Hva kan vi gjøre (

[Piipii]

Lillemann på snart 2,5 år hart plutselig begynt å tulle ang dette med søvn.

Han er vanskelig å legge, våker på natten og våkner tidlig på morningen.

Vi legger han ca 19.30 hver dag, og da våkner han gjerne mellom 01-03 etter en hard kamp med masse skriking sovner han igjen etter ca 1 time. Men så våkner han mellom 5.30 og 6.00 og da er det umulig å få han til å sovne igjen.

Her for noen dager siden tenkte jeg kanskje at han var litt redd, så jeg begynte å la døren hans stå oppe når jeg la han, og dette har fungert litt bedre når det gjelder legging ( men fortsatt skrik og skrål når han har lagt seg) I natt når han våknet ville han heller ikke legge seg ned igjen, og han har 100 unnskyldninger til hvorfor ikke. Han er tørst, har vondt i foten, munnen, øyet, øret osv.

Begynner å bli veldig sliten av å ha det sånn, så lurer på hva jeg skal gjøre.

Blir nesten tullette av å tenke så mye på det, og det går utover hverdagen både for liten og for stor.

* Legger jeg han forsent.

* Burde han fortsette med å sove litt på dagen.

* kan han være litt redd eller er det bare en greie han har fått for seg.

Dette er tanker og ting jeg tenker på hele dagen, så nå må jeg bare få luftet det litt.

Så håper det er noen som kan komme med en hemmelig oppskrift hehe

[Gjest]

Siden vi ikke vet hva som er årsaken vi heller foreslår jeg følende;

Nattlys, kompis (bamse han "stoler på"), tilbud om å ha døren på gløtt og komme til dere på eget initiativ.

Disse tre tingene fungerte veldig godt på vår eldste når hun begynte å rote i omtrent samme alder.

Det ble noen netter hvor hun kom tassende inn og sov hos oss, før hun var tilbake til å sove hele natten. Dog med noen unntak. Nå er hun snart 3,5 og ordningen fungerer veldig godt fremdeles. Men nå er hun en veldig selvgående liten jente som fikser det meste selv, og hun hadde vel egentlig mer behov for frihet og kontroll over egen situasjon i tilegg til mer nærhet til oss for en periode. For hun er jo samtidig veldig liten sel vom hun er blitt veldig stor...

 

Altså; ting som gir trygghet, mer styring selv, mer nærhet. Om ingen av disse tingene funker så kanskje dere i alle fall kan komme nærmere en løsning?!

[Piipii]

Takk for tips. Skal prøve det litt fremover, for er enig med deg der. Han har bamsen og smokken sin som han er veldig avhenning av. Men skal prøve litt dette med lys og døren oppe:)

 

[Gjest]

Og den opplæringen på "bare gå inn til mamma og pappa om natten" er gull verdt for trøtte foreldre;) . Det har spart meg mange turer inn på jentungens rom:p Hihi

[Piipii]

Tviler på at han kommer til å komme inn til oss, han går aldri ut av sengen sin. Sitter bare der å roper hehe.

Lurer på om jeg skal slutte med alt dette vannstyret ihvertfall, begynner å lure på om det er litt derfor han våkner også.

Så nå tror jeg jeg skla prøve følgende.

*Legge han tidligere

*Ha døren litt på gløtt og avt la han ha en nattlampe på

*Slutte å gi han vann, blåse alle stder han har vondt når han våkner på natten.

Så får vi se om det kan ha noe virkning:)

[erteposen + 4]

Les litt på sovekarin.no. Jeg fikk en del ahaa opplevelser da jeg leste siden, for en glemmer jo litt hva en gjør. Umiddelbart så tenkte jeg at du legger han for sent.

[Libido-]

Sånn har det vært her i små perioder også. Men vi fant fort ut at kamp om natta gjorde alt mye værre. Mindre søvn, dårlig humør osv.

Så vi gikk bare å hentet han inn til oss de nettene han våknet og skrek.

Det løste som regel alltid situasjonen.

Han legger seg likevel fint i sin egen seng på kvelden, og har det ikke for vane å våkne midt på natta for å flytte over til oss.

Mange er skeptiske til å legge ungene i egen seng, men om du vil prøve det, så skal du vite at det fungerte veldig fint her =)

[Libido-]

Gutten vår går heller ikke ut av senga si på natta.. sitter å roper eller gråter..

[Piipii]

Problemet hans er at tar vi han inn til oss, ligger han bare å turner rundt og leker osv. Så vil helst slippe det.