*Pæreis* Skrevet 6. januar 2010 #1 Skrevet 6. januar 2010 Ja, syns dere virker så snille innpå her, så nå vil jeg sutre litt til dere:) I håp om å få litt sypati og trøst.. Jeg er ei frodig dama. Hele 102kg veier jeg. Ei venninne av meg var også stor for inntill litt over ett år siden, Da fikk hun slankeoperasjon, å nå har hun gått ned over 50kg og er blitt riktig så flott å se til:) All gratulasjon til henne for det. Men med vekta så forsvant vist minne hennes også virker det som. For nå kritiserer hun meg for maten jeg spiser, og kommer med masse råd om at det bare er å løfte på baken og endre kostholdet. Hun kan ikke forstå at jeg liksom skal veie "bare 102kg", for hu har jo møtt mange overvektige på derre kursene hun har gått på, og de fleste med samme vekt som meg, er da myyye mindre. osv osv.. Å så tilfører hun at det er viktig "at du er ærlig med deg selv i første omgang".. Ehh, jeg har aldri vært eisom lyver på vekta. For jeg blir da ikke mindre av det. Å ja, jeg veit jeg må endre kostholdet mitt, og komme meg i trening. Men hu må da ikke glemme at hu selv var der jeg er nå for litt over 1år siden, og at hu klarte det ikke hu heller. For hvorfor ta operasjon om det er så enkelt å "bare endre kosthold"?? Hun veit også at jeg har endel tilleggsplager som gjør at jeg får store smerter om jeg trener. Og derfor maser jeg mye på legen min i håp om at legen min kan få meg inn til overvektklinikken, så jeg kan få litt starthjelp derfra. Joda, kanskje mangler jeg disiplin, men det er nå engang slik at jeg ikke får det til på egenhånd pr i dag. Og jeg prøver jo å få det til på andre måter. Men det gir vel ikke min venninne rett til å såre meg sånn. Hun av alle burde jo vite bedre, når hun selv var der for ikke så lenge siden.
Galskapens overhode Skrevet 6. januar 2010 #2 Skrevet 6. januar 2010 Jeg er ikke verdens høyeste dame.. 165.. og veide 102,5 kg i oktober. Nei.. det er ikke BARE å endre livet sitt.. Det er vanskelig.. Jeg vurderte nesten å gå opp 4,5 kg med vilje for å få muligheten til å søke om slankeoperasjon. Fordi å gå ned 22 kg for å komme under BMI på 30 føltes som en alt for lang vei å gå.. Uendelig lang Har prøvd mye forskjellig. Nå tenkte jeg å prøve reductil som en siste utvei.Og for meg har det fungert. I dag viste vekta 89,3 kg.. og det liker jeg.. Nå føles veien mot en slankeoperasjon mye lengre enn de 9 kg som er igjen for å komme under bmi på 30.. Når DU er klar for det og DU er motivert for det.. så klarer du det.. IKKE fordi andre maser. Da blir man trist og lei. Min søster slanket seg 20 kg for et par år siden og har mast på meg. SÅ hun fikk ikke vite om dette forsøket. Og hun ble litt overrasket når jeg var en god del mndre neste gang jeg var på besøk. Hun mente også at alt var så enkelt og alt var så greit. Men hennes løsning hadde ikke fungert for meg. Nå er jeg klar til å begynne på treningssenter på lørdag, og gleder meg til å i tillegg bli fastere i fisken.
