Takk og pris for fellesbarnet!

[Anonym bruker]

Jeg leser her inne at veldig mange ikke hadde gått inn i rollen som stemor dersom de hadde visst hvor mye den fører med seg. Jeg kan bare henge meg på den. Ting gikk veldig fint til å begynne med, helt til biomor gikk fra konseptene og anmeldte mannen min til alle mulige instanser for vold mot datteren deres. Dette kun for å få omsorgen (den var delt før), og selvsagt alle de økonomiske godene som det fører med seg. Jeg vet at en del kvinner gjør det på denne måten (har sett en del i media om det i det siste), og har fått kjenne på kroppen hva det gjør med mannen, men spesielt med barnet som plutselig ikke får lov til å være hos far siden det ikke er avklart om det foreligger noen grunn til disse anklagene. Far slet noe vanvittig og oppi det hele var jeg gravid, med alt som det fører med seg. I et helt år varte helvetet med en mann som var i retten hver natt for å forsvare seg mot beskyldningene han hadde mot seg. Jeg har opplevd å ha barnevernet på hjemmebesøk og jeg har måttet vitne hos politiet for å få forholdet henlagt. Hele situasjonen var helt absurd. Jeg er en høyt utdannet kvinne, ressurssterk og klok, med en jobb som inneholder daglig kontakt med barn i alle aldre. Jeg hadde aldri drømt om at jeg skulle måtte oppleve noe slikt. Det var en enorm påkjenning siden jeg måtte "dra lasset" ganske alene gjennom hele året, både før og etter at babyen kom.

 

I retten endte opp med at biomor ikke ble hørt på anklagene og ble tvunget til å gå inn på avtalen omtrent som den var før hun satte i gang. Nå har jeg stedatteren her nesten halve tiden og det går som regel greit. Det som er vanskelig nå er å forholde seg til denne moren. Det hun gjorde har brent seg inn i meg, kanskje spesielt siden jeg var gravid og spesielt sårbar da. Jeg har problemer med å glemme, jeg gråter mye og er tidvis svært nedfor. Det er da jeg tenker på hvor godt det er å ha fellesbarnet som er mitt. Som jeg kan oppdra etter mine verdier og min overbevisning. For det er noe av det som er vanskeligst med å være stemor, det at en må stå på pinne for noens barn uten å få noe igjen for det og heller ikke ha noe særlig inflytelse over barnet.

 

Så alle damer som er inne på tanken om å anmelde barnefaren for egen vinnings skyld: Tenk dere om. Det går til syvende og sist kun ut over barnet.

[Anonym bruker]

Bra skrevet! Og viktig tema og belyse..

 

Har selv en tennårings stedatter som jeg de første årene gikk veldig bra overens med, men etter alt styret moren har stelt i stand føles det mest belastende å ha henne her. Desverre!!

 

Moren angriper faren, kommer med de styggeste beskyldninger etc.

 

Sjelden jeg bruker ordet hate om noen, men denne moren hater jeg virkelig, for alt hun har gjort mot oss..

 

Endte med at jeg fikk depresjoner etter forrige svangerskap :-(

 

Mitt råd til alle er hold dere langt unna partnere med særkulls, men mindre dere vet 200 % sikkert at forholde foreldrene mellom er bra.

 

NB! Jeg tror absolutt ikke at elle exkoner er slik som i våre tilfeller, men de som er slik ødelegger for alle andre :-(

[Bebis i April:)]

Uff, det var trist å lese det dere måtte gå i gjennom =/ Det er utrolig hva enkelte kan få seg til å gjøre mot eksen sin ja, de glemmer helt barnet - oppi alt dette.

 

Og dette syns jeg var utrolig godt beskrevet:

"Det er da jeg tenker på hvor godt det er å ha fellesbarnet som er mitt. Som jeg kan oppdra etter mine verdier og min overbevisning. For det er noe av det som er vanskeligst med å være stemor, det at en må stå på pinne for noens barn uten å få noe igjen for det og heller ikke ha noe særlig inflytelse over barnet. "

 

Det er akkurat sånn jeg føler det, uten selv å ha klart å sette ord på det.

 

[Anonym bruker]

Så godt det er å få forståelse... Jeg tror det er viktig å finne noe godt å holde fast ved, og jeg tenker at tiden går og om noen år trenger vi ikke ha noen verdens ting med biomor å gjøre. Da blir det endelig bare oss.. Stå på gode stemødre- dere gjør en formidabel jobb (i alle fall mange av dere....)

[Singelmamma og banden]

Det er en ting til oppi det her, og det er at de som gjør slikt (henviser til Hi's biomor), de ødelegger for de som virkelig lever i et slikt helvete og ikke blir trodd, fordi de sikkert bare er ute etter å sverte far....

[Anonym bruker]

Ja, jeg har tenkt på alle de ressursene som blir lagt ned på falske anklager både hos politiet og barnevernet. Jeg tenker på alle de som VIRKELIG trenger denne hjelpen. Som far så har man ingen mulighet å forsvare seg mot slike beskyldninger og det får ingen konsekvenser for mor å anmelde far på falskt grunnlag. Mannen min har anmelst mor for falsk anmeldelse, men den ble henlagt med det samme politiet mottok den. Ingen vitner, ingenting ble innkalt. For et møkkasystem. Stakkars menn. Og stakkars barn som har en mor som er så egoistisk og så til de grader umoralsk.