Ang samvær i kulda

[Anonym bruker]

Snuppa på 3,5 år skal ha samvær med faren sin i morgen. Han bor langt unna og jeg bor hos mine foreldre (så at de skal ha samvær her er ikke et alternativ), dvs at de er ute 1 1/2 time som samværet er. Nå er det 20-25 minus grader her om dagen og jeg syns det er drøyt å sende snuppa på samvær i dette været.

 

Vi har vært i retten, har et rettsforlik som bf ikke følger i det hele tatt! Han skulle hatt henne helga før jul og i nyttårshelga, men da tok han seg juleferie. Jeg er i mot samvær i utgangspunktet (pga ting han har gjort mot meg) og maser ikke om at samværet skal finne sted.

 

Hva hadde dere gjort? Sendt melding og sagt at det ikke er forsvarlig når det er så kaldt?

[Anonym bruker]

Så absolutt. Legg ved det som hudleger, helsestasjoner og diverse andre instanser sier om denne kulden til barn. Ingen barn skal ut så lenge gradestokken er under de ti minus. Det kan være livsfarlig. Send han en melding, og si at det er ikke noe aprilsnarr.

 

Høres ut som om du skulle gjort noe med det samværet og gått lengere med det. Hvis han har gjort ting med deg i tillegg, så hadde jeg ikke vært i tvil om at jeg hadde tatt saken videre eller høyere. Ingen bf skal bare tro at han kan komme her og gjøre akkurat som om han vil og lyster, stopp mens du kan, gjøre noe med det. Det handler om et levende mennske, hvis ikke han kan være en skikkelig far, så hadde jeg absolutt gjort noe med det.

[Anonym bruker]

Takk for svar!

Skal sende han en mail med den informasjonen.

 

Både advokat og barnevernet er inne i saken, men føler selvfølgelig ikke at det går fort nok! Er helt enig med deg, det skal ikke være sånn... Og jeg gjør det jeg kan for at det ikke skal være sånn heller!!

[asd]

Har far brukt vold mot deg ?

[Anonym bruker]

Ja, det har han og jeg har anmeldt to ganger! Men da samværssaken var oppe i høst ble jeg ikke trodd av sakkyndig og da trodde heller ikke dommeren på meg!

 

Sendte mld til bf og skrev at jeg mente at det ikke var forsvarlig med samvær, men som forventa så skjønner ikke han det! Og jeg blir da så rådvill... Snuppa vil ikke være sammen med han og sier det flere ganger i uka, i tillegg til at hun tisser på seg rundt de dagene det er samvær! Så ja, jeg vet at dette ikke er bra for henne men jeg vet ikke hvor jeg skal henvende meg for at noen kan stoppe det... Skal på nytt møte med barnevernet om to uker, men virker ikke som om det er noe særlig de kan gjøre!! Det er en vond situasjon å være i når man føler at man ikke blir hørt og tatt på alvor... Det er jo min lille frøken det gjelder!!

[asd]

Har du advokat ?

 

Jeg foreslår at du googler på Rikke Lassen. Hun er advokat og jobber med foreldrerett og barnevern i forhold til vold mot omsorgsperson. Hun jobber med å forbedre barnevernet i slike saker - holder foredrag rundt om i landet. Du bør skaffe deg en advokat som jobber med akkurat din problemstilling.

 

En av de tinga som barnevernet gjør feil i slike saker er at de blandet bevisbegrepene. I strafferettslige saker så blir man bare dømt dersom det kan bevises 99.99 % sikkert at man har gjort det som det påstås. Evt blir man dømt dersom man innrømmer forholdene det påstås.

 

I barnevernssaker og foreldrerettssaker så er det bevis i SIVILrettslig forstand som kreves, en sannsynlighetsovervekt men ikke bombesikkert bevis - at det er mer sannsynlig at det er sant det som påstås at personen har gjort, enn at det er usant det som påstås.

 

Før sa man at far kunne være en god far selv om han hadde brukt vold mot mod.

 

Så vet man at vold mot barnets omsorgsperson er et angrep på omsorgen. Å utsette mor for vold, skader barnet like mye som å utsette barnet for vold direkte. Barnet ser og hører som oftest volden. I tillegg skjer det at atmosfæren i hjemmet blir forandret etter voldsepisoder. Barnet kan tro at far utsetter mor for vold fordi det han gjort noe galt, fordi det er mindreverdig etc. Mor vil ofte også tro at det er noe som helst hun kan gjøre for å forebygge nye voldsepisoder. Da vil mor ha lite muligheter for å forhandle om husarbeid, prioriteringer av tid og penger i familien etc. Dermed får far det slik han vil, det blir han som tar avgjørelser alene i hjemmet.

 

Omsorgspersonen blir påvirket av volden - utrygg og engstelig - slik at man ikke klarer å gi så god omsorg som man ellers kunne gitt.

 

I tillegg kommer at 50 % av fedre som bruker vold mot mor, også bruker vold mot barna.

