*Pæreis* Skrevet 6. januar 2010 #1 Skrevet 6. januar 2010 Inspirert av tråden: vi som ikke skal ha flere barn:) Ja, hva savner du mest ved å gå svanger? Hva likte du best ved å føde?? Jeg savner litt den koselige tia da jeg hadde elvtillitten på topp for jeg syns selv jeg var så vakker som svanger. Å det er nu litt trist at jeg aldri skal få kose meg med lystgassen igjen.. hehehe *Får finne en tannlege som har lystgass.. * Hehehehehe
Tante Blås Squaw Skrevet 6. januar 2010 #2 Skrevet 6. januar 2010 Nå skal jeg banne litt i kjerka... Jeg HATER å gå gravid. Jeg hater å være kvalm, svimmel og tung. Jeg får hetta av å lekke melk hele tida. Men bebbiser er fine ;o) Det eneste jeg virkelig elsker ved graviditet og fødsel er sluttpremien )
Potetstappe Skrevet 6. januar 2010 #3 Skrevet 6. januar 2010 Jeg hadde også topp selvtillitt som gravid. Hadde ingen problemer med å finne klær, noe jeg sliter noe forferdelig med ellers!! Savner egentlig det meste med både graviditet og fødsel. Syns det var en herlig tid, jordmor mente jeg hadde en tøff fødsel, jeg syns ikke det. Savner hele pakka rett og slett:P
* 5 om dagen * Skrevet 6. januar 2010 #4 Skrevet 6. januar 2010 fikk masse overskudd ved svangerskapene jeg, og det savner jeg. rygg og nakke var også 100% god, noe det ikke er nå. men jeg hadde utrolig fine svangerskap,og lette fødsler, men nei takk, ikke flere her.
Lea Laus Skrevet 6. januar 2010 #5 Skrevet 6. januar 2010 Det å kunne gå med tynne gensere, for jeg hadde ikke en eneste valk:) Eneste gangen på 10 år jeg har hatt stram mage:P Eller så savner jeg å kunne ligge i senga hele lørdagen med snop og en god bok.
alvamamma Skrevet 6. januar 2010 #6 Skrevet 6. januar 2010 Lystgassen under fødslene :-) Ellers savner jeg ingen ting...
*Pæreis* Skrevet 6. januar 2010 Forfatter #7 Skrevet 6. januar 2010 Hehehe, ja er mange som savner derre lystgassen:) Den er jo bedre enn å fær på fyllefest.. hehe
CMH Skrevet 6. januar 2010 #9 Skrevet 6. januar 2010 Kroppen under svangerskapet! Seriøst. Har aldri vært så stolt av magen min som da magen begynte å vokse. Vandra rundt her som en høygravid ku i truse og behå uten å skjemmes. Hehe. Også alle sparkene da ( forutenom når de ble ubehagelige i 3 trimester og en vond fot stakk ut i siden) Å ha rier var fælt, men sluttpremien er fin da
lille sprelle Skrevet 6. januar 2010 #10 Skrevet 6. januar 2010 Ikke et dugg! kvalm fra uke 5 (sykmeldt) 4 dødlige ting før, under og etter svangerskapet - alt svangerskapsrelatert. Nå nesten 2 år etter er jeg fremdeles ikke i form.... MEN jeg har fått en frisk og kvikk liten datter da! (hadde likevel ikke valgt å bli gravid dersom jeg hadde visst om alt det medførte)
*Pæreis* Skrevet 6. januar 2010 Forfatter #11 Skrevet 6. januar 2010 Uff, nei det hørtes ikke særlig ut nei.. *Trøsteklemmer til deg* Håper du blir helt kvitt plagene med tiden:)
Trollemor75 Skrevet 6. januar 2010 #12 Skrevet 6. januar 2010 Ingenting i grunn. Hadde problemfritt svangerskap, men likte ikke å måtte ta det rolig hele tiden. Hadde mye å gjøre på jobben, og klarte aldri å befrie meg fra følelsen av at jeg hverken gjorde alt jeg skulle på jobb eller var pliktig og omsorgsfull gravid kvinne. Fødselen var et lavpunkt jeg helst ikke vil tenke på 10,5 mndr senere. Ikke sikkert det blir flere barn på meg etter den. Men jeg har en søt liten tass, og det var verdt det!
hit og dit Skrevet 6. januar 2010 #14 Skrevet 6. januar 2010 Eg savner at alle var så snille med meg. Medstudentar passa på at eg hadde drikke, mat, sitteplass. Eg fekk komplimenter kvar dag. Eg kjende meg rett og slett som ei prinsesse. Så hadde eg ganske fin mage.
Gjest Skrevet 6. januar 2010 #16 Skrevet 6. januar 2010 Gravid: sparkene og den stramme magen Fødsel: mestringsfølelsen og kicket da de kom ut.
Mayken Skrevet 6. januar 2010 #17 Skrevet 6. januar 2010 Jeg hadde ekstem svangerskapskvalme med begge mine og vet at om vi skulle velge å få en til så er det det jeg har i vente. Innlagt på sykehus for intavenøs behandling 4 ganger med første og 6 ganger med siste pluss dagbehandlinger. Sykemeldt hele svangerskapene pga kvalme og oppkast. Og to tøffe fødsler der begge endte med vakum. Men alikevel...savner magen, følte meg kjempeflott som gravid, savner spenningen av å lure på hvordan den lille så ut og når den ville komme. Og følelsen etter endt fødsel.
Tante Gustava Skrevet 6. januar 2010 #18 Skrevet 6. januar 2010 Savner sparkene, og den koselige kommunikasjonen mellom meg og barnet i magen (dytte på magen-få spark tilbake). Syntes også at jeg var durabelig fin med struttemage Samt at det er deilig med all omtanke man får av både venner og ukjente. Savner INGENTING med fødselen. Eneste måtte evt være lykkefølelsen når det hele er over...
Gjest Skrevet 6. januar 2010 #19 Skrevet 6. januar 2010 Eg saknar alt i frå svangerskapet og fødselen! Saknar å bli sparka i magesekken etter måltid, saknar å ikkje orke ein heil middagsprosjon, saknar den veksande magen, saknar å føle meg som ein flodhest, saknar riene og eg saknar resten av fødselen....og alt det andre som følgte med svangerskapet!! Håpar verkeleg på ein unge til snart, men gubben vil ikkje endå. Eg er så trist:( (jada,veit det er egoistisk, men eg ynskjer me verkeleg eit svangerskap til, NO!)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå