Klar for barn,deretter gi blaffen..

[Anonym bruker]

Forstår ikke meg lenger på ham..

Vi hadde prøvd i 3 år,mnd etter mnd og i Juni ble jeg endelig gravid.. Jeg var kjempelykkelig,men følte på en måte at det var ikke han ( tenkte at kansje det var for uvirkelig for han,og at det ble bedre etter 12 uke,og vi får se barnet på ultralyden med egne øyne) Nå gir han fullstendig blaffen..Jeg ble 100% sengeliggende etter påvist kort livmorhals og trenger hjelp hjemme..( har desverre ingen familie eller venner som kan hjelpe til) Og han vil definitivt ikke gjøre noe hjemme,Det eneste som står i hodet på ham,er sove,jobb og venner... Og aldri vil han stikke på butikken for å kjøpe barnevogn,stellematte osv.. Vi er førstegangs.. Jeg er nå 31+3 uker og har ingenting klart..

Kan ikke gå på shopping selv,fordi det er økt fare for fortidlig fødsel.. Er så fortvilet.... Jobb,jobb...Kompis,kompis... Ja,jeg forstår at vi trenger penger og jobben er viktig,venner også for den slags skyld... Men glem ikke meg,og barnet...Hvorfor i helvete ville han i det hele tatt lage barn,når han ikke er klar...?!! Mannfolk? Nei,tror jeg går å blir lesbisk.. Ok,skal ikke gre alle over en kam..Men jeg blir så oppgitt..

 

Måtte bare få det ut..

[Gjest]

Jeg må bare få si det...utrolig egoistisk type! Skjønner frustrasjonen din veldig godt:( Kan ikke bare stikke av fra ansvar nå, og det allerede FØR ungen er fødd...

 

Håper alt ordner seg for deg!

[Anonym bruker]

På hvilken måte var han klar for barn, da? Ved at du spurte og han sa "ja", eller var han faktisk like glødende opptatt av dette som deg i forkant?

 

Noen menn gir etter for "presset", uten å egentlig ha noe genuint ønske om barn. Da kan sånne ting lett skje.

 

Men - dette vil ganske sikkert rette seg etter at barnet er født. Jobb litt med dine egne forventninger, legg listen utrolig lavt, og gled deg til barnet kommer :-)

[Anonym bruker]

Det bare ble slik,at vi ønsket oss.. Tror mye kom av familie,venner som både fikk og maste.. Og at vi følte oss tom uten,har jo kommet i den alderen hvor venner spør:er ikke det på tide no?..Han er fra Irak og der er det vanlig med masse unger,og helst tidlig..men tror også vi ble etter hvert sliten av prøver,tanker og leger.. Uten at vi fikk et standpunkt på hvorfor vi var uforklarelige barnløse.. Vi giftet oss i 2006,og da kommer det jo ofte en selvfølge å få kids.. Men jeg får spre litt babystuff rundt omkring,og se om han våkner til.. Men om han fortsetter i denne duren,ser ikke jeg annet en åå gi opp forholdet.. det sliter sjukt psykisk å være sengeliggende,og da BURDE mannen stille opp.. er jo tross alt for våres barns skyld jeg ligger her..

 

 

[Diddels]

Joa, ser det kjipe med denne situasjonen... men nå må du faktisk få opp øynene og gjøre ting klart selv. Hvis du er for dårlig til å komme deg opp er det å bestille over nettet en bra ting, se etter barnevogner osv på finn.no, og les anmeldelser og brukererfaringer på dette forumet, eller lign. forum som feks snartmamma eller babyverden.

Det viktigste er at du ikke blir liggende å tenke på hvor kjipt og fælt det er å være deg, og hvor udugelig han er, Du må ta litt grep om hverdagen og bestemme litt, i vhertfall over deg selv.

[Anonym bruker]

Til focuc.blogg.no : Hvilken del er det du ikke har fått med deg ??? Jeg er 100% medisinsk sengeliggende med fare for prematur fødsel,og en livmorhals på truende 20 mm.. så hvorfor i hell skal jeg utsette babyen for den ting ? Altså,når man har en mann,så forventer man at han stiller litt opp i det minste,når det hans eget kjøtt og blod..

 

OG: tror du virkelig at jeg ikke prøver å gjøre slikt selv? Har vært på de fleste linker.. Er selvstendig,har alt ellers i livet som jeg selv har arbeidet meg opp til... Men som kjent: Kort livmorhals kan ramme alle...

 

Og siden jeg er førstegangsfødende/første barn _ så ønsker jeg å ha nytt.. Og ikke lett å få ting på døra fra butikkene.. om du vet butikkene som gjør det,kan du vel tipse meg (tror neppe du vet det)

 

Og please,ikke spill så smart ovenfor andre uten å lese skikkelig..

[Anonym bruker]

En ting til fucoc.blogg.no : Jo jeg føler synd på meg selv nå,når jeg har lagt i 7 uker ( uke 25 til nå) og videre til fødsel.. Så det er kjipt å være meg akkurat nå... Jeg har vært innlagt på sykehus i 3 uker, fått riehemmende,lungemodningssprøyte og grått meg i søvn av redsel i flere uker... Jeg unner ikke min værste fiende å oppleve slikt...

[Anonym bruker]

Om du gneldrer like mye på mannen din som det du gjør på fucoc.blogg.no så kan jeg til en viss grad forstå at han skygger banen...

 

Ganske mange babybutikker som sender varer faktisk og mage nettbutikker som sender vogner og større ting og. En tur på posten vil vel mannen i alle fall mestre selv om han kanskje ikke akkurat traver hyllelangs i babybutikkene og på IKEA... Du er jo tydeligvis i stand til å surfe, så få mannen til å hente lommeboken (din eller hans) og bestill i vei.

 

[lavendelblomst]

Jeg hadde en gubbe som deg + litt til. Jeg slet med bekkenløsning og litt andre ting.

Og jeg fant meg kjærring. Jeg anbefaler det..

[Anonym bruker]

Hurra for lavendelblomst! Ler meg skakk. :-) Skulle gjerne gjort det selv, hadde jeg bare greid å falle for jenter...

[lavendelblomst]

Det skal sies at det er veldig sjelden jeg blir forelsket i jente. Men det er bedre enn når jeg blir forelsket i gutter.

 

[anso]

Skjønner deg godt dersom du har lyst å kjefte og smelle. Lå den siste måneden og var arbeidsufør fra midten av svangerskapet.Det er utolig frustrerende å ikke få orden på noe før du skal få din første unge. Man vil jo bygge rede liksom. Jeg vet at Barnas Hus har hjemkjøring av utstyr mot litt ekstra betaling, Det er jo ganske dyrt der, men hvis du har råd kan du få tak i det meste du trenger. Lykke til.