Honningmelon Skrevet 6. januar 2010 #1 Skrevet 6. januar 2010 Vi har to barn nå på 3 år og 6 år, og begge har egentlig lyst på en til. Mannen er ikke i tvil i allefall, og egentlig ikke jeg heller. Føler ikke jeg er ferdig med barn. Men, jeg er så innmari redd for at jeg ikke skal strekke til. Er redd jeg kommer til å gå med dårlig samvittighet for ungene hele tiden. Følte det veldig i starten for eldste da jeg fikk nr to. Og hadde da nok også en form for fødselsdepresjon. Noe jeg også er redd for. Men, jeg er sikker på jeg kommer til å angre resten av livet om jeg ikke går for en til. For jeg har jo veldig lyst. Er bare så redd for fødselsdepresjon og den dårlige samvittigheten. Så hvordan er det for dere med tre barn eller fler? Og er det noen som kan gi meg noen beroligende råd?
*Pæreis* Skrevet 6. januar 2010 #3 Skrevet 6. januar 2010 Ordet foreldre mener jeg bestemt betyr evig dårlig samvittighet, og evig bekymret.. hehe Skjønner tankegangen din. Men det meste retter seg. Men om du føler det kan bli for mye enkelte gang nå også, så burde man vel kanskje tenke ekstra godt på om det er noe gang i å få enda en:)
gerd Skrevet 6. januar 2010 #4 Skrevet 6. januar 2010 Jeg hadde HELT klart gått for en til. Jeg har tre og føler meg akkurat like utilstrekkelig nå som da jeg hadde bare en.
PAVEEL Skrevet 6. januar 2010 #5 Skrevet 6. januar 2010 Kjør på! Jeg hadde også en form for fødselsdepresjon etter andremann. Mye pga kolikk og nattevåk. Nå har jeg 3 og det er perfekt:D:D Ei lita snill tulle fikk jeg. Og selv om hun er et kondombarn og ikke var ønsket før hun så dagens lys ut av magen min så føler jeg meg komplett:) En liten bukett:D Og det krever ikke så mye mer resusser for 2 el 3. Tida er på en måte oppbukt uansett du må bare disponere den på 3 istedet for 2:)
Honningmelon Skrevet 6. januar 2010 Forfatter #6 Skrevet 6. januar 2010 Ja, dårlig samvittighet er vel noe vi foreldre alltid vil ha. Men, er redd det kommer til å bli for mye av det gode. Jeg syns overhodet ikke det blir for mye nå. Ting er veldig greit nå syns jeg. Var i starten da jeg fikk nr to og den nyfødte krevde mye at jeg følte veldig på dette. Var vel litt kombinert med fødselsdepresjonen også. Føler vi har mer enn nok kjærlighet til en liten en til.
Honningmelon Skrevet 6. januar 2010 Forfatter #7 Skrevet 6. januar 2010 Hehe, gerd:) Da trenger jeg ikke tenke på at jeg føler meg særlig mer utilstrekkelig med 3 altså? Ja, jeg tenker liksom at vi ikke er helt komplett som familie før vi er 3. Men, tenker litt på minsta mi. Hun er veldig mammadalt. Lurer på hvordan hun syns det blir å få en søster eller bror som krever tiden min. Hvordan har det gått med deres mammadalter som har fått søsken?
PAVEEL Skrevet 6. januar 2010 #8 Skrevet 6. januar 2010 Min nr 2 har vært en mammadalt siden han kom til denne verden og er det fremdeles. EKSTREM! Alle sier det. Men han er en flott storebror, ikke sjalu av seg heller noe jeg var heeelt sikker på at han kom til å bli. Han er faktisk mer på fanget han el lillesnuppa;)
*Pæreis* Skrevet 6. januar 2010 #9 Skrevet 6. januar 2010 Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men om du er usikker, så kanskje dere kan vente noen år, og få en liten attpåklatt, når de andre to er blitt så store at dem klarer å kle seg sjøl og slikt, uten at mor må være der hele tiden:)
Honningmelon Skrevet 6. januar 2010 Forfatter #10 Skrevet 6. januar 2010 Godt å høre, PAVEEL Hun ønsker seg veldig en baby da, og er veldig omsorgsfull, så det kan jo gå veldig bra. Jeg er 27. Men, er ikke aktuelt å vente i flere år. Da vet jeg at jeg ikke orker å begynne på nytt. Blir for stor aldersforskjell også. Og jeg VET jeg vil ha en til. Må bare bli kvitt noen bekymringstanker.
Honningmelon Skrevet 6. januar 2010 Forfatter #11 Skrevet 6. januar 2010 Og mine kler seg jo og ordner seg selv nå. Eldste er i allefall selvhjulpen på det meste. Hjelper ikke han med mye. Hjelper minsta litt, men det vil jo i allefall gå over et år før det kommer en til, og da er hun enda mer selvhjulpen.
vaskedama+♂ 09 og 11 Skrevet 6. januar 2010 #12 Skrevet 6. januar 2010 Hadde nok stolt på magefølelsen, og mannen har jo lyst også, så bare kjør på! :-) De to eldste er jo såpass store at dette skal nok gå kjempefint skal du se!
