Sykt barn, men bf godtar det ikke

[Anonym bruker]

Barnet har vært sykt i et par dager med opptil 40 i feber, kraftig hoste, spiser lite, osv.

Har holdt bf orientert. Mandag var det greit at barnet var sykt, men i morgen er det samværsdag og da vil han komme å hente; 3,5t reisevei en vei. Helsesøster har frarådet at barnet reiser på samvær denne helgen.

What to do? Bf og jeg er ikke på talefot, men nå insisterer han på å komme inn og vurdere barnets situasjon selv. Må jeg slippe han inn?

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Be helsesøster ringe å snakke med han

[Anonym bruker]

Gå til legen, og få dette skriftlig. At barnet er for sykt til å reise, og skal være hjemme.

 

Dette gjorde en venninne av meg hver eneste gang barnet var sykt, og samvær ikke gikk å gjennomføre. De har vært gjennom rettssaker om samvær og alt sånt, og likevel gjelder de legeerklæringene. Barnet SKAL være hjemme når det er sykt ved samværstidspunktet.

 

Så du trenger ikke slippe ham inn.

[Anonym bruker]

 

Jeg fikk legeattest, men advokaten min mente at bf burde få komme inn i gangen å se barnet siden han hadde reist så langt. Bf mente at barnet var ok for å reise til han så han tok barnet med å dro. Han brydde seg ikke om attesten fra legen. Opprørt og lei med nå.

[Anonym bruker]

Ring til barnevernet eller familievernkontoret. Han gikk imot legens ordre og dine anbefalinger uten å tenke på barnets beste. Idiot altså!

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Tok med barnet og dro? Han kan jo ikke gjøre det uten at du lar han, eller tvang han ungen med seg?

[Anonym bruker]

Herlighet for en far, og så ut i denne kulden. Er han helt tosk heller. Ja ta og ring barnevernet eller familievernkontoret. La han ikke slippe unna, han har overtrådt helt uriktig både mot deg og ikke minst barnet. Han tenkte ikke på barnets beste i det hele tatt. Så proveserende, grrrrrrr...

[Anonym bruker]

 

Ja, han bare tok barnet med seg og kjørte. Fikk heller ikke med reseptene jeg hadde fått av legen da. Jeg er fullstendig utkjørt.

 

Det er snart rettsak så dette taler dårlig for hans sak.

[Anonym bruker]

Vet du; hadde dette vært meg, så hadde jeg ringt politiet og bedt dem hjelpe meg med å hente ungen. For dette med medisiner er jo helt horribelt. Det er vanskjøtsel av barnet, og barnets helse. Hva kan skje på de dagene far har barnet, om barnet ikke får medisinen?

[Anonym bruker]

 

Det er hostesaft og en spesiell salve til et sår. I en sms nå sier far at han har hostesaft og salve, men han kan jo ikke bruke hvilken som helst som han har liggende. Det skrev jeg til han.

[Anonym bruker]

Du kan være så utkjørt og synes så synd på deg selv som du bare vil, det er DITT ansvar å ta tak i situasjonen umiddelbart! Far er tydeligvis mer opptatt av seg selv enn av barnet. Ring politi og fortell at far mot legen og din vilje har tatt med seg sykt barn til samvær uten medisin, og i morgen ringer du fars advokat og tar en alvorsprat.

[Anonym bruker]

Du ringer politiet NÅ. Slutt å sippe, og start isteden med å ta ansvar for å beskytte barnet ditt.

 

Og neste gang du er syk og har over 39 i feber kan du forestille deg hvordan det føles å bli fraktet 3,5 time i bil da! Stakkars barn.

[Anonym bruker]

 

HI her: jeg er helt enig i at dette ikke er bra for barnet og jeg vil gjøre det jeg kan for at det får konsekvenser for bf.

 

Rettelse når det gjelder almentilstanden: barnet hadde ikke feber i dag (har hatt høy feber for et par dager siden) og legen var også i tvil vedr. reisen, men han skrev noe som kunne tolkes slik at det ikke burde reise og jeg mener at en ikke må ta sjanser med et lite barn. Bf tok ikke hensyn til det.

 

Jeg har hatt flere samtaler med advokaten min i dag og han tar saken videre umiddelbart. Jeg vil også snakke med han igjen i morgen om hva som kan gjøres.

 

Jeg følte at jeg gjorde det jeg kunne i dag da bf kom. Han oppførte seg truende ovenfor meg og jeg vil ta det med advokaten min.