Tante Blås Squaw Skrevet 6. januar 2010 #3 Skrevet 6. januar 2010 Så leit at hun ikke forstår. Jeg har også ei sånn venninne. Jeg er kjempeimponert over at hun klarte å gå ned ca 40 kilo, hun ser sunn og flott ut ) Men jeg får hetta av alle råd hun gir hele tiden... Det er sikkert godt ment, men det kan bli litt mye! Jeg tror det er lettere når man er kommet igang, kanskje hatt godt kosthold og treningsrutiner i et halvt år, men det går iallfall ikke for meg å "bare" ta meg sammen. Jeg må være dugelig motivert, ha overskudd, osv. Håper du får snakket skikkelig med henne, hun mener det nok ikke vondt )
*Pæreis* Skrevet 6. januar 2010 Forfatter #4 Skrevet 6. januar 2010 Jeg har snakket med legen min om derre slanketablettene. Men ser ikke ut til at legen min vil høre på meg, for ikke får jeg noe resept på det, og ikke skjer det noe mer. Så jeg holder på å styre litt for å finne meg ny lege, som kan ta meg mer seriøs. For jeg vil jo ned i vekt. Men det er ikke slik at jeg sliter med dårlig selvtillitt for at jeg er stor. For jeg har aldri syntes store folk var stygge, heller tvert om. Men helsemessig så skjønner jeg at det ikke er sundt å være så stor. Men ja, jeg tror det vil bli mindre smertefullt å trene om jeg bare får hjelp til å gå ned noen kg først. Å da kanskje vil motivasjonen komme også, forhåpentligvis. Får ikke akkurat motivasjon når man nesten ikke klarer å gå ned trappe engang.
januarbarna? Skrevet 6. januar 2010 #5 Skrevet 6. januar 2010 Hadde det vært min venninne, hadde jeg spikra blikket i henne og spurt hva som feilte henne da, som måtte ha operasjon for å gå ned i vekt når det er så lett å lette på rompa!
Mockanin Skrevet 6. januar 2010 #6 Skrevet 6. januar 2010 Hei du. Jeg er selv overvektsoperert for 6,5 mnd. siden og har gått ned 40 kg nå. Før operasjonen veide jeg 136,6 og er 167cm høy. Lita og trill rund. Operasjonen er ingen lettvindt utvei nei. Har gått opp og ned etter det, vært litt dårlig inn i mellom. Det verste er at jeg ikke klarer å jobbe full tid ennå. Jobber 50% nå og håper å snart være oppe i 100% igjen. At veninnen din kritiserer deg er helt bak mål. Vet at en del som går ned mye i vekt endrer personlighet og kan bli litt "eksperter" på området. Hovedregelen for å gå ned i vekt er jo å spise lite og ofte og bevege seg. MEN det funker ikke for alle. Grunnen til overvekten kan være så mye. Synes folk kan spare seg for å kritisere overvekten til andre, spesielt de som selv har vært i de skoene. Når man er overvektig så er man ofte i en ond sirkel. Det funker dårlig med treningssentre, man blir deppa og spiser osv. osv. Håper du snart kommer inn på overvektsenteret og kan få hjelp der. Du har en tøff vei og gå. Masse lykke til til deg.
2søtesmåh Skrevet 6. januar 2010 #7 Skrevet 6. januar 2010 Enn så lenge er du vel ikke sykelig fet...Men du har plager relatert til overvekt....Men alikvel vil jeg ikke si at du skal teke på å slanke deg. Faktisk. Det du bør gjøre, og som hjalp meg til endelig få stabil vekt, var å endre fokus fra vekt og cm, til å kjenne etter hvordan jeg følte meg..Hvilke mat ga meg mest overskudd, gjorde at magen fungerer som den skal osv..Hva slags trening LIKER jeg, i ditt tilfelle, hva slags trenign er jeg i stand til å gjennomføre.. Jeg antar at du ikke har fysiske skader som er farlige, bare smerter grunnet overbelastning av vekt???Eller? Deretter så tar mean det trinn for trinn...Begynn med å kutte ut all mat siste tre timer før leggetid. feks....det kan gjøre t fordøyelsen fungerer bedre...Sats på faste måltid, men på fredag