfar

Han var verdens snilleste, men han var gammel da jeg ble født, og vi var der aldri alene på besøk.

[Tommage♀♂]

Må bare ta med dette også:

Hver julaften fikk morfar mandelen i grøten (er sikker på at han forsynte seg først bare for å få den), og når han fant den puttet han den diskret opp i en av oss ungenes tallerken. Det var hans store ting, hehe;)

Og vi ante ingenting, og ble kjempekry når vi fant mandelen!

[mamman t go`gutta]

Jeg husker min mormor og morfar som verdens vakreste mennesker. De var bønder, men hadde ALLTID tid til oss. Vi fikk være med på all slags gjøremål, selv om det sikkert tok dobbelt så lang tid.

Gården var åpen for alle, og mine venner var der, selv når ikke jeg var der.

Mormor hadde verdens mykeste og varmeste fang, og jeg savner henne hver eneste dag.

Morfar reddet meg fra å bli kidnappet, og er han evig takknemlig for å reddet mitt liv. Selv om jeg ikke forsto det helt da, men blitt fortalt historien etter at jeg ble voksen.

[Verbena]

Hadde mormor og morfar i nabohuset så de var jo alltid der. Som et hverdagslig innslag og ekstra foreldre! Ser i dag at de har tatt seg mere tid til å sette seg ned med de av søskenbarna mine som bor lenger unna, mens vi hadde de "hele" tiden. Morfar er en vims og leker reodorfelgen! Var alltid morsomt å være med på hans gode og mindre gode ideer =P Mormor er hønemor og skal passe på alle og kunne være et salig gnagsår, men men...

 

Farmor har alltid vært min trygge base! Der var det alltid noen som hadde tid til bare meg! Varme rundstykker, hytteturer og sene sommerkvelder med nyplukkede jordbær, krem og pannekaker!

 

Farfar flyttet fra farmor når jeg var 11år. Før det husker jeg en farfar som alltid tok oss på fanget å fortalte spennende ting. Etter det ble han så å si borte, så han vel ca 1gang pr år max. Var mye mer spennende å være med den ny samboeren og hennes barn og barnebarn!

 

Mine foreldre tar seg alltid god tid til guttene når vi er der! De har gård og guttene er stortsett med på det meste når vi er der. Pappa kjører traktor i flere timer bare for at minstemann som elsker alt med motor skal få sitte på. Og eldste vekkes gjerne midt på natten når vi er der om sommerene for å få være med på kalving i fjøset, som han synes er stor stas! De har med seg ungene mye ut og gjør det ungene vil og følger de så godt det lar seg gjøre.

 

Farmoren med mann er vel mere sånn som du beskriver din far og stemor. Litt hektiske med mange gjern i ilden. De liker selvfølgelig å ha barnebarna på besøk, men det blir ofte til at ting skal gjøres på deres premisser ikke barnas desverre!

 

Foreldrene til sambo, er mere lik mine å har vært her senest i dag å hatt guttene i en time! Da hadde de tegnet, klipt å bare koset seg.