barn som slår mor og far.... under 2 år gammel.

[Anonym bruker]

slår og biter og så ler h*n etterpå. Synes det er kjempe kjekt. Noen som har råd å gi en trist mor?

[Anonym bruker]

Bit ungen i øret.

 

Det gjorde min mor på min bror og han sluttet å bite og slå

[Gjest]

Jeg synes ikke det er noen god ide å ta igjen fysisk. Det er ganske vanlig og det vi gjør er å holde hendene hans og si veldig strengt "nei" og etter kun 5-600 ganger slutter de...

[Anonym bruker]

men er litt redd for at det "viser" at det er greit å bite siden mor/far gjør det!?

[Anonym bruker]

Det var siste utvei. Han begynte å bite barna i barnehagen slik at de blødde og han skjønte ikke hvorfor det var galt. Selv ikke når barna gråt forsto han.

Han bet oss hjemme, ungene i barnehagen, barna i gata osv. Det tok helt av så det eneste som hjalp var faktisk at han fikk smake sin egen medisin så han skjønte at det var vondt.

 

18:53

[Gjest]

Det beste i så fall ville jo vært om en av de andre unga tok igjen:) Jeg skjønner prinsippet, uten problem, men det er lettere om barn kan være sikker på at mor og far i hvertfall gjør kun det som er lov:)

[Anonym bruker]

Barn under 2 år (de fleste) forstår ikke at de gjør noe galt eller at det gjør vondt for den andre personen. Personlig syns jeg det er helt feil og ta igjen med samme mynt på et så lite barn. (uansett hvor gammelt barnet er også) Ta barnet bort fra situasjonen og gi ellers all oppmerksomhet til den personen/barnet som har blitt bitt/slått.

 

[Anonym bruker]

Og hvorfor bruke ordet "nei" til små barn.? Prøv å unngå det så mye som mulig. Du kan forklare og bruke andre ord en "nei". Voksne omsorgspersoner bruker altfor mye detta negative/fæle ordet.

 

[Anonym bruker]

19:02 : Det er lett å være pedagogisk korrekt, men ikke alltid like lett å gjennomføre og noen ganger må man ty til uortodokse metoder

[Anonym bruker]

Ungen vil ha oppmerksomhet! Hvis dere later som om dere ikke bryr dere når han slår og evt biter så blir det fort mindre intressant ;-) Men dette KAN fort vedvare fram til barnet kan snakke, da forsvinner ofte dette av seg selv.

[Anonym bruker]

Pedagogisk korrekt eller ikke, men skal uansett ikke bite eller slå små barn, selv om de gjør det. Man MÅ finne andre måter å takle det på!!!!

[Anonym bruker]

HI her!

 

sette barnet"i en krok", men regner egentlig med at h*n er så liten at h*n ikke forstår hvorfor... ? 20 mnd

[Gjest]

Skal vi bruke et positivt ord for å omtale en handling som gir andre vondt? Det må jo være tett opptill det dummeste jeg har hørt. Vet ikke hva pedagogene lærer, jeg altså men å gi barn positive assosiasjoner til noe som er forbudt og vondt skjønner da hvem som helst at blir for dumt.

[Anonym bruker]

Nei, å straffa barna med å sette dem i en krok funker heller ikke. Man skal ikke straffe barn. Man skal SNAKKE med dem der og da da situasjonen oppstår, forklare og samtale med dem. Ikke være sinte og kjefte og smelle. Ikke undervurder små barn. SNAKK e dem.

 

Hilsen ped.leder på småbarnsbase som

ser kompetente 1 og 2 åringer hver dag. De skjønner mer enn dere tror.

[Anonym bruker]

Jeg har et barn som hadde sinneanfall av en annen verden på den alderen.

 

det jeg gjorde og som fikk slutt på det, var å overse sinnet, men samtidig gi kort, og grei beskjed med lav stemme(og samtidig holde barnet i armen eller foten) når ungen slo eller sparket. For så å gå over til å overse igjen.

 

Ikke gå inn i diskusjon/skjennepreken i etterkant, bare fordi ungen gliser. Overse alt dette. Kun en kort beskjed idet det skjer ;"Det er IKKE lov å bite/slå/sparke/klore", og så snu seg bort og fullstendig overse ungen.

 

Men dette krever at med en gang ungen er ferdig med tulleepisoden, så henvender du deg positivt til ungen, og da om noe helt annet enn episoden. Og det krever at dette skjer hver eneste gang ungen gjør slikt.