og/eller lørdag ETTER iste måltid den dagen, er det lov med sjokolade, potetgull og brus....Så mye du ønsker....Men BARE da.... Bestem deg for at MINST to økter i uka skal gjennomføres..Om det blir fredag og lørdag ei uke, mandag og fredag neste uke, spiller ingen rolle....To økter skal du gjennom..Etterhvert som de nye rutinenen er blitt en del av hverdagen så inføer du nye, sunne tiltak og fjerner/reduserer en av dine laster... Gå sakte frem, og ikke gjør større endinger enn at du vet at du kan leve slik rsten av livet. Når det kommer til mat skal du tenke på hva som gir deg mest energi og best søvn og best mage..Når det kommer til trening skal du sette deg fysiske delmål etterhvert som du kjenner deg i bedre form..Hva med å starte med å trene så du får fjernet smerter i rygg (om du har det) og at du skal greie og gå 5 km på 1 time eller noe sånt? Når de mål er nådd kan du kanskej fokusere på armmuskler, du skal greie 10 armhevinger. SÅ kan du ha som mål og greie og jogge 20 min uten stopp..Og slik fortetter du og sette deg ulike fysiske mål, ha fokus på ulike fysiske utfordringer og GLEM vekt og cm......De vil gå ned men bør ikke være hovedfokuset...da får man aldri igjen like mye som man i perioder føler man ofrer..Man skal ikke fle man ofrer noe nemmelig...Da vil man sprekke..Man må må føle man GIR seg selv noe.At man gid seg selv bedre helse og blir sterkere..Ike at man ofrer god mat, kos osv..... Det er ikke gjort over natta, og vekta vil nok bli flittig brukt, men gjentar mean for seg selv ofte nok, tvinger seg selv ote nok til å FØLE etter hvordan kroppen kjenner seg så vil man litt etter litt lære seg og fokusere på et godt liv, god helse og sunne vaner fremfor og kun tenke vekt og cm.....Det er hemmeligheten blant mange slanke og sporty folk..Man orker ikke trene hver dag om målet er og bli ny topp-model..Men man orker og trene hver dag når man nyter og kjenne hvor sterk kroppen er, når man nyter og presse seg til ny emål og når man kjenner hvor godt man har det med seg selv når alt fungerer som det skal.. Lykke til )
Mockanin Skrevet 6. januar 2010 #8 Skrevet 6. januar 2010 Vær forsiktig med slanketabelettene. Xenical fikk jeg mega diare av og Reductil holdt jeg på å ødelegge leveren min på etter kun 3 ukers bruk.
*Pæreis* Skrevet 6. januar 2010 Forfatter #9 Skrevet 6. januar 2010 Smertene mine startet før jeg gikk opp i vekt. Men etter at jeg ble større så ble også smertene verre. Så ja, jeg tror vekta mi er en indirekte årsak til at jeg har såå vondt som jeg har i dag. Å gå 5km er umulig for meg pr i dag. Jeg får ikke til å gå ned trappe engang. Men opp går fint:) (Ikke at jeg forstår forkjellen da men.. hehe) Slik jeg tenker selv, så vil jeg prøve meg på en "heksekur" der jeg går raskt ned i vekt et par mnd, enten ved shake, tabletter eller annet. For jeg tror at om jeg klarer å komme ned noen kg, så vil det ikke gjøre så vondt å begynne å trene. Å på den måten kanskje jeg får mer motivasjon også til å fortsette å trene. Å selvsagt regulere kostholdet mitt. Nå er jeg selv ingen ekspert på hvilke mat som er sundt eller ikke, selv om jeg har en viss peiling da. Men jeg vet at jeg ikke ser hensikten med å starte med noe linsesuppekur. For jeg akter ikke å sitte å brekke meg over maten.. hehe Da vil nok den sunne kostholdet raskt miste sin effekt ja.. Men akkurat i dag, så akter jeg ikke å sette foten min utanfor døra engang. Knærne mine protesterer vilt tvert jeg tar føttern utan for karmen her. Sprengkulda vettu.. Sliter ikke med ryggen. Men med knær og hofte/bekken..