 

Volden er ofte kvinnens feil vil mannen mene. Hun kunne unngått hver episode hanne hun gjort ting annerledes. Hun har valgt selv å ha en atferd som provoserer mannen til vold. Dersom hun har "klart" å provosere han til vold, så vil han kanskje klandre henne enda mer, for da har hun fått han til å gjøre ting som han vet kunne bragt han i trøbbel. Når hun blir "hysterisk" etter en voldsepisode så er det bare et bevis på at hun er patetisk og fortjener volden.

 

Vold skjer sjelden "ukontrollert". Dette ser man ved at far ikke bruker vold mot mor når det er andre voksne til stede. Vold mot en nær person er en kontrollert, taktisk handling for å få kontroll over personen. Det som man gjør for å glatte over og unngå nye hendelser, er nettopp det som voldpersonen har ønsket å oppnå, kalkulert med at han vil oppnå ved å utøve volden.

 

Derfor fungerer ikke normale sosiale regler overfor en person som bruker vold mot en. Man stopper ikke volden ved å komme i møte, være snill, bekrefte, gi av seg selv til etc. Men dette vet ofte ikke personer som ikke selv har vært utsatt for vold. Så når man ber om råd fra andre kan man bli møtt med innspill som at man bør bli mer rus, la være å plage mannen med slemme beskyldninger så vil han behandle seg bedre også etc.

 

I noen kommuner fungerer barnevernet bedre enn i andre kommuner. det kommer litt an på tradisjon i den enkelte kommunen, på kompetanse etc. Tradisjonelt har barnevernet kun sett på forholda i hovedhjemmet, det vil som oftest si hos moren. Og da er barnevernets mål med undersøkelser kun å se på om hovedomsorgspersonen er påvirket av volden - siden det som oftest er kvinnen som blir utsatt for vold fra mannen.

 

Så hvis noen går til barnevernet for å få hjelp fordi man er bekymret for om det ikke er bra for barnet å ha samvær med far - så er det risiko for at far blir invitert til å møte hos barnevernet og da gi informasjon om mor er "ustabil", som er et at barnevernets nøkkelord for dårlig omsorgsperson. Far vil da oppleve å bli lyttet til. Det er viktig for barnevernet å beholde tilliten til denne viktige informanten.

 

Barnevernet vil ikke gå inn i saker som gjelder barnefordeling. Foreldre skal ikke kontakte barnevernet dersom man er uenige om omsorg og samvær. Barnevernet vil ikke hjelpe til å fastsette dette. Dersom mor eller politiet eller andre melder bekymring for forhold i samværsforelderens hjem, så vil undersøkelsene hos barnevernet starte i hovedhjemmet, og i de fleste kommuner utelukkede foregå der. Det er hovedomsorgspersonen sitt ansvar å holde tilbake samvær dersom det kan være skadelig for barnet, som hvis barnet kan ha vedvarende stress etter å ha blitt utsatt for indirekte vold. Så er det jo også dessværre slik at personer som bruker vold mot sine nære, ofte er lite gode omsorgspersonen fordi det er en generell mangel på evne til innlevelse og medfølelse og egnethet i ansvar for barn. I prinsippet kan hovedomsorgspersonen miste omsorgen for barnet fordi man har medvirket til samvær som beviselig er skadelig for barnet.

 

Det er skrevet endel bra om hvordan rettsapparatet bør jobbe i forhold til vold i nære relasjoner - se på Barne og likestillingsdepartementet.no - Veileder for barnefordelingssaker der det er påstand om vold - fra 2008. Men slik tenker ikke barnevernet. Det er vanlig at far påstår at mor er en vanskelig person, og han kan fremstille problemene sine som at det er en tvist om et økonomisk forhold etc, og at han i motsetning til henne prøver å strekke ut en hånd etc.

 

I veilederen står beskrevet mange vanlige taktikker far prøver seg på i møtet med rettsapparatet og sakkyndige. Veilederen påpeker at far ogste vil fremstå som mer stabil og harminisk enn mor - og gi skinn av å være en bedre omsorgsperson enn henne. Det påpekes imidlertid at i nesten alle tilfeller vil likevel mor være en bedre omsorgsperson, og at det som er viktig for barnet er at mors sikkerhet og opplevelse av trygghet økes.

 

Jeg som skriver dette er er allmennlege, og jeg møter mange som sliter med å finne løsninger på samvær med en voldelig forelder i jobben min.

[Anonym bruker]

Broren min har samme problem som deg. Hans datter har heller ikke lyst til å være hos moren, vise versa. Hun sier også hver gang hun er hos faren at hun vil ikke til moren igjen. Ikke fordi moren slår, men det er nok andre grunner som mangel på andre viktige ting. Han har vært i kontakt med en advokat innen for feltet. Broren min har nå mange bevis i mot hun, men han har ikke gjort noe med det ennå. Han sier nå, at han bare blir nødt til å gjøre noe med det, for barnets sitt beste. Advokaten hans sier at han har en veldig god sak. Nå er hun i skolealder og hennes meninger blir nå hørt litt på.

 

Skaff deg en advokat innen for feltet og jobb ut i fra det.