[Anonym bruker]

Yes, 20.32; du har skjønt det!!!!!!!

Den der siste med å henvende seg positivt til barnet om noe helt annet enn episoden er veldig viktig.

 

ped.leder på småbarnsbasen........

[Anonym bruker]

Er enig med anonym over.

 

Vi brukte denne metoden på vesla når hun var så liten:

 

Hvis barnet sitter på fanget når det biter, si strengt nei og sett det på gulvet. Forklar kort at han/hun ikke får sitte hos deg å ha det koslig hvis det bites.

 

Ler barnet så overse det, ikke le med det ihvertfall (det gjør vondt verre), og overse når barnet begynner å bli sint og trasser.

 

Biter barnet deg mens du står eller sitter på gulvet, sier du nei og går. Gi gjerne den samme forklaringen som over. Vis barnet tydlig at du ikke liker det han/hun gjør.

 

Og så det aller viktigste, når barnet ditt er ferdig med evt. skriking/krangling og har roet seg. Så må dere snu tonen til positiv med engang slik at barnet forstår at når han/hun er snill så blir alt så mye kosligere sammens med dere.

 

VI brukte også å prate en del om at man ikke burde bite/slå/klype utenom problemtidene, slik at hun kanskje ville en dag forstå hvorfor det ikke er greit å gjøre slik.

 

Kanskje dere kan få noe utbytte på å prøve noe lignene som vi gjorde, for jeg syns ihvertfall at denne metoden funket godt på vårt barn.

 

 

Jeg syns ikke det er et godt råd å ta igjen, ser det så godt i blant små barn som leker. Til og med barn som ikke vanligvis biter eller slår, har lett for å ta igjen når et annet barn prøver seg. Dette vokser de stortsett fra seg etter x-antall nei fra voksende rundt. Men begynner man å gjøre det som foreldre, så blir vel det et fryktelig dårlig forbilde tenker jeg.

[Anonym bruker]

Enig med 20.57 bortsett fra å bruke ordet "nei" så mye! Liker ikke dette "nei" ordet og syns mange voksne bruker det altfor mye hos både små/store barn. Ellers helt enig med deg.

[Anonym bruker]

Enig med 20.57 bortsett fra å bruke ordet "nei" så mye! Liker ikke dette "nei" ordet og syns mange voksne bruker det altfor mye hos både små/store barn. Ellers helt enig med deg.

[Anonym bruker]

20:22. TAKK for svaret ditt. Skal prøve dette. Fikk råd av hs om å sette barnet litt bort fra meg og si nei og at jeg fikk vondt. Men må si at dette ikke hjelper, armen min og kjaken min ser omtrent ut som en kjøttkake etter kveldens "krig". At barn forstår mer enn hva voksne tror er helt sant, blir lille overrasker oss for hver dag. Blitt så stor gutt. Rydder opp lekene eller annet h*n har holdt på med uten at vi må be om det (tar egentlig forgitt at vi som foreldre må rydde etter barnet i denne alderen. ) Er en av tingene, ser barnet at vi er trist eller noe så kommer det en kos og en suss for å gi trøst.

hilsen HI

[Anonym bruker]

20:40 : Da gjør jeg noe rett i alle fall. Alt ender med en kos og småprat etterpå.

HI

[Anonym bruker]

Kremt du sier faktisk noe der... Jeg har oppdaget det, og jeg prøver å bli mye flinkere til å bruke andre ord. Men akkuart når barnet slår/biter/klyper syns jeg et strengt nei var på en måte lettere å si fordi det er så kort og kosekvent, men jeg byttet ut alle de andre nei-ene med andre ord. (eller rettere sagt, prøver så godt jeg kan å bytte ut ordene).

 

Men har du et annet ord eller måte så del gjerne, jeg skjønner godt hva du mener egentlig så er åpen for forslag:)

[Anonym bruker]

Små barn er helt rå på å tolke ansiktsuttrykk, barnet vil derfor se hva du syns om at det biter+++. I tillegg til at du forklarer at man ikke kan gjøre slik og hvorfor. Jeg vet veldig godt at det er fort gjort å bruke "nei" og jeg sier ikke at jeg aldri gjør det. Skjer nok det ja. Når et barn slår eller biter, så skjer det så fort at man ofte bare buser ut med det uten helt å tenke seg om. Og man kan jo bruke "nei" noen ganger. Alt med måte, som det heter så fint. Tenker bare at hvis barnet ofte er i en slik situasjon, kan det bli veldig mye "nei" over tid. Og det er ikke bra.