Honningmelon Skrevet 6. januar 2010 Forfatter #13 Skrevet 6. januar 2010 Ja, mannen elsker barn og kunne tenkt seg fire, men grensa går ved tre altså Han er superklar for nr. tre. Har snakket om å begynne og prøve om noen mndr. I mai en gang kanskje. Det går nok bra. Trenger bare litt beroligende ord fra dere som har erfaring
vaskedama+♂ 09 og 11 Skrevet 6. januar 2010 #14 Skrevet 6. januar 2010 Kanskje vi møtes på bligravid da, har lyst til å prøve igjen etter sommerferien, hvis ikke du har fått full klaff allerede da og flyttet over på 1.tri! :-)
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 6. januar 2010 #15 Skrevet 6. januar 2010 jeg har aldri møtt noen som har angret på barn de har fått, men mange som har angret på barn de ikke har fått
Honningmelon Skrevet 6. januar 2010 Forfatter #16 Skrevet 6. januar 2010 Hehe, joda, vaskadama! Vi møtes der. Vi får sikkert ikke klaff med en gang så Veldig sant det du sier, ::. Er sånn jeg tenker. Vet jeg kommer til å angre om vi ikke kjører på. Men, kommer ikke til å angre på et barn.
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 6. januar 2010 #17 Skrevet 6. januar 2010 og jeg tror ikke at 3 barn får forlite oppmerksomhet og forliten tid med mor og far fordi de er 3. jeg kommer fra et hjem med 4 barn og jeg har aldri før jeg selv fikk barn tenkt at dem hadde for liten tid til oss. - jeg har tenkt mye annet rart, men ikke det. barn gir hverandre kjærlighet og glede også. jeg tror ikke man kan bli formange så lenge man har oppegående og engasjerte foreldre. og har man ikke det, så har man i det minste søsken
NyttNick Skrevet 6. januar 2010 #18 Skrevet 6. januar 2010 Jeg er også litt på det med om jeg tør å få en til. Har to på 7 og 4,og er egentlig ferdig med å få barn.Sambo har sagt at han ikke vil ha flere og jeg er egentlig enig. Men likevel er det en liten mann på skulderen min som avogtil sier at det hadde vært koslig med en til :-) Men jeg vet ikke om jeg tør å føde en gang til. Har hatt rimelig ukompliserte fødsler, men er veldig redd for at det ikke går bra neste gang.
Honningmelon Skrevet 6. januar 2010 Forfatter #19 Skrevet 6. januar 2010 Jeg er enebarn selv, så det kan vel hende det er derfor jeg tenker slik, og bekymrer meg. Jeg aner jo ikke hvordan det er å ha søsken. Men, jeg ønsket meg sårt søsken da jeg var mindre, så bestemte meg tidlig for at jeg skulle ha minst to barn, og helst tre. Og jeg ser jo at de to jeg har har utrolig mye glede av hverdandre, selv om de krangler en del Og det var det jeg ønsket meg da jeg var liten. Jeg ønsker fortsatt at jeg hadde hatt søsken... Her vil vi jo begge ha en til, så vi er jo enige om det vi da. Er bare jeg som trenger litt oppmuntring
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 6. januar 2010 #20 Skrevet 6. januar 2010 *sender masse oppmuntring* tenk så fint med en liten en i hus
Mamma til 3 gutter-<-@ Skrevet 6. januar 2010 #21 Skrevet 6. januar 2010 Jeg har også en slik en en på skulderen hehe... Vi har like gamle barn, født samme månedene også ;O) Jeg har veldig lyst, men MÅ få ferdig studiet jeg har begynt på og jobbet 1år før vi setter i gang, men om ca 3,5år så er jo minsten min 6år og det er ikke sikkert jeg da har lyst på en liten baby, når de 2 andre er så store. Men tankene om en til er her hele tiden og jeg kjenner suget. Jeg må også ta ut p-staven før jeg evt kan prøve. Glad jeg har den om ikke så hadde jeg vel vært enda mer forvirret og ubestemt. Jobber du honningmelon?
NyttNick Skrevet 6. januar 2010 #22 Skrevet 6. januar 2010 Jeg er også enebarn,og har alltid sagt "minst to barn,maks tre".
Honningmelon Skrevet 6. januar 2010 Forfatter #23 Skrevet 6. januar 2010 Takk, ::. Jeg tror det blir veldig fint Men, er liksom så mye skumlere med tanken på nr. tre enn det var med 1 og 2 av en eller annen grunn. Tre er liksom så... mange, hehe. Tenker sånn jeg og, at jeg kan ikke vente i flere år, for da blir det ikke fler. Da er de to jeg har så store at jeg tror det blir veldig tøft å begynne på nytt. Er liksom nå eller aldri føler jeg Morsomt at vi har akkurat like gamle barn da! Skulle jo absolutt ha fått til nr. tre samtidig og da NyttNick: hvor mange barn har du da?
NyttNick Skrevet 6. januar 2010 #24 Skrevet 6. januar 2010 Har to.En på 7 og en på 4. Jeg føler det at skal jeg ha flere må jeg få det snart før jeg blir for "gammel". Men er skummelt. Blir vist feigere med årene.
Honningmelon Skrevet 6. januar 2010 Forfatter #25 Skrevet 6. januar 2010 Ja, det er det vettu! Det blir skumlere ettersom man blir eldre selv og ungene blir eldre. Så for min del kan jeg ikke vente. Men, kom igjen, kjør på du og )) Jeg jobber forresten, ja. Jobber turnus.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå