Beskrive rier

[Håpefull<3 med tubospire;)]

Hei jenter:) her hører jeg visst til nå etter laaaang tid vekke fra nettet har jeg ikke vert så aktiv her inne, driver liitt mer aktivitet på babyverden:p men må jo prate litt her og:)

 

Jeg lurer på om det er noen flergangsfødende her som kan beskrive rier så godt de kan og hvordan dere kjenner når fødselen starter? har termin om 3 uker ca og gleder meg men vil helst føde nå jeg;p hehe,

 

tusen takk for svar på forhånd:)

[Gjest]

Jaa, det hadde vært flott om dere kunne beskrive hvordan rier kjennes ut som.. Er 38 uker på vei og gruer meg litt til fødselen kan man si, selv om jeg svært gjerne skulle blitt ferdig med det så jeg kunne fått møtt veslegutten

[Bromelia]

For meg var overgangen fra kynnere til rier var som en stigende kurve... Altså smertene ble bare værre og værre... Når det gjør så vondt at du ikke klarer å sitte eller ligge stille da er det rier... Jeg dro nok litt sent inn til sykehuset med min første.. kom inn med 8 cm åpning.

[Arw1 fikk juli-jente:-)]

Du kjenner med en gang det er rier, da er det vanskelig å puste og du klarer hvertfall ikke snakke. Hos meg husker jeg at jeg assosierte smertene med at kroppen stod i en presse og ble klemt sammen på alle kanter, forferdelig vondt å trekke pusten og sinnsykt vondt i korsryggen. Er der pustingen kommer inn, greier en å konsentrere seg om å puste inn nesen og ut munnen gjennom rien, hjelper det utrolig godt, hyperventilering gjør det bare verre. Så PUST jenter:-))

[Gjest]

og det strammer i hele magen?? mye smerter her nå, men magen strammer seg ikke... de kommer og går litt...

[Vektbaby, prinsesse 07 + spire]

Jeg opplevde riene som bølger som skylte over meg. Jeg kjente når det kom, så nådde de en topp for så å avta igjen.

 

Hvor smertefulle riene er kan være veldig forskjellig. Jeg fikk alltid forklart at dersom man har rier er man ikke i tvil for da har man skikkelige smerter. Jeg hadde ikke vonde rier før jeg hadde 7-8 cm åpning. For meg er det beste kjennetegnet at de kjennes som regelmessige bølger som kommer og går og som etterhvert øker i intensitet.

 

Lykke til! :-)

[....()....]

På meg føltes de som om jeg var en vaskeklut noen vrei alt de klarte. Sentrum for vridningen var nederst i magen, men det strålte vondt nedover begge lår også, som om senene i lårene skulle ryke når som helst.

 

Startet med streke menssmerter som kom regelmessig.

[Vektbaby, prinsesse 07 + spire]

Magen blir stram ja, hard. Det er sammentrekninger i magen. I pausene slipper musklene taket og magen føles normal og ut igjen.

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Hos meg startet riene som mensverk, men det varte bare et minutt eller så, og så kom det tilbake etter noen minutter. Etterhvert som riene tiltar er du ikke i tvil! Heldigvis er det pauser :-)

[FrøkenSprøken]

Jeg synes de første riene (modningsriene/den latente fasen) kjennes ut som sterke menssmerter, mens de skikkelige riene kjennes ut som muskelkrampe i livmora. (Samme som krampe i leggene, liksom. Bare MYE sterkere.)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jeg måtte stå på alle fire og puste meg gjennom riene helt fra starten, og for å si det sånn- jeg var ikke i tvil om hva det var, selvom jeg ikke hadde lest noe om det i forkant:p

 

Kort beskrevet kjentes det ut som om noen strammet eller vrei magen og ryggen min med en tang, en slags gjennomborende smerte fra mage til rygg og litt nedover som jeg aldri hadde vært i nærheten av å kjenne tidligere. MEN også en svært positiv smerte, når man har fokus på det nydelige resultatet:D

[Mamsebamsen]

 

For meg startet første fødsel med regelmessge kynnere. Det er bare magen som strammer seg, ikke vondt i det hele tatt. Etter en stund fikk jeg mensvondt under hver kynner, nederst i magen. Slik ble riene gradvis sterkere.

 

Etterhvert utvidet smerteområdet seg til også å inkludere toppen av magen og korsryggen. Tilslutt føltes riene som om noen sto inni magen min og skviset korsrygg og haleben med en militærstøvel, for full styrke. Men da var det nesten overstått.

 

Pressriene merket jeg ikke i det hele tatt. Det eneste jeg kjente mens barnet var på vei ut, var at det var dårlig plass der nede, for å si det mildt!

 

Pusting og avspenning gjør at det føles mye mindre vondt. Og heldigvis kjenner man ingenting i pausene mellom riene:-)

 

[Gjest]

godt med mange gode svar på denne tråden=) synes spesielt det der med at man ikke kjenner noe mellom riene var en stooooor glede å lese!!!

[August gull]

Jeg har født 2 barn uten smertelindring, og det er helt utrolig hvordan kroppen ordner fødselen selv! Enig med de over her som sier PUSTE! Det høres kanskje teit ut, men jeg føler iallfall at det hjelpte meg masse. Med 1. var jeg veldig bevisst på dette og pustet meg gjennom riene. Med 2. gikk det så fort, at jeg merket jeg glemte det litt.. Med meg så var det heller ikke smerter i pausene. Begge fødslene begynnte med menslignende murring. Det kom og gikk, og tok seg opp i styrke og ble til slutt regelmessig. Magen blir knallhard under en rie. Smerten er egentlig helt ubeskrivelig syns jeg.. men det er en stigning og en topp og så slipper den. Slik går det! Jeg tenkte kun på at det går over!! Og jammen er det sant det de sier, om at når du tror du ikke klarer mer, så er det snart over og skjønne babyen er ute :-)

Lykke til alle, en kjempeopplevelse :-)