[Anonym bruker]

Idiotkjerring! Voks opp!

[moota m storebror&lillebror]

Hva sier advokaten da i forhold til om du bør kontakte politiet?

 

Jeg oppfatter det nesten som om du burde visst at bf kom til å ta barnet med seg. Hvorfor kjører han 3 1/2 time for å vurdere barnet selv, eller i det hele tatt når du allerede har sagt at han ikke bør reise med barnet?

 

Håper du lærer og ikke slipper han inn neste gang. Og at du gir han beskjed om at du ikke slipper han inn om han kommer og begrunner det.

Det er som andre skriver på kanten når bf tar med seg barnet uten å vite hvordan det har vært og hva slags medisiner barnet skal ha.

Du kan vel ikke anmelde han siden det er hans helg, men at det blir registert hos politiet er sikkert en fordel om dere står foran en rettsak.

 

Det er også litt dårlig unnskyldning at du er sliten, tenk på det stakkars barnet som skal reise 3 1/2 time mens det er sykt, være hos bf en helg, muligens på medisiner som ikke hjelper eller uten medisiner, for å så ta samme turen hjem igjen.

 

 

[Anonym bruker]

 

Advokaten min sier at det måtte bli som det ble, men at det vil få konsekvenser for bf. Han var involvert flere ganger i løpet av gårsdagen og ga meg råd underveis. Vi har også snakket om det i dag.

 

Jeg har også time hos en annen instans for å diskutere denne spesielle hendelsen.

 

Ja, jeg visste at bf ikke hadde til hensikt å reise "tomhendt" tilbake. Jeg hadde heller ikke tenkt å slippe bf inn, men advokaten rådet meg til å gjøre det. Jeg hadde et lite håp om at brevet fra legen (det står diagnose, men ikke tydelig at barnet ikke bør reise) skulle få bf til å endre mening. Hadde det stått tydelig at barnet ikke burde reise ville jeg helt klart gjort ting annerledes - også hvis barnet hadde hatt feber.

 

Jeg kontaktet flere instanser i tiden før denne hendelsen da jeg var redd for hva som kom til å skje, og til syvende og sist handlet jeg utfra rådene fra min advokat. Vi har en rettsak foran oss om meget kort tid og derfor må jeg følge advokatens råd.

 

Denne episoden føyer seg inn i rekken av utspill av forskjellig type fra bf som har pågått over lang tid. Det meste går mot meg direkte, men vi har et samvær som ikke fungerer og som helt klart ikke er til barnets beste og det er det jeg vil endre på.

[Anonym bruker]

Kan mer enn godt sette meg i din sko, om ikke jeg har samme problem. tror det er veldig vanskelig i en slik situasjon. Seff jobber man ut i fra barnets beste. Men, slik som lover og regler i barnesaker er i dag, så vet jeg at de er veldig vanskelige. Det er nå greit nok å ringe politiet, men det eneste som skjer er at det blir registrert. Har du ringt hit og ditt og fått snakket om hendelesen så har du gjort ditt. Advokater er til å bistå og hjelpe, de skulle nå kjenne lovene og regelene ut og inn. Er det en rettsak snart på vei, så må man trå litt forsiktig i gangene for nemlig ikke å spolere alt. Det hele kan jo back fired tilbake til deg selv. Du har gjort det som er riktig.

[Anonym bruker]

"Måtte bli som det ble".

 

For noe TØV. Du forsto at han kom til å ta med seg barnet, men er tydeligvis ikke bekymret for BARNET, bare glad for å ha noe å bruke i en evt rettsak.

 

Har du selv gjort alt du kan for å passe på at barnet ditt har det bra her? NEI.

[Anonym bruker]

Poenget her er at en må vokte seg vel for hva en gjør. For en vil ikke gi motparten amunisjon å bruke mot en i en rettssak. En balanserer på en knivsegg i slike tilfeller. En kan ikke bruke barnet på noen måte, og må tåle mye fra trassige og konfliktelskende ekser.

 

Noen ganger må en gå på akkord med seg selv i hva en mener er barnets beste, men samtidig håpe at eksen har foruft nok til å forstå.

