Trist og lei

[Anonym bruker]

Har lest en del på dette forumet nå og ser anonym-funksjonen har variabel verdi- ofte er folk totalt ukritiske til hva de slenger ut med- noe jeg synes er ufattelig dårlig gjort, og håper med dette at jeg slipper å få sånne stygge meldinger selv.

 

Til saken:

 

Fom 1 jan. har jeg vært arbeidsledig. Ble sagt opp for 2 mnd siden og har -mest grunnet psykisk, men også noe fysisk- ikke orket å jobbe siden jeg fikk avskjeden. Altså har jeg gått hjemme 2 mnd nå.

 

Og det er ikke akkurat lett å få ny jobb når man er 6 mnd på vei. Det er ikke lett å finne seg jobb i det hele tatt. Jeg søkte på sikkert 50 jobber i vår og fikk ikke et eneste intervju! Jobben jeg dermed fikk i sommer var gjennom en venninne. Og jeg var veldig heldig fordi jeg får veldig bra betalt til en ufaglært jobb å være, 280.000 i året. Men så skjedde det uforutsette ting i markedet så måtte jeg altså gå. Dette var en stor knekk for meg og jeg har slitt en del med psykiske problemer tidligere, så dette var liksom ikke det jeg hadde trengt nå midt i hormoner og følelser osv:(

 

Saken er bare den at jeg så gjerne, gjerne VIL jobbe. Men jeg kan ikke ta hva som helst, det må være lettere arbeid, gjerne en del sitting og ikke for mye fysisk belastning grunnet helsa. Og jeg vet heller ikke om jeg vil kunne jobbe 100%, tror det kan bli litt mye. For jeg kjeder meg så utrolig fælt hjemme og jeg synes det er grusomt å ikke "ha noe sted å gå" hver dag og å ikke ha noe særlig sosial omgang på dagtid..

 

I tillegg kommer alle de andre tankene og følelsene- at jeg ikke er noe verdt, ikke betyr noe, ikke gjør noe, er lat osv. Og dessuten får jeg jo ikke noe stimuli heller... Lærer eller opplever ikke akkurat så mye etter en dag hjemme. Dessuten savner jeg også å være litt sliten etter jobb:(

 

Uff, utrolig kjipt at det gikk sånn det gikk med den jobben, jeg tror liksom ikke jeg helt klarer å komme over det og se hva slags andre muligheter jeg har- om noen???

 

Kikker på kalenderen min, det er TRE FULLE MÅNEDER til jeg har termin, skal jeg virkelig måtte sitte her og føle meg totalt ubrukelig i 90 dager til?

 

Er det bare meg eller finnes det noen flere der ute som har det likedan eller som har opplevd det samme?

[Gjest sug lut]

Har du mulighet til å ta noen av de jobbene de søker etter "for studenter", type ringe noen timer i uka for MMI eller liknende? Litt penger, litt stimuli, lite fysisk, myyyye sitting. Telefonsalg?

 

[Gjest]

Heh, ble ledig når jeg var nesten 3 måneder på vei, søker som en gal. Fått flere intervjuer og alltid beskjed om at de likte meg såååå godt, men valgte en med mer erfaring/lenger utdannelse/eldre/yngre/har jobbet her før osv... Nå stikker jeg veldig ut, så intervjuet jeg var på i går varte i 3 minutter. Hm..bør jeg bli litt mistenksom...? ;P Uansett; termin 19 juni.Dette blir kjedelig gitt...

 

Skjønner deg godt, og det er til å bli gal av, men vi får prøve å leve med det. Takk gudene for ledighetstrygd i det minste...

[Anonym bruker]

Ta kontakt med et vikarbyrå og få deg en jobb gjennom der.

De har ingen problemer med å bruke vikarer på kortere oppdrag på kontor og slikt, og kanskje om du er heldig får du til og med en fast jobb når du er ferdig med permisjon.

Jeg fikk det tilbudet første gang jeg var gravid og hadde en viakrjobb på kontor. Det var helt topp egentlig, jeg kunne sitte og stå om hverandre, jeg gjorde litt av alt og dermed lærte jeg masse, i tillegg synes de selvfølgelig det var kjempefestlig å få en vikar med enorm mage, og selv om jeg bare var sommervikar fikk jeg masse jobbin utover høsten, helt til jeg uken før termin måtte si at jeg ikke turte å reise helt til Oslo lenger for å jobbe...

Mulighetene er veldig gode om instillingen er rett!

[Anonym bruker]

Joda her sitter jeg i samme båt som deg.

 

Den faste "trygge" jobben jeg hadde gikk helt uventet konkurs i juni.

I området her jeg bor er det et rent helvete å få jobb uansett om du er frisk eller ikke, og jeg var 6 uker på vei når jeg fikk oppsigelsen.

 

Har nå sitti her å glodd helt siden juni og ingen jobbintervju eller noe som helst.

 

Nå har jeg termin om 2 mnd og bekkenløsningen har begynt å melde seg så sluttet å søke jobber for litt over en måned siden.

 

Krysser både fingre og tær for at arbeidsmarkedet skal ha endret seg når jeg kan komme tilbake i jobb etter permisjonen!!!

[Anonym bruker]

Hvis "et sted å gå" er det viktigste, kan du sikkert jobbe frivillig et sted, på frivillighetssentralen for eksempel.