Symptomene avtar - jeg er engstelig!

[EleResa]

Jeg er bare 8+1 i dag, og i går kveld og i dag har jeg plutselig ikke spesielt mye kvalme lenger, jeg er mye mer opplagt, ikke så trøtt..

 

Så da blir man bekymret igjen, er dette normalt. Skal man ikke være dårlig lenger osv... Æsj, jeg hater denne perioden her!

 

Det skal sies at jeg har ikke hatt smerter eller blødd noenting - så jeg vet ikke jeg.

 

Andre med erfaringer om symptomer som kommer og går?

[Anonym bruker]

Hei!

 

Har akkurat samme opplevelse som deg. Har vært veldig kvalm og supertrøtt hele julen, og plutselig mandag da jeg skulle begynne på jobb igjen (som jeg hadde gruet meg til nettopp fordi jeg har vært så kvalm og sliten), så var det liksom helt greit! Har prøvd å tenke at det kan ha en sammenheng med mye stress og avtaler i julen som gjør en mer kvalm og trøtt - og at nå når ting har roet seg så får kroppen mer tid til å slappe av. Altså mindre kvalm og sliten. Ikke vet jeg - men skal på UL om halvannen uke - så det blir spennende og se... Vi får håpe det beste!

 

Krysser fingre

[Corneliuss]

Rart det der... Har man ikke så sterke symptomer så er det galt og har man så er det slitsomt... Kjenner meg jo litt igjen.

 

Alt er helt sikkert i orden! Dere har jo ikke hatt noen blødninger... og missed abortions er ikke SÅ vanlige etter hva jeg skjønner. Event kan dere jo ta en tidlig ultralyd. Skår hjertet og ser alt ok ut er sannsynligheten for at det kommer til å gå bra VELDIG stor...

 

Jeg var hos en lege som sa at er man forbi uke 6-7 så er største faren forbi.

 

Nyt tiden uten så mange sympotomer. Hilsen en med to svangerskap og kvalme i 9 mnd.

 

Uke 9+4

[Babytroll nr 2 på vei]

Hei

 

Jeg forstår hva du mener. Jeg har hatt akkurat det samme. Jeg følte meg mye mer dårlig frem til for et par dager siden. Jeg er idag 8+4, så vi ligger nesten likt...Hos meg kommer og går det litt annen hver dag, men jeg har endelig begynt å synes mat er fristende og godt igjen. Jeg kjenner av og til smerter i underlivet.

 

Det er litt skremmende at de ikke er der hele tiden, men man må bare tenke at det er en del av utviklingen. Jeg tenker litt på det jeg også, men så lenge det ikke er noen blødninger eller uvanlige smerter, så har ikke jeg ork til å beskymre meg.