 

Ikke klandre HI her. Hun har gjort det hun kunne, og har dokumentert så godt det lar seg gjøre. Det handler aldri om å bruke barnet, men det kan lett virke slik i sånne saker. JEg har fått høre det selv. Og jeg har med hånden på hjertet aldri nektet barnefar noe for å ødelegge eller sabotere samvær. Men han føler det nok ikke slik. F eks; han hadde ikke lappen på bil(noe jeg litt tilfeldig fant ut), og da nektet jeg ham å hente ungen. Da laget jeg bare hindringer, sa han. Det var visst tull å nekte ham å ta med barnet i bilen......

 

Det er ikke lett. En vet at nekter en uten god og dokumenterbar grunn, så gir en motparten argumenter. En vet at om en lar barnefar ta med barnet uansett, så kan en som hovedomsorgsgiver få barnevernet på nakken. En står så mellom barken og veden her, og ingen støtter i handling og en står alene. Da må en bare støtte seg til f eks advokatens mening om saken. Den som har erfaring fra retten og hva som er lurt. Dette for at fremtiden skal gå ens vei og til det beste for barnet på lang sikt.....

 

Lykke til,HI. Ta vare på alt av bevis som du klarer. SMS, brevet fra legen, vitner osv osv.

[Anonym bruker]

Takk for punkten på saken, helt enig

[moota m storebror&lillebror]

Er også enig her. Det er en vanskelig situasjon. En skikkelig kjip situasjon.

 

Lykke til!!

 

 

[Gjest marie-s]

Herregud, er dere ikke riktig klok? Så situasjonen blir så mye bedre for barnet om politet kommer og frakter de 3,5 time tilbake?

 

Noter dette ned også får dere heller ta det i retten det er jo ikke så lett for oss å dømme hverken den ene elelr det andre når vi ser på hvordan HI skriver. I det første innlegget virket det som om barnet nesten var døden nær, men så viser det seg at det hadde høy feber for et par dager siden. Det er jo ganske vanlig at barn får veldig høy feber og er barnet f.eks. nettopp begynt i barnehage skjer jo dette nesten hele tiden det første året.

 

Men sørg for at dere får noe skriftelig som gjelder sykdom også på den måten kan han heller ikke vri seg unna når omgangsykene setter inn.

[Anonym bruker]

 

HI her igjen.

Ser det har vært stort engasjement og setter pris på det.

 

Det er dessverre slik at i den situasjonen vi er oppe i er det viktig å være ytterst forsiktig hvordan en handler. En liten "feil" (som egentlig ikke er feil) blir blåst opp i store dimensjoner og brukt mot en. Det er forferdelig kjipt og stressende - og det verste er når det går ut over barnet. Jeg har vondt av barnet nå og vil ikke komme i en slik situasjon igjen.

 

Det var det jeg tenkte også at når vi nå får en ny avtale er det viktig å få med alt slik at vi ikke kommer opp i en lignende konflikt igjen.

[Singelmamma og banden]

Huff, dette ser ut som en kjip situasjon. En ting er om barnet er sykt, men når barnet er på bedringens vei så blir neppe barnets tilstand bedre av en slik tur. Da hadde det vært bedre om han heller hadde samvær neste helg om dette var mulig å gjennomføre. Dessverre vet jeg av erfaring at enkelte fedre driter i å tilrettelegge for ungen, men heller skal tilrettelegge samvær ut fra sine egne planer. Og det fungerer svært dårlig i lengden, både for barnet og den familien barnet bor i fast.

 

Jeg og far til eldste barnet mitt har skriftlig avtale, og der står det at dersom barnet er sykt og ikke kan reise, skal samvær utsettes, evt avlyses, til barnet er friskt. Det samme gjelder om barnet blir sykt hos far, da skal hjemreise utsettes til barnet er friskt nok til å reise. I begge tilfeller kreves legeattest. Kan også legge til at her er det reise en vei på mer enn 8t og samvær bare i ferier, med et barn som nå er 9 år. Men avtalen har vært gjeldende på dette punktet om sykdom i 6 år nå. Det er et punkt som er til barnets beste, selv om det kan medføre ekstra kostnader på oss voksne (eks ved bestilte flybilletter), og som kan ødelegge et samvær helt om jenta er syk eks hele vinterferien. Men da er man tilbake til hva som er best for barnet. Det er jo ikke noe som skjer hver gang, og som voksen må man ha takhøyde nok til å akseptere at slikt kan skje. Det er jo ikke noe ungen eller den andre forelderen gjør med vilje :-S Siste var myntet på HI sin BF.