Så utrolig sliten....

[29:)]

...av å vere stemor!!! Føler meg helt tom og istykker-revet! Blir slitt i alle retninger, og ingenting er godt nok. Stebarna skal inkluderes i absolutt alt! Ingenting skal vi(min mann,jeg og våre to små) få gjøre på egen hånd. Ser visst ut for at vi ikke skal få reise på noen ferie en gang uten at stebarna SKAL vere med. Vi(min mann og jeg) har to uker iløpet av et helt år,der vi har kunnhverandre og våre to små. De to ukene skal vi ikke få disponere til oss selv. Stebarna og biomor skal ha noe å si der også. Føler ikke at vi noen gang skal få føle på det å vere 100 % sammen om bare våre to små og vår "kjærnefam". Dette sliter så intenst. Er helt utmattet!!

[Anonym bruker]

Skjønner at du synes dette er slitsomt. Det er faktisk sånn at de to ukene velger dere selv hva dere vil gjøre, men jeg synes det blir feil hvis dere ikke tar med stebarna på noe i deres ferie for så å ta med fellesbarna på ferie så fort de har reist. Dersom dere tar med stebarna på en ferie, så ser ikke jeg problemet med at dere tar en ferietur til uten de. Hva med å droppe å fortelle biomor hva dere skal når stebarna ikke er der?

Hva gjør biomor når hun ikke har barna? Sitter og tvinner tommeltotter?

 

Men sett fra en annen side: Dere er ikke en kjernefamilie når det er særkullsbarn i bildet..

 

 

[Anonym bruker]

Bruk de 2 ukene på ferie med mann og fellesbarn med god samvittighet :-)

 

DU har også bruk for å hente deg litt inn, og forstår godt at det er vanskelig om man aldri skal kunne unne seg litt den ferien man selv har lyst på.

 

Det skal være plass til alle i "storfamilien", også de voksne og fellesbarna.

 

Om familien skal fungere, må alle få mulighet til å hente seg inn.. Som stemor vet jeg at dette bohovet er stort, ettersom det å være stemor er det mest krevende jeg noen geng har gjort.

 

Du får full sympati fra meg :-D

 

[Anonym bruker]

Skjønner deg veldig godt! Utrolig krevende å være stemor!

 

Men stebarna kan ikke kreve at dere skal bruke all ferien deres sammen med dem! De har jo også ferie sammen med moren sin.

 

Vi løser det ved å ta ut ferie alene når sønnen hans er på skolen(billigere reiser...), så har vi ferie med stesønnen 2+1 uker i sommerferien. ( Vi reiser ikke bort i høst eller vinterferie) Ellers så ha vi han annenhver jul og påske.

 

Ingen skal komme her og nekte meg ferie med min samboer og fellesbarn. Jeg trenger å ha en ferie der jeg kan konsentrere meg om mitt barn og min samboer... Kall meg gjerne egoistisk.

 

"Problemet" med stebarn er at de er skilsmissebarn og da følger det gjerne med uønsket atferd... Som i mitt tilfelle så har han ett voldsomt temperament(slår, skriker o.l), krever mye oppmerksomhet og veldig rastløs.

Jeg ser at dette ikke er han sin skyld, og vi må bare gjøre det beste for å løse det..Men der er faktisk utrolig slitsomt når denne ungen ikke hører på deg fordi du er ikke morra hans og ikke bestemmer over han...som jeg stadig hører... Og prøver stadig å fryse deg ut for du er ikke en av "gutta". Man ender opp med å bli lei seg og irritert på samme tid,

 

Da blir en ferie på 2-3 uker veeeldig lang og ikke så avslappende...

 

PS! Jeg er selv oppvokst med stefar, og ser nå hva han har gått gjennom...

 

 

[Anonym bruker]

Nå vet ikke jeg aldersforskjellen på særkulls og fellesbarn her, men du skriver 2 små. Det må da kunne gå an å reise på ferie for småbarnsfamile (som uansett oppleves som kjedelig for større barn) uten å ha dårlig samvittighet. Det går også an å samtidig ta en rimelig ferie/utflukt med alle barna som er mer i store barns ønsker. Jeg har snart 4 barn i ulike aldre, det blir 10 år mellom yngste og eldste. Jeg ser ikke noe hinder for at jeg og sambo kan ta med de 3 yngste barna på tur når eldste er hos faren en ferie, ho får uansett reise på ferie der og begynner å føle seg for stor til å gjøre det som de på 6 år og yngre har lyst til. Vi gjør jo morsomme ferieting når ho er hjemme også, og neste år planlegger jeg ferie med alle 4 barna alene sammen med 3 venninner m barn i ulike aldre. Da utelukker vi mannen, som har lyst til å gjøre noe annet i ferien. Jeg har ikke dårlig samvittighet for det heller ;-)

 

Så reis på ferie dere med GOD samvittighet.

 

Hilsen fra en "bare biomor" (er "stemor" til ei i himmelen - med de utfordringer det fører med seg).

[29:)]

Takk for fine svar. Ser at jeg har en del støtte for å kunne reise på ferie med min samboer og våre to små. Det er jammen godt å se.

Den ene ferien i året er en stor nødvendighet for at vi skal kunne hente oss inn igjen, og kunne ta vare på hverandre. Vi skal tross alt vere kjærester oppi det hele også. Skal også ta vare på de to små, slik som min samb. og hans eks gjorde de dager de var sammen. Det er en nødvendighet for at vi skal klare å holde sammen.

Jeg får ofte inntrykk av at når der er stebarn med i bildet, så skal alt dreie seg om dem, uansett hva en skal eller foretar seg. Det klarer ikke jeg lenger. Jeg har kommet til et punkt i livet, der jeg har innsett at jeg ikke orker å gi mer enn det nødvendige når det gjelder stebarna. Jeg får aldri noe tilbake, alt jeg gjør er galt, og respekten for de voksne eksisterer ikke i stebarnas verden. Jeg orker ikke annstrenge meg mer. Eldste mann er 16 år og gjør ikke annet enn å provosere for å skape konflikter. Forferdelig.

Nei, jeg vil heller bruke energien min på mine to små og la de få en god oppdragelse og en god barndom enn å bruke alt opp på stebarna. Det får far gjøre. Det er han de er her for når de er hos oss.

Når sommeren kommer så tar min samb. med seg sine to særkulls og drar på en ukes tur med de alene. Så tar vi (min samb., meg og de to små) oss en tur når skolen har startet.

Kall meg gjerne egoist!; men nå har jeg ikke mer å gi mine stebarn! Har gitt i mange år. Nå vil jeg gi mine egne!

[Anonym bruker]

Helt enig med dere! Er selv stemor, og skjønner ikke hva som er vitsen med å MÅTTE ta med seg stebarna overalt til enhver tid, hvorfor skal man ikke få kose seg og slappe av med mannen og fellesbarna?

For å si det sånn, hadde vi tatt en skikkelig ferietur alle sammen, så hadde det ikke blitt noe koselig i det hele tatt, da det kun hadde blitt klaging og sutring fra stesønnen, som aldri er fornøyd.

Jeg signerer oppe her, jeg er og lei av å gi og gi og gi, man får jo aldri noen positive ord eller et smil i retur engang.

Hvorfor skal man ikke få lovt å bli sliten av stebarna når man kan bli sliten av sine egne barn? Det er tillatt, men så snart man sier noe "galt" om stebarna, så er man verdens verste mor/stemor! Syns det er veldig feil.. men men.