2søtesmåh Skrevet 6. januar 2010 #10 Skrevet 6. januar 2010 Men de mål jeg skrev opp var bare eksempler.....Å smerter når man går nedoverbakke/ned trapper er typisk slitajsesmerter..Hadde smerter samme steder som deg da jeg gikk opp nesten 40 kilo med førstemann.... Men det var ikke kronsik...de dukket kanskej opp fordi du var dårlig trent også forverret overvekten de??? Og da vil jeg tro de er mulig å trene nesten bort igjen...Har selv smerter noen gang enda, men ikke hver dag:o) Og jeg vil ikke tro en "hurtig" løsnign først er noe for deg..At om du går ned 10 kilo på kort tid er motivasjon nok....Da fokuserer du for mye på vekt og det er ikke riktig,,,,Da hadde du begynt allerede...Jeg ville startet i de små, som jeg beskrev..tenke helse i første omgang....Skaff deg en eilpsemaskin eller ergometersykkel..Du kan kanskje betae for en enkelttime på treningssenter for åteste ut hva som er best mtp smertene.....Går elipsemaskin greit vil jeg anbefale den fremfor sykkel....Men sykkel er helt ok... Så kan du ha som mål og greie 30 min uten stopp på den? kan godt vær ehelt rolig tempo på letteste nivå...Bare det at man er i stand til å være i bevegelse er bra..Motstand øker man etterhvert ) Og det er ikke snakk om å stå 30 min fra dag en, begynn med 5 min im det er det du greier, men press deg selv litt, og ha som mål at til påske greier du 30 min..... Og sunnere kosthold...Man trenger ikke være ekspert for å bytte ut pasta og ris med fullkornvariant..Spise mer frukt og grønnsaker og ha faste måltid ) jeg ser jo av svarene dine at du ikke er motviert helt nok enda, og tror at lavere vekt er strten på alt...Sånn er det ikke..Du må bare begynne et nytt og bedre liv en dag, og hvorfor ikke i dag? I det små? Gå opp og ned trappa i huset fem ganger før du legger deg i kveld, ta 20 sit-ups.....Og du er i gang.....Stå på!!!
*Pæreis* Skrevet 6. januar 2010 Forfatter #11 Skrevet 6. januar 2010 Må nu takke for råd hvertfall,. Og lover å prøve:) For selv om jeg ikke føler meg særlig motivert. Så veit jeg av sunn fornuft at det er best for helsa mi å gå ned noen kg.
2søtesmåh Skrevet 6. januar 2010 #12 Skrevet 6. januar 2010 He-he..VET det ikke er enkelt.....Men alt ligger i hodet ditt...Og med"min metode" er du sikret varig, stabil og sunn normalvekt..DIn vennidnde derimot, står i fare for hver dag og sprekke....En opersajon er ikke roten til alt godt her i verden, vet av flere som har gått opp etter det (3 stykker faktisk).....Man greier seg best om man klarer det selv....Det er bare og begynne!! FInn deg EN sunn vane du føler du kan greie og leve med ) For eksempel de turene opp og ned trappa EKSTRA i løpet av en dag..SÅ tar du neste sunne vane når du finne rpå en du tror du klarer ) Plutselig har du innføre mange sunne vaner og kansekj fjernet et par-tre usunne...Og da har man kommet LANGT ) Igjen ,lykke til med starten på et bedre liv ) Jeg har faktisk gått ned fra 90 til 75 på 3 år (!!!!), men viktigst av alt,- holdt vekte i 3 år nå ) Og jeg har ikke slanket meg en dag )
Gjest Skrevet 6. januar 2010 #13 Skrevet 6. januar 2010 Meld deg på Grete Roede er mitt råd. Har gått ned 20 kg siden slutten av august. Syns slankeoperasjon blir for enkelt (og jeg trener ikke heller)
*Pæreis* Skrevet 6. januar 2010 Forfatter #14 Skrevet 6. januar 2010 Men da dukka det plutselig opp et annet problem.. Penger. For Grethe Roede er jo svindyrt.
Gjest Skrevet 6. januar 2010 #15 Skrevet 6. januar 2010 Joda, det er det jo, men jeg ser det som en investering i fremtiden.
*Pæreis* Skrevet 6. januar 2010 Forfatter #16 Skrevet 6. januar 2010 Jo, sant det.. Jeg kunne forresten tenkt meg å gå slikt kurs, for dem vet jeg har god mat også Men akkurat NÅ blir det ikke, pga den trange økonomien vi har for tiden. Blir nok bedre når gubben bynne å jobbe igjen:) Å da skal jeg sjekke opp om det er noe slike kurs på gang her æ